God psykisk helse er ikke frivillighetens ansvar
Å gi penger til studentfrivilligheten er ikke det samme som å unngå at studenter trenger hjelp til å takle hverdagen.
Tekst: Therese Fjorden Lysheim, nestleder i Under Dusken
I denne utgaven av Under Dusken kan du lese om «Anna», som ikke fikk psykisk helsehjelp hos Sit fordi hun var for syk. Velferdsansvarlig Øivind Gitmark i Velferdstinget mener at mye er gjort for studenters psykiske helse dersom man føler seg inkludert, og at det bør finnes tilbud som alle kan dra nytte av. Han vil at Sit skal investere penger i såkalte forebyggende tiltak, som for eksempel studentfrivillighet og linjeforeninger.
Les saken her: Høy terskel på lavterskeltilbud for psykisk helse hos Sit.
Tanken er god, men studentfrivillighet i seg selv er ikke et forebyggende tiltak som hindrer studenter fra å oppleve utfordringer med sin psykiske helse. Et frivillig verv kan potensielt gi mestringsfølelse, tilhørighet og til og med gode vennskap, men det kan også være utfordrende å balansere ulike verv med alt annet studietida fører med seg.
Det er ikke slik at alle studenter engasjerer seg i linjeforeninger og andre frivillige verv. For noen er studieløpet så krevende at man har nok med det. Disse vil ikke nødvendigvis dra nytte av at Sit investerer mer penger i miljøer de ikke er aktive i. Livsmestringskurs er et alternativt tilbud som alle kan benytte seg av, men deltagelse på kurs gir sannsynligvis ikke en følelse av inklusjon og tilhørighet.
Ifølge Gitmark bør Sit gi et tilbud til alle studenter. Hverken Sit eller Velferdstinget har mulighet til å tilfredsstille alle de ulike behovene som melder seg i den store studentmassen vi er så heldige å ha. Sit tilbyr samtaleterapi «ved lettere psykiske plager». Behandlingen er «lavterskel», men man må likevel oppfylle en rekke krav for å få behandling hos dem.
Det er heldigvis ikke alle som trenger hjelp, men det bør absolutt prioriteres at de som trenger hjelp faktisk får det. De som ikke får hjelp, slik som «Anna», er ikke nødvendigvis studenter som ikke har deltatt i studentfrivilligheten. Gi gjerne mer penger til en frivillighet som blomstrer, men ikke anta at engasjerte studenter har god psykisk helse kun fordi de er frivillige.
