– Vi har ikke hørt om den før nå, og vi har studert her i snart tre år

Hva gjør man når man opplever noe ugreit som student? Å ringe hjem til mor og far eller snakke med en god venn er alltid gode løsninger. Alternativt kan man bruke NTNUs varslingsportal Si fra. Ifølge en undersøkelse fra 2022 med 1296 deltagende NTNU-studenter, var det riktignok 76 prosent som ikke kjente til systemet.

I kjølvannet av Metoo

Si fra-portalen ble introdusert i 2018. Systemet er en samleside hvor man kan si fra om alt fra for varme kontorer til seksuell trakassering.

– Det eksisterende Si fra-systemet kom i kjølvannet av Metoo, hvor målet var at det skulle være lettere å varsle, og samtidig varsle anonymt, forteller juridisk rådgiver Even Larsen ved NTNUs HR-avdeling.

Systemet ligger enkelt tilgjengelig på nettsidene deres og er delt inn i fem underkategorier: «Kritikkverdige forhold», «Informasjonssikkerhet og personvern», «Utdanning og læringsmiljø», «Helse, miljø og sikkerhet» og «Bygg og rom». Førstnevnte, «Kritikkverdige forhold», omfatter forhold som bryter med rettsregler og skriftlige etiske retningslinjer, samt etiske normer med bred oppslutning i samfunnet.

LES OGSÅ: Samfundet på Unescos verdensarvliste

Sakene behandles i henhold til NTNUs rutiner, som er noe ulikt avhengig av hvilken kategori de blir meldt inn til. Eksempelvis har kategorien «Kritikkverdige forhold» strengere krav.

Et av kravene er at varslene først sendes til revisjonsfirmaet PWC. Her gjøres det en vurdering om varslingen kan knyttes til arbeidsmiljøloven eller universitets- og høyskoleloven.

– Det ble ordnet etter at vi gjorde en revisjon som gjorde det mulig å varsle anonymt, sier Larsen.

Det tar noen dager fra varselet blir behandlet hos PWC til det havner tilbake hos NTNU. Dersom det angår studenter sendes det til det aktuelle fakultetets varslingsmottak. Saksbehandlingstid varierer basert på varselets omfang.

– Noen ganger er to samtaler med den som varsler nok for å undersøke saken. Andre ganger krever det samtaler med andre i tillegg, for eksempel vitner. Den som det blir varslet mot har også rett til å gjøre seg kjent med anklagene og forsvare seg mot disse.

NTNUs plikter

Under Dusken har fått tilgang på statistikk om systemet. I 2023 var det totalt 80 registrerte varsler. 39 av disse er fra ansatte, 34 fra studenter og 7 er kategorisert som ubestemte. Ifølge Larsen handler varslene fra studentene ofte om misnøye knyttet til forelesere. I tillegg får de varsler om hendelser som har skjedd under private arrangementer:

– NTNU har ikke ansvar for hendelser som har oppstått på private arrangementer, altså noe utenfor campus og ikke i forbindelse med arrangementer i regi av NTNU.

Si fra-portalen gjelder innenfor NTNUs områder, samt det som kan påvirke læringsmiljøet. Dette gjør at de fortsatt er pliktige til å undersøke varselet og fatte tiltak, uten å nødvendigvis ta stilling til nøyaktig hva som har skjedd og ikke skjedd.

– NTNU kan derfor i noen tilfeller gjøre tiltak for en student for å bedre læringsmiljøet, selv om hendelsen stammer fra en privat setting, forteller Larsen.

I likhet med at NTNU er pliktig overfor ansatte gjennom arbeidsmiljøloven, er de pliktig overfor studenter gjennom universitets- og høyskoleloven. Særlig i lovens kapittel fire om studentenes rettigheter og plikter, som blant annet handler om å sørge for et godt læringsmiljø.

LES OGSÅ:  Slik kjemper de mot ulykkesstatistikken i Nidelva

– Risiko for å bli misbrukt

Vi spurte studenter ved ulike campuser i Trondheim om de hadde kjennskap til Si fra-portalen. Det overveldende svaret var «nei». Filosofistudent Robin Søraker og pedagogikkstudent Christian Dehnes forteller at de ikke visste om systemet fra før, men antok at det fantes et tilbud.

Søraker forteller at han selv har opplevd noe han ville varsle fra om, men at han ikke visste hvor han skulle henvise seg.

– Hadde man visst eksakt hvor man skulle ha henvendt seg, ville jo terskelen vært lavere for å melde ifra om noe. 

De mener videre at de synes NTNU bør fremme portalen mer, da det kan bidra til et bedre læringsmiljø blant stud­entene.

– Gjennom å vite hva man gjør feil, vil man forbedre seg. Vite hva som er prob­lematisk, istedenfor å sette føringer og policy om hvordan ting burde være uten å ta temperaturen først, forteller de.

Medievitenskapstudentene Sunniva Ingersdatter Raastad og Martyna Zurawka kan heller ikke huske å ha fått inf­ ormasjon om portalen.

– Vi har ikke hørt om den før nå, og vi har studert her i snart tre år.

Videre forteller medievitenskapstudentene at de kunne tenkt seg å få mer informasjon om portalen, men at det likevel finnes baksider ved å fremme den for mye:

– Det er alltid en risiko for at sånne plattformer blir misbrukt, enten ved at folk oppgir falsk informasjon, eller at den blir brukt til noe den ikke er ment til, forteller Raastad.

Hun fortsetter:

– Det kan gjøre at viktig informasjon drukner. Skal man finne den viktige informasjonen, må man svømme gjennom uviktige ting først.

De mener likevel at risikoen er verdt å ta hvis flere får kjennskap til systemet.

LES OGSÅ:  NTNU kvitter seg med studentenes sykler

Studenter tar ikke til seg informasjon

De tre kompisene Gaute Øymo Mælen, Gisle Tranås og Marcus Nikolai Sanne er blant få som har kjennskap til systemet. De tar en bachelor i ingeniørfag, havbruk ved NTNU.

– Vi har hørt om den ja, men det har ikke vært nødvendig for noen av oss å bruke den selv, forteller de.

De tror grunnen til at ikke mange vet om plattformen kan være at det finnes for lite informasjon om den, eller at stu­dentene rett og slett er for dårlige til å ta til seg informasjon fra NTNU.

– Vi tror også at det kan bli litt mye dersom de reklamerer om det for mye, at det blir et slags press om å si fra, fortsetter de. 

Til slutt sier kompisene at de heller drar til referansegrupper når det kom­ mer til fag, men at de hadde klart å finne frem til Si fra-portalen på egen hånd dersom noe mer alvorlig skulle oppstå.

Ikke overrasket

Birgitte Lauvstad og Sissel Kjøl er studieveiledere ved lærerutdanningen på NTNU. Som ansatte kan de fortelle at de har fått mye informasjon om Si fra-portalen, og er godt kjent med at den finnes.

De er ikke overrasket over at portalen ikke er så godt kjent blant studentene.

– Det finnes mange plasser hvor man kan varsle om noe som ikke er greit, og vi informerer om de ulike plattformene på starten av hvert skoleår, forteller de.

De mener selv at de kan bli bedre på å informere om Si fra-portalen, og at det kan være en veldig god plattform for studenter som ikke vet hvor de kan henvende seg angående forskjellige ting.

LES OGSÅ:  Nå er vinneren av årets inkluderingspris kåret

Ikke bra nok

I en e-post til Under Dusken kommenterer prorektor for utdanning Marit Reitan ved NTNU de lave tallene fra spørreundersøkelsen:

– Dersom det er slik at et stort antall studenter fortsatt ikke kjenner til Si fra portalen, så er ikke det bra nok.

Samtidig presiserer hun at de har fulgt opp tallene fra 2022. Blant annet ved å informere og reklamere for portalen til studentenes tillitsvalgte hvert semester. I tillegg foregår det en revidering av portalen, både for å gjøre den mer brukervennlig og finne nye måter å nå studentene på.

Larsen forteller at de planlegger å lettere forklare hva som regnes som et varsel, og hva som bare er å si fra om noe ugreit.

– I noen tilfeller kan det være krevende å skille mellom hva som er et varsel og ikke, men utgangspunktet er at ytringer som inneholder påstander eller anklager om mulig kritikkverdige forhold, anses som varsler.

Samtidig opplyser Larsen at:

– Vi har lagt oss på en linje hvor det skal være lett å si fra, uten at studenten nødvendigvis må ta stilling til om det man ønsker å si fra om er et varsel eller ikke. Det viktigste er at man sier ifra.

Et hav av muligheter

På spørreundersøkelsen fra 2022 henvises det også til andre plattformer man kan varsle om kritikkverdige forhold på. Dette kan også være en grunn til at det er få studenter som bruker Si fra-portalen.

I undersøkelsen svarer 19 prosent av studentene at de høyst sannsynlig ville henvendt seg til studentveiledere ved NTNU, etterfulgt av studenttillitsvalgte med 15 prosent.

Som student ved NTNU har man også mulighet til å henvise seg til linjeforeningen sin, ansatte ved studieprog­ rammet og Sit.

Om man ønsker kan man ta kontakt med studentombudet, som er en uavhengig, nøytral og konfidensiell bis­ tandsperson for studenter. Studenter har også tilbud som studentprestene og studenthumanistene for studenter som trenger å snakke med noen.

LES OGSÅ:  Studenter kritiserer Sits spisesteder: – Alt for dyrt