BANNLYST I USA:
– Mitt mål var å bygge broer, ikke å brenne dem
En tegneserie om å vokse opp, finne seg selv og være ikke-binær. USAs mest bannlyste bok finnes nå på norsk.
En spent gruppe mennesker sitter samlet på Trondheim folkebibliotek etter stengetid. På et stort lerret blir Maia Kobabes ansikt synlig. Forfatteren av Genderqueer. En selvbiografi. sitter foran en bokhylle og ønsker oss god morgen. Klokken er seks om ettermiddagen.
Å tegne identitet
Sammen med forelegger Bård Nannestad og oversetter Sonja Dalseth har Kobabe koblet seg på Zoom for å snakke om boken og dens oversettelse til norsk.
– For meg begynte boken som et enkelt middel for å forklare tankene og følelsene mine rundt kjønn, forteller Kobabe.
Genderqueer. En selvbiografi. skildrer en oppvekst hvor det å stille spørsmål rundt egen kjønnsidentitet stod sentralt.
– Det var veldig viktig for meg at omslaget ikke viste en klar maskulin eller feminin side, et slags før og etter. Jeg har nemlig alltid vært ikke-binær. Det eneste før og etter jeg har opplevd, er før og etter jeg hadde ordene til å beskrive det, sier Kobabe.
Behov for norsk oversettelse
Bård Nannestad ved Måltrost forlag forteller at han først ble oppmerksom på den engelske boken etter at hans sønn kom ut som aseksuell.
– Min kone og jeg hadde behov for
kunnskap. Fagforklaringene dekket kun
en del av bildet, og i søken etter mer informasjon, kom jeg over Maias bok.
Her ble frøet om en norsk oversettelse sådd. Nannestad fikk fort med seg Sonja Dalseth på laget.
– Jeg møtte Bård til det jeg trodde var en helt vanlig kaffe, forteller Dalseth og smiler.
Hun forteller at hun brenner for skeiv litteratur, og at idéen om å oversette Kobabes roman derfor engasjerte veldig. De mener begge at dette er en bok som den norske befolkningen trenger å lese.
– De aller fleste kjenner noen som er skeive, men det er ikke så mye norsk informasjon rundt det å være ikkebinær eller aseksuell, sier Nannestad.
Han tror at mange nordmenn trekker seg unna det de ikke forstår.
– Det er veldig menneskelig. For
mange er det ingen vond vilje bak det,
men de er rett og slett redde for å trå feil.
Et bannlyst verk
Men boken har blitt fjernet fra flere
skoler i USA grunnet referanser
til sex og LHBT+-innhold. Ifølge
organisasjonen PEN America er
tegneserien USAs mest bannlyste bok.
– For meg var boken en måte å knytte meg til andre på, et slags forklaringsverktøy. Mitt mål var alltid å bygge broer, ikke å brenne dem, sier Kobabe.
Når det gjelder grunnlaget for bannlysningen, har forfatteren flere teorier.
– Høyresiden i USA liker å demonisere. I senere år har de dessverre rettet hatet sitt mot transpersoner og deres rettigheter.
Boken beskriver også en trygg og nennsom opplevelse av det å være skeiv.
– Det at boken er så bekreftende og lykkelig, gjør kanskje at motstandere blir mer sinte.
Kobabe mistenker også at bokens sjanger spiller med på bannlysningene. Siden tegneserier er fulle av visuelle blikkfang som kan tas ut av kontekst, deles på sosiale medier og lettere gå viralt, blir de ifølge forfatteren mer sårbare overfor kritikk.
I tillegg slår boken modne, seriøse tema sammen med enkle illustrasjoner.
– Tegneserien visker ut skiller, både mellom kjønnene og mellom det
voksne og det barnlige.
Å oversette noe som ikke
eksisterer
Alle tre forteller om utfordringene som har fulgt med oversettelsesarbeidet.
– Pronomenene mine passer veldig godt til det engelske språket, noe som alltid fører til utfordringer i møte med oversettelse, sier Kobabe og ler.
Forfatteren benytter spivakpronomene e/em/eir, et sett kjønnsnøytrale
engelske pronomen som først opptrådte
i en bok av matematikeren Michael
Spivak.
– Det viktigste med oversettelsen er at den er brukbar og nyttig. Jeg vil heller at boken skal ha en funksjon på norsk enn at alt oversettes direkte, forteller Kobabe.
Dalseth og Nannestad valgte å skape en særegen norsk ekvivalent til spivakpronomene som de tror kan la seg integrere i det norske språket.
– Vi vil gjerne ha tilbakemelding fra leserne på om oversettelsen vi har landet på funker i dagligtalen, utdyper Dalseth.
I løpet av oversettelsesprosessen pratet de med flere eksperter innen kjønn og lingvistikk.
– Vi ville være mest mulig tro mot Maias stemme og legge oss så tett på originalen som overhodet mulig, forteller Nannestad.
Dalseth sier seg enig og understreker at de gjennom prosessen har hatt et sterkt ønske om at boken skal være av høy kvalitet.
– Målet med å oversette boken var
jo å gjøre den tilgjengelig for enda
flere, spesielt for flere unge. Vi ville
fange den universelle, eksistensielle
identitetsreisen som tegneserien tar
leseren med på, sier hun.
Oversettelsen ut i verden
Den norske utgaven av boken kom på markedet i juni 2023. Nannestad og Dalseth har opplevd mottakelsen som formidabel.
– Vi har vært nødt til å klype oss litt i armen. I dag er man avhengig av presse og bokhandel for å få bøker frem i lyset, så vi er takknemlige for de store oppslagene vi har fått, sier Nannestad.
