Førsteårsstudentene dropper ut i hopetall

Nesten 2000 NTNU-studenter dropper ut i løpet av sitt første semester. Tidligere utdroppere mener det er mange grunner til det.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge prorektor for utdanning Marit Reitan ved NTNU var det 1960 førsteårsstudenter som trakk seg fra studiene sine mellom semesterstart og oppmeldingsfristen 15. september. I tillegg ble 1002 førsteårsstudenter trukket automatisk fordi de ikke hadde betalt semesteravgift.

– Dette tallet er ganske stabilt fra år til år, sier Reitan.

FRAFALL: Ifølge Marit Reitan er antallet studenter som dropper ut jevnt fra år til år.

NTNU fører ingen utvidet statistikk over studenter som faller fra sitt første semester. Ifølge Reitan er det fordi det kan være mange og sammensatte grunner til at studentene avslutter studiene sine.

– Noen finner ut at de ikke vil studere likevel, mens andre ønsker heller å være i arbeidslivet før de eventuelt begynner å studere. Andre finner ut at det studiet de begynte på ikke var noe for dem, og søker kanskje på et annet studium senere, sier Reitan.

Utdanning som identitet

Tidligere student Martine Louise Skulstad er enig i at det kan være mange grunner til at man ønsker å avslutte studiene sine. Hun har selv valgt å avslutte påbegynte studier to ganger, og forteller at det å droppe ut ofte handler om mer enn at man bare ikke gidder.

– Det ligger mye voksenhet både i å begynne på og å avslutte studier. Man skaper seg selv og identiteten sin gjennom valgene sine, og man kan finne ut at studiet man har valgt ikke passer til den man ønsker å være, forklarer Skulstad.

Skulstad forteller at både det faglige og det sosiale kan være årsaker til at man avslutter studiene sine. For høye faglige krav kan gjøre at man faller bakpå, og manglende sosialt samhold kan gjøre at man føler seg alene.

– Jeg ble sittende mye alene i forelesning og hadde ingen å sparre med rundt det faglige, forteller Skulstad om engelskstudiet sitt ved Universitetet i Bergen.

LES OGSÅ:   Slik får du A på eksamen

TABU: Martine Louise Skulstad mener det er tabubelagt å droppe ut av et studium i et samfunn som verdsetter utdanning høyt.

Skulstad forteller at det ikke var mulig å ta arbeidskrav på nytt hvis man ikke fikk dem godkjent første gang. Det medførte at man ikke kunne gå opp til eksamen. Hun opplevde det som altfor rigid, og mistet motivasjon.

Selv studerte Skulstad både i Bergen og Volda før hun endte opp i Trondheim. Her tok hun en mastergrad i sosialt arbeid, men forteller at hun gjennom studieløpet stadig vurderte hvorvidt hun hadde valgt rett.

– Jeg vurderte å droppe ut minst én gang hvert semester. Etter praksisen det siste året tenkte jeg: «Hva faen har jeg gjort?» forteller Skulstad og ler. 

Gikk fem på

Førsteårsstudent ved fysikk Oda Margrete Maageng Lund ved NTNU forteller at hun tidligere gikk master i energi og miljø, men droppet ut etter å ha fullført det første semesteret.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ikke gikk på studiet noe lenger enn det jeg trengte. Det var som om alt falt på plass da jeg startet på fysikk, sier Lund om studieskiftet.

Lund forklarer at energi og miljø var feil for henne, grunnet det faglige og det sosiale.

– Det faglige var ikke slik jeg så får meg. Jeg fant ut at studiet tidligere het «sterkstrøm», men at de har endret navnet til energi og miljø for å tiltrekke seg flere kvinner til studiet. Og jeg gikk fem på, sier Lund.

Hun erindrer at studievalget ble tatt litt på måfå, noe hun angrer på i dag. Lund forklarer at hun leste beskrivelsen av studiet, og tok valg på basis av denne beskrivelsen.

– Den største feilen jeg gjorde var å ikke se på emnene vi skulle ha. Jeg opplevde at selve beskrivelsen av studiet var litt misvisende, forklarer hun.

DE GLEMTE JENTENE: Oda Margrethe Maageng Lund opplevde det som vanskelig å være jente på energi og miljø-studiet.

Samtidig påpeker Lund at overgangen fra videregående til universitetet var stor. Hun forteller at man plutselig stod i en situasjon uten noe særlig oppfølgning. Lund mener at overgangen kan virke overveldende, spesielt hvis man er usikker på studievalget i tillegg. 

LES OGSÅ:  Til helgen feirer Trondheim radikalerne på Svartlamon

Den sosiale knekken

Videre forteller Lund at det sosiale også ble en viktig faktor for at hun ikke fortsatte på energi og miljø. Lund opplevde studiet som mannsdominert. Hun forklarer at dette gjorde det vanskeligere å finne sin gjeng på studiet.

– Vi var jo kanskje 25 stykker i faddergruppen, og bare 3 jenter. Guttene var kanskje mer interesserte i å bli kjent med hverandre for å finne sin gruppe. Da ble vi jentene litt glemt, forteller hun.

Lund forteller videre at hun nå ser at hun ga opp litt fort på det sosiale. Da hun ikke fant sin gjeng på studiet etter fadderuken, trakk hun seg fort tilbake.

– Jeg ble veldig bestemt på at det sosiale ikke gikk min vei. I tillegg hadde jeg mange venner i byen fra før av, så da fortalte jeg meg selv at jeg ikke trengte venner på studiet, forklarer hun.

Lund minnes den ene gangen alle jentene på hennes kull ble samlet i fadderuken. Hun skildrer det hele som en merkelig situasjon.

– Alle jentene dro hjem til guttene som var i styret. Vi stilte oss opp på en rekke. Videre spurte guttene om vi hadde kjæreste og sånt. Hvis vi hadde kjæreste så ble vi buet på, og om man var singel fikk man applaus, forteller Lund med skepsis i stemmen.

Lund beskriver at hun opplevde at hun var den eneste som syntes at situasjonen var rar. Videre forteller hun at det ikke var noen ytterligere tilrettelegging i løpet av fadderuken for at alle jentene kunne bli bedre kjent, noe hun synes det burde være.

Et utdanningsfiksert samfunn

Etter å selv ha droppet ut to ganger, skrev Martine Louise Skulstad en masteroppgave om blant annet hvorfor og hvordan unge mennesker tar valg knyttet til utdanning. Hun reflekterer rundt fokuset samfunnet har på utdanning, og hvor mye identitet er knyttet til studier eller arbeid.

– Som samfunn verdsetter vi utdanning høyt. Derfor kan det være tabu å droppe ut av studier, forklarer hun.

Ifølge Skulstad forventes det at man utdanner seg, og at man helst er lidenskapelig opptatt av det man studerer.

– Det første vi spør om når vi møter nye mennesker, er hva de studerer eller slags jobb de har. Når vi spør barn om hva de skal bli når de blir store, er svaret som regel et yrke, ikke at de skal bli snille eller en god mamma, forteller Skulstad.

Hun forteller videre om forventningen om at man skal være skikkelig engasjert i det man driver med, og at utdanning og jobb skal være en del av ens identitet og selvrealisering. Derfor er det ikke rart at mange må prøve noen ganger før de føler at de har valgt riktig. 

Martine Louise Skulstad er tidligere journalist i Under Dusken.

LES OGSÅ:   Studenter kan feire VM gratis

Powered by Labrador CMS