Hva skjer med koronastudentene?

Lea Lauvland Longva redaktør i under dusken

Publisert mandag 22. august 2022 - 10:36 Sist oppdatert onsdag 28. september 2022 - 01:08

For første gang på to år får de nye studentene den velkomsten de fortjener; de får omgås uten munnbind, hurtigtester og karantene. Ikke minst får de en studiestart uten digitale forelesninger, Zoom og Teams.

Men det betyr ikke at alt er bra igjen. De som startet på studiet i løpet av pandemien, kan ikke bli glemt. De har såvidt hatt fadderuker, nesten bare digitale forelesninger og få muligheter for å bygge nettverk.

Jeg har knapt vært i en eneste forelesning siden jeg begynte på NTNU for to år siden, og jeg har hatt én fysisk eksamen. Mange koronastudenter har ikke lært seg å være student, og det handler ikke om at de siste par kullene med studenter er late eller dårligere fordi de ikke får det til.

Koronastudentene burde ikke bli etterlatt; de må følges opp. Både når det gjelder det å være student og hvordan de har det psykisk. Overgangen til fysisk eksamen med karakter, når alt man er vant med er hjemmeeksamen med godkjent/ikke godkjent, kan være tøff. Her har NTNU sviktet i å følge dem opp.

Under pandemien har det blitt skapt en studiekultur som er vanskelig å avvenne seg i et liv etter gjenåpning. Det er ikke lett å gå i forelesning når man ikke kjenner noen og bare har erfaring fra digital undervisning. Universitetet må ta hensyn til at det tar tid å venne seg til en pandemifri hverdag. De må prioritere å bruke midler på sosial læring, som seminarer og gruppearbeid med tilfeldige grupper. NTNU burde legge opp til at en god studiekultur kommer etter pandemien og ikke forvente at alle studenter klarer å finne det selv.

I tillegg må vi ikke undervurdere hvor mye psykisk helse påvirker mestring av studiehverdagen. Koronautgaven av Shot, Helt ærlig, viste at halvparten av studentene som svarte hadde alvorlig psykiske plager og 44 prosent savnet ofte eller svært ofte noen å være sammen med. Undersøkelsen ble utført våren 2021.

Disse resultatene belyser hvor kritisk det er at vi setter av mer penger og ressurser til psykisk helse for studenter. Å åpne samfunnet er ikke nok når studentene blir etterlatt med dårligere psykisk helse og lite nettverk. Å sette inn støtet for å styrke tilbudet er helt nødvendig i tiden framover.