Kommentar:

Samfundets styre dominerer under ledervalg – det er et problem

På ledervalget tirsdag 1. mars ble ett av tre spørsmål stilt av sittende eller tidligere medlemmer av Samfundets styre.

Publisert Sist oppdatert

Studentersamfundets ledervalg var i år, som alltid, en interessant øvelse i ytterst lokalt demokrati. For de som ikke er kjent med hva ledervalget egentlig er, som ut ifra valgoppslutningen trolig gjelder de fleste som leser dette, så er det når rundt 300 av Samfundets 16 100 medlemmer tar turen til Storsalen for å utnevne neste års samfundetleder. Noe skremmende er at dette nok også er det studentvalget i Trondheim som skaper størst engasjement.

Dette engasjementet er dog forbeholdt den lille tiendedelen av medlemsmassen med verv på Samfundet. Det er gjerne de samme, interne, fjesene som går igjen på valgene og fort også de samme spørsmålene. Hva tenker du om Samfundets rolle som debattaktør, hvilken gjeng ville du lagt ned om du måtte, hvilke tanker har du rundt leders rolle som eksternrepresentant og lignende spørsmål er nok ikke bare ofte uinteressante for vanlige medlemmer, men tidvis også uforståelige.

Dette er ikke videre hjulpet av at foreningen for tidligere styremedlemmer, Hammarlauget, og det sittende styret dominerer talerlista. Under årets valg ble 7 av 21 spørsmål i første runde stilt av personer derfra. I andre runde var det 5 av 15. Jeg har forståelse for at de som har sittet nærmest jobben kandidatene blir intervjuet for har et ønske om å stille sine spørsmål. Det er også fint å få noen spissede problematiseringer fra de som har best innsikt i hva rollen faktisk innebærer. Men når en tredjedel av tiltenkt taletid blir tatt opp av en gruppe på rundt 20 mennesker så må man begynne å kjenne sin besøkelsestid.

Jeg tror også at dette bidrar til å sende feil signaler til de som møter opp. Jeg snakket med en venn under valget som hadde lyst til å stille et spørsmål, men som ikke følte at han hadde noe på talerstolen å gjøre. Når en person som er forholdsvis ny på Samfundet ikke føler seg komfortabel med å gå på Norges selverklært frieste talerstol, da har man bommet flere steder. Men det er kanskje ikke så rart å føle at talerstolen er forbeholdt andre når en liten gruppe som sitter fremst og i midten hele tiden hopper opp på den.

Kompisen min fikk stilt sitt spørsmål i andre utspørring, men jeg mistenker at det var mange andre i salen med en lignende opplevelse som gikk derfra med ting de fortsatt lurte på. Jeg tror aldri Samfundets ledervalg vil ha noen enorm oppslutning blant medlemmene. For de aller fleste er medlemskapet et rabattkort på drikke og billetter, og det er helt greit. Mange interne har det nok også helt fint med å sysle med sitt i gjengen uten å noen gang bry seg særlig om husets politikk. Men om man faktisk ønsker at medlemmer i større grad skal engasjere seg og delta under valg, så kan en grei start være å gi plass til den deltagelsen.

Under Dusken informerer om at Magnus Thorslund er ansatt ved Studentersamfundet.