<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">50-TALLET</span><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">:</span> Kabaret er en morsom rett, men bare i teorien.
50-TALLET: Kabaret er en morsom rett, men bare i teorien.

Maten var i hvert fall ikke bedre før

Forskning- og forbrukerredaksjonen har testet én rett hver fra 50-, 60-, 70-, og 80-tallet. Ikke alle falt i smak, men noen retter vil nok finnes på norske middagstallerkener om 50 år også.

Publisert Sist oppdatert

Kabaret

På 50-tallet begynte både kjøleskap og buljongterninger å tre inn i de norske hjem til alle husmødre som hadde råd. Dette munnet ut i kabareten. Kabareten er i prinsippet en morsom rett der man fyller en form med det man har, slenger oppi kraftsatt gelatin og lar det stivne.

Det er ingen grenser på hva man kan ha i en kabaret, men kanskje er tomat, mais, gulrot, erter, egg, reker, fiskepudding, sylteagurk og artisjokk, sammen med lys kraft, en litt for kreativ smaksblanding for en gjennomsnittlig students gane.

Inntrykk

  • Dette blir nok ikke en tradisjon som holder seg i popularitet.
  • Klarer du mer enn én bit er du god (eller så mangler du smakssans).
  • Kabaret tar lang tid å lage og er absolutt ikke verdt det, selv med masse tibehør.
  • Det smaker akkurat like ekkelt som det ser ut.
  • Man kan aldri være helt forberedt på gelékonsistensen.

Flesk og duppe

Før var det vanlig å «salte ned» mesteparten av kjøttet når man slaktet dyr. Ferskt kjøtt var festmat og ble derfor noe man gjerne spiste i forbindelse med at kulden satte inn og dyrene skulle slaktes. Flesk og duppe, en oppskrift som var særdeles populær på 60-tallet, benytter seg av lettsaltet sideflesk fra grisen. Flesket stekes på høy varme til det blir sprøtt. Sausen er enkel, basert på melk, smør og mel. Vegetarversjonen består av alt unntatt flesket, nemlig tykk kålrabistappe, poteter og duppe med litt persille.

Inntrykk:

  • Retten er lett å lage, men flesk er litt dyrt.
  • Dette er tradisjonsmat som gjerne forblir en kjær tradisjon.
  • Vegetarversjonen er også godkjent.
  • Matlagingen krever en del gryter.
  • Testens klare vinner, både med og uten flesk.

Kålruletter

Noen hevder at 70-tallet var et traust og tilforlatelig kapittel i norsk etterkrigshistorie. Ufortjent rykte eller fortjent kritikk? Påstanden testes her med kålruletten, som vil si kjøtt pakket inn i kål. Dette er en rett opprinnelig fra Midtøsten, som av en eller annen grunn fant sin vei til Østfold en gang for lenge siden.

Kålruletter er om noe en ganske fleksibel og anvendelig rett. Selv om det her ble brukt kjøttdeig, kan man lage farse av nesten hva som helst, og kålruletter kan derfor enkelt gjøres vegetarisk om ønskelig. Kål vet de fleste hva er, så kjøp litt av det og rull i vei.

Inntrykk:

  • Kålruletter krever litt tid, men er ganske billig.
  • Det er veldig enkelt å variere typen kål og kjøtt, samt krydder og annet innhold man vil ha. Her ble det brukt kjøttfarse, som har lite konsistens, noe som kom som litt av en (hyggelig) overraskelse for deler av forskning- og forbrukerredaksjonen.
  • Dette er en særdeles mektig rett og anbefales ikke som fingermat.
  • For å like akkurat denne versjonen må du være glad i muskatnøtt.
  • Pass på at du liker krydderet du har valgt å bruke før du har det oppi.

Grønnsakspaté

Ingvil Espelid Hovig, forfatteren av Den rutete kokeboken, er et kjent og kjært navn for mange. Førsteutgaven kom ut i 1982, og i den dukker det blant annet opp en oppskrift på grønnsakspat, som vi har valgt å teste ut.

Akkurat hvor populær denne oppskriften faktisk var på 80-tallet, er usikkert, men paté var i hvert fall en gjenganger på koldtbord det tiåret. Spinat, sellerirot og gulrøtter utgjør brorparten av denne retten. Disse tre grønnsakene gjøres om til en slags mos og legges i tre lag, noe som gir retten sitt karakteristiske utseende, som kan minne litt om et vridd irsk flagg. Ellers er det verdt å notere seg at kryddersammensetningen i stor grad domineres av salt, pepper og muskatnøtt.

Inntrykk:

  • Det ser mer spennende ut enn det smaker. Den er rett og slett kjedelig.
  • Det kommer ikke som noen overraskelse at retten ikke er særlig populær nå, og det mistenkes at den heller ikke var en storslager på 80-tallet.
  • Ingrediensene er billige, noe som gjør retten studentvennlig.
  • Patéen duger ikke som hovedrett, men er mer som en slags siderett.
  • Lett å lage, men du sparer mye tid dersom du bare lager grønnsakene hver for seg og ikke lager paté av dem. I tillegg smaker det bedre.