Studentene taper på masseproduksjon
LEDER: 65 prosent av framtidens jobber har ikke blitt oppfunnet. Det beste høyere utdanning kan gjøre er å sette kreativitet og evnen til praktisk tenkning over pugging og testing.
Tekst: Jenny Westrum-Rein, redaktør i Under Dusken
For første gang har halvparten av førsteårselevene ved videregående skole begynt på en yrkesfaglig utdanning. Fagarbeiderne får ei utdanning som retter seg direkte mot det arbeidslivet de skal ut i. Disse elevene får det både andre elever, pedagoger og foreldre etterspør i norsk skole: En mer praksisrettet skolehverdag preget av nærhet til arbeidslivet.
Nylig fylte NTNUs entreprenørskole 15 år. Den tverrfaglige mastergraden er kjent for sin praktiske tilnærming til utdanning, hvor studentene kastes hodestups ut i en gründerhverdag. Studentene som går ut fra entreprenørskolen er spesielt attraktive i arbeidslivet, nettopp på grunn av sin erfaring, evne til problemløsning og kreativitet. Entreprenør skolen har flere ganger måttet kjempe for sin måte å drive universitetsutdanning på, men resultatene taler for seg selv. Heller ikke en universitetsutdanning trenger å være basert på den tradisjonelle forelesning- og eksamens-modellen.
Det er ingen som er imot at flere tar høyere utdanning, men vi kan dra fordel av å endre måten akademia er lagt opp på. Studentene etterlyser mer samarbeid og praktisk undervisning i mindre grupper. Samtidig slår arbeidsgiverne alarm, og ønsker seg arbeidstakere med mer mangfoldig kompetanse og erfaring.
Mange studenter stiller spørsmål ved hva av universitetsutdanning en de egentlig vil få bruk for i sin framtidige jobb. Fåtallet av utdanninger har praksis som en del av utdanningsløpet. Studentene går i forelesning, leser til eksamen og rulles ut på samlebånd med en bachelorgrad i teori. Høyere utdanning driver masseproduksjon. Det tjener verken studentene eller arbeidslivet på
