Glitter, glans og glede – et tiår i riktig retning

Det siste tiåret har LHBT-bevegelsen bidratt til store endringer. Hvor det kommende tiåret fører hen, er opp til oss.

Tekst: Elise Marstein, redaktør i Under Dusken

Vi har nylig vitnet et tiårsskifte, og jeg er i den anledning fylt med en sterk framtidsoptimisme, til tross for det elendige nyhetssbildet vi har blitt kjent med de siste ukene. I denne første utgaven av Under Dusken dette tiåret møter vi blant annet tre unge skeive og deres forhold til kristendommen. Jeg vil i den anledning benytte muligheten til å oppsummere LHBTs utvikling i Norge.

LHBT-bevegelsen har blitt stor. Det har ført til diskursendringer, og vi er i større grad oppmerksomme på bruken av hun, hen eller han i tekst og tale. Representasjon har blitt en stor del av den unge generasjonens ryggmargsrefleks. Man fører et krav om at alle skal bli representert. «Alt er love» lærte vi da vi ble kjent med Even og Isak i det verdensomspennende tv-fenomenet Skam. Man skal få lov til å være seg selv, var holdningen som briljerte idet det forrige tiåret forsvant bak fyrverkeri og nyttårskyss.

LES OGSÅ: Slik er det å være kristen og skeiv.

Det skal likevel ikke feies under teppet at veien hit har vært lang. Mange har ofret mye og det er absolutt ingen selvfølge at vi er der vi er i dag. Vi skal ikke mer enn tre år tilbake på tidslinjen før skeive fikk retten til å gifte seg kirkelig. Det er enda mange som ikke vil vie LHBT-par, og vi har blitt kjent med at enkelte trossamfunn tilbyr homoterapi til sine skeive medlemmer. Likevel er det viktig å huske på at slie praksir heldigvis utføres av et mindretall i det norske samfunnet.

I kjølvannet av tiårsskiftet svever tidsånden over oss. Det minner meg på at de ti årene vi har foran oss er det akkurat vi studenter som skal fylle. Da er det omsider vi som sitter i førersetet. Vi skal påvirke og vi skal bestemme. Når det har skjedd så mye på ti år, hvor er vi da i 2030?