– Liker å danse og synge, men suger til det?

Snøen har lagt seg i et tjukt lag og klokken er kvart på syv. Du fomler deg fram i halvmørket på Dora og ser spørrende inn i en betongbygnings åpne dør. En barsk vekter bekrefter at dette er inngangen. Han sier ingenting om Naborevyen, men kanskje er det ikke så mye mer som skjer på Dora en fredagskveld. Du setter deg ned mens du lurer veldig på hvor lavterskel en revy med tittelen: En lavterskel revy kommer til å være.

Linjeforeningene Timini og Spanskrøret er de som står bak revyen som i år har revy som tema. Den røde tråden skapes av Hallvard Seim Grøvlen og Ingeborg Enes Kjevik som spiller to overentusiastiske studenter som vil prøve seg i revyens ulike grupper. Informasjon om brannsikkerhet og toalettplassering er vevd inn i kveldens første sketsj: praktisk og kreativt. Etter dette blir det god stemning med et musikalsk nummer satt til «Someone in the crowd» fra La la land.

Den første akten preges av en god del latter, artige kostymer og bra musikkvalg. Et høydepunkt er sketsjen «Blackboard» som handler om at Blackboard krasjer rett før en innlevering (dessverre et svært relaterbart tema). Her harmoniserer korister kledd i hvite hatter mens Mathilde Elvegård ser fortvilet på pcen sin. Det er formidable prestasjoner fra alle på scenen. Å høre ordet «helvete» flerstemt er en opplevelse jeg unner alle.

Første akt avsluttes hos dansegruppa. Ida Hein leder nummeret med god mimikk og stødig sangstemme. Til melodien av «Greased Lightnin´» minnes vi på at dette er en lavterskel revy, mens våre to entusiastiske studenter humoristisk snubler seg gjennom koreografi. Her får også journalisten selv en liten shout out og jeg er ikke immun mot litt smisking.

Ellers imponerer bandet med filmmusikk fra blant annet Flukten fra hønsegården. Publikum får gleden av å høre alt fra kazoo til fløytespill. De deltar også med ansiktsuttrykk og flere dukker til og med opp på scenen: Snakk om multitalent.

Lydbildet er ikke helt optimalt da sangerne gjentatte ganger blir overdøvet av instrumentene. Vi reddes med at vi kan lese teksten prosjektert over skuespillerne. På et tidspunkt proklamerer skjermen: «Jeg blir ikke betalt nok for å tekste det her».

Baren er åpen, sier både programmet og skuespillerne og ja, det merker vi også. Noen har fått i seg et par øl i pausen og hoier seg hese i løpet av andre akt. Den repetitive ropingen av «Slay queen» gir et absurd, men familiært preg. Det er tydelig at publikum har kjentfolk på scenen og koser seg veldig.

Sketsjene i andre akt er ikke like storslagne som i første, men titlene lurer fram et smil. Kveldens nest siste sketsj heter «Denne Sketsjen Suger» og ja den suger litt, men det gjør vampyren i den også. De kontinuerlige små metakommentarene fører til at alle er nødt til å dra på smilebåndet.

«Bli Skuespiller» er kveldens siste innslag. Her leverer Martin Fritzvold Hatlem sine replikker med stor karisma. Framføringen er strålende og vi får en avslutning på den røde tråden. Hovedpersonene har prøvd seg i utallige grupper, men ikke passet inn noe sted før nå: – Liker å danse og synge, men suger til det? Bli skuespiller!

Hele revyen oser av sjarm. Alt fra sure toner til litt glemt tekst reddes inn av den selvbevisste tonen. Dette er en lavterskel revy som er klar over sin egen status. Her går du ut med et smil om munnen og en god opplevelse i lomma.

LES OGSÅ: Psykologirevyen 2023 er solid. Mest på grunn av gode skuespillere.