– Vi ser manglende kildesortering på Samfundet

I skoleåret 2023 kastet Studentersamfundet rundt 125 tonn avfall, hvor utsorteringsgraden var på rundt 60 prosent. Den nye avfallsforskriften ulovliggjør kasting av mat og plast i restavfallet og gjelder for privatpersoner og bedrifter, og dermed også Studentersamfundet. Det oppgraderte lovverket skal sikre at vi kildesorterer og materialgjenvinner mer av avfallet vårt, men hvordan går det egentlig? 

– Et stort problem

 Monica Rolfsen er leder av Finansstyret ved Studentersamfundet i Trondheim. Selv om hun er tydelig på at de følger alle lovpålagte forskrifter for avfall, ser hun utfordringene med dagens svinn- og kildesorteringspraksis på Huset.

– Det observeres mye matsvinn i perioder, og mye manglende kildesortering, innrømmer hun. 

Hun henviser til en avfallsoversikt laget med tall fra deres renholdsoperatør. Av en total på rundt 125 tonn avfall er omtrent 5 tonn matavfall, og nesten 46 tonn er i kategorien «sortert avfall til forbrenning i komprimator». 

– Komprimatoren går til forbrenning og ikke sortering, forteller Husøkonom Tormod Gjestland, som også er en del av administrasjonen. 

Han har satt sammen modellen, og forteller om årsakene til at det brennes. 

– Selv om Samfundet i utgangspunktet ikke skal kaste noe matavfall i den, så kommer det mye fra gjenger og andre som bruker den slik at man ikke kan gjøre annet enn å brenne det. Renovatøren Samfundet bruker kan sortere restavfallet, gitt at det ikke inneholder matavfall, sier han.

Styringsstruktur til besvær

Det gis uttrykk for at de ansatte i større grad har «rent mel i posen» når det kommer til avfallssorteringen på Huset. 

– Med tanke på de ansattes virksomhet har vi god kontroll. Det er mer krevende med de frivillige når det kommer til avfallsmengder og matsvinn, som tidvis er et stort problem – særlig manglende kildesortering, utdyper Rolfsen. 

Hun trekker frem styringsstrukturen på Huset som en kime til sorteringsproblemet, men påpeker at det er veldig ulik praksis blant de forskjellige gjengene. 

– Vi er en frivillig forening og kan ikke pålegge de frivillige så mange spesifikke oppgaver. Noen gjenger er veldig påpasselige, mens andre kaster mat i restavfall eller til og med sammen med papp, sier hun. 

Gjestland stiller seg bak at sorteringen på Huset ikke er optimal. Han forteller at dette er grunnen til at det heller ikke er en egen container for pappavfall for tiden. 

– Jeg måtte nesten daglig ta ut plastposer med annet enn papp. Det var kastet hele sekker med restavfall eller plastsekker med papir, sier han. 

Får bøter 

Rolfsen trekker frem avfallsforskriften og Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av avfall som retningslinjer de må følge når det kommer til avfallssortering. 

– Vi følger alle lovpålagte forskrifter for avfall, og renholdsoperatøren vår er pålagt å melde tallene videre til myndighetene. 

Det er ikke bare miljømessige konsekvenser ved manglende kildesortering, det gir også en økonomisk smekk på fingrene. 

– Samfundet får bøter dersom mat for eksempel kastes sammen med papp. Dette forsøker de ansatte å hindre ved å gå gjennom søppel og fjerne det verste, men det er begrenset kapasitet til å følge opp alt. Her har vi litt å jobbe med, dessverre.

 – Det er jo ikke bra, selvsagt

I bærekraftens tidsånd ser miljøvennlige lovendringer bra ut på papiret, men hvordan fungerer det egentlig i praksis? Vi har undersøkt hvor gode studentene er når det kommer til sortering og kasting av mat. 

– Hva tenker dere om at det tidvis er dårlig kildesortering og mye matsvinn på Studentersamfundet? 

– Det er jo ikke bra, selvsagt, sier masterstudent Eryka Osiecka, og stiller spørsmål ved om hun egentlig har så  miljøvennlige inntrykk av Samfundet fra før av. 

I kollektivet hun bor i, kildesorteres alle kategoriene av avfall, til og med matavfall.

 – Jeg vet at mange andre ikke har matavfall, så vi er ganske heldige der, men vi har hatt det i hvert fall ett år. 

Hun tror matavfallet brukes ganske hyppig i et kollektiv med «mange kokker» og mange kjøleskap. 

– Vi er ti personer, så det er litt vanskelig å unngå det. Jeg kan slite med å ha kontroll over det som er i kjøleskapet. 

Hun har en klar oppfordring for å unngå matsvinn på kjøkkenet hjemme:

– Noter ned hva du har så du kan bruke det før det blir dårlig. 

Tatt med vaner hjemmefra

 Erle Alexandra Hessen og Siril Glad Bratvold går begge profesjonsstudiet i psykologi, og mener det burde være mulig å gjøre tiltak angående Samfundet sin sortering av søppel. 

– Jeg tenker at det kanskje burde være mer kontroll av avfallet slik at folk blir mer opptatte av at de skal gjøre det riktig, og at de som er på vakt følger det opp, sier Bratvold.

Det trekkes også frem kurs for sortering som et tredje alternativ. På hjemmebane er begge jentene derimot godt kjent med hvordan sorteringen fungerer. 

– Jeg vil si jeg er ganske god på kildesortering fordi jeg er vant til det hjemmefra. Her i Trondheim er det litt annerledes da, fordi jeg ikke har matavfall for eksempel, sier Bratvold. 

Hessen er enig og mener det bør være mulig å få til på Samfundet også. 

– Det er fint at det kan være mulig på alle arenaer, sier hun.

LES OGSÅ: Kan bli dyrt å forbedre karakteren sin

Krever at noen har kontroll

Maria Rud Høsteng og Allie Fokk Skaug går begge lektorutdanning i engelsk, og er oppvokst på Østlandet. De sammenlikner Trondheim sitt system med det som er i hovedstaden. 

– Jeg er fra Oslo, og der er matavfall atskilt fra restavfall. Jeg tror folk tenker mer over hvor mye mat de kaster da, sier Skaug. 

De er kjent med et sterkt fokus på kontroll av avfallsmengde fra egen kantine på videregående skole, og mener Samfundet burde kunne gjøre noe liknende. 

– Vi hadde en tabell over hvor mye matsvinn det var hver dag, så jeg tror vi er blitt mer observante på matsvinn, mener Høsteng.

– Hva tenker dere at Samfundet kan gjøre?

 – De kan være tydelige på at «dette er så mye vi kaster», men det krever at noen teller over hvor mye mat som kastes, legger Skaug til. 

På saken

Rolfsen og de andre ansatte på Samfundet forsøker riktignok å snu om på avfallstrenden, og forteller at selv om de ikke kan pålegge, har de andre tiltak de kan benytte for at sorteringen skal bli bedre. 

– Vi kan legge til rette for at kildesortering av søppel er så enkelt som mulig. 

Hun forteller at noen ting har vært mer krevende i overgangen med utvidelsen av Samfundet, men at det skal bli lagt enda bedre til rette etter at nybygget ordentlig er på plass. 

– Når avfallssystemet har kommet skikkelig på plass vil det være tydelige avmerkede områder for hvor det skal kastes matavfall, restavfall, plast og så videre. 

Andre tiltak Rolfsen trekker frem er opplæring, informasjon og oppfordring om å følge retningslinjene om kildesortering. 

– Vi har hatt opplæring med de frivillige om hvordan dette skal gjøres, og tilbyr veiledning dersom man ikke vet hva retningslinjene er. Fremover må vi fortsette å ha fokus på sortering.

Ingens jobb, men alles ansvar 

Harald Lægreid, leder for Kafé- og serveringsgjengen (KSG), forteller at de forsøker å sortere ut avfallet de genererer så langt det lar seg gjøre. 

– Vi prøver å sortere ut papp, plast og mat, men vi må fortsatt ha restavfall fordi det er mye som ikke kan sorteres ut. 

Lægreid beskriver videre rutinene på utsortering av Samfundets mange former for glass. 

– Plastglassene sendes i retur for å begrense hvor mye plast vi faktisk direkte kaster. Det går også mye glassflasker på huset, og det som kommer fra Ringnes sorteres tilbake til dem. Resten sorterer vi direkte til glassdeponi, sånn at dette også får nytt liv. 

– Er det noen på huset som har et spesielt ansvar for sortering og bærekraft? 

– Det er jo alle de frivillige sitt ansvar, men administrasjonen har jo mer direkte kontakt med mottakerne, så de jobber jo også for at vi skal bli bedre. 

Likevel trekker han frem at det er få konkrete bærekraftstiltak på Huset.

– Utenom de standardtiltakene som «slukk lyset der du ikke bruker det», så kommer jeg ikke på at vi har noen sånne spesifikt med tanke på bærekraft. 

Ikke stålkontroll på lovverket

Lægreid forteller at de har et bredt ser veringstilbud på Studentersamfundet. Han trekker frem både kafé, restaurant og barer, og 380 gjengmedlemmer som er med å drifte det hele. 

– Jeg er gjengsjef i KSG og har hovedpersonalansvar, og så har jeg ansvar for diverse som skjer i løpet av semesteret – alt det ingen andre har ansvar for å fikse.

– Har dere noen lovpålagte forskrifter eller rutiner som dere må følge? 

– Altså, nå kan jeg ikke alle detaljene om hva som er lov og ikke, men vi følger alle lovene og reglene som utesteder og restauranter generelt må følge. 

På kritikken fra administrasjonen svarer Lægreid på vegne av KSG.

– Vi i KSG prøver så langt det går å kildesortere avfallet vårt. Vi er også veldig takknemlige for fasiliteringen administrasjonen gjør for at det skal bli så enkelt for oss som mulig.

LES OGSÅ: ATB nominert til publikumsprisen: dette mener studentene

Handler om mer enn bare bærekraft

Lægreid viser til at det også er andre faktorer enn bærekraft som spiller en stor rolle når det kommer til matens kretsløp. 

– Altså, vi prøver å bruke norske råvarer så langt det lar seg gjøre til studentvennlige priser, så klart. Men jeg tror ikke vi har noe spesielt fokus på at absolutt alt skal være fra Norge, sier han. 

Pris virker å være et viktig stikkord når det kommer til driften. 

– Med tanke på matsvinn prøver vi å kaste så lite som mulig fordi mat er dyrt,  og vi prøver å ha et så billig tilbud som mulig. 

Ett tiltak de gjør er å ha veldig standardiserte retter, hvor de prøver å bruke opp alle råvarene helt til utløpsdatoens eller lovens lange arm forhindrer dem i å gjøre det. 

– Vi kommer ganske langt bare med å gjøre det. KSG-lederen påpeker at dersom de har for mye av noe så kan det komme de interne til gode, i form av suppe eller liknende. 

Hovedfokuset ligger på å ikke bestille for mye i utgangspunktet. 

– Vi vet jo hvordan driften går etter hvert, og prøver å ikke bestille for mye. Det er ikke en lett dans, men etter flere år så vet man sånn omtrentlig hvor mye som går, sier han. 

– Spiser opp på grunn av fattigdom

Even Festervoll og Leander Myran, som begge studerer litteraturvitenskap, hadde et grønnere inntrykk av Samfundet, og mener det er for dårlig om det er såpass lite fokus på kildesortering. 

– De gir inntrykk av å være grønn, så det er jo litt tåpelig da, mener Myran.

– Hvordan er dere selv da? 

– Jeg prøver å spise det meste jeg kjøper på grunn av fattigdom, svarer en lattermild Myran.

 Festervoll stiller seg bak utsagnet. 

– Å unngå matsvinn er viktig, men også fattigdom ja, sier han med glimt i øyet.

Guttene forteller at det som faktisk ender i søppelet i områdene de bor i, i stor grad havner i restavfallet, dog noe motvillig fra dem. 

– Jeg skulle gjerne ha kildesortert, men de som er ansvarlige der jeg bor har kun restavfall og papp tilgjengelig, så det stopper der, sier Myran. 

Hos Festervoll mangler det også et par kategorier. 

– Det er kun restavfall, glass og papp, forteller han. 

Nybygg og nye avfallsløsninger

Med Studentersamfundets utvidelse kommer også et nytt søppelrom. Her skal nye teknologiske løsninger gjøre avfallssorteringen mer praktisk. 

– Det gjør alt mye lettere når alt er i samme rom, du slipper å gå fra én side av Huset til den andre, sier Lægreid. 

KSG-lederen viser frem det nye søppelrommet utstyrt med blant annet avfallscontainere med oppheisningssfunksjon til bakkeplan, og avkjølingsfunksjon for matavfallet. 

Rolfsen viser til at det ikke bare er fysiske endringer på bygget som uttrykker en drift i mer bærekraftig retning når det kommer til avfallssortering. 

– Vi i Finansstyret laget tidligere i år en strategi med tilhørende handlingsplan. 

Hun forteller at de jobber med å videreutvikle handlingsplanen med hensyn til miljø og bærekraft, hvor avfallshåndtering og mengde er et viktig tema. 

– Vi kommer til å jobbe mer med konkrete måltall for å følge opp dette feltet, forsikrer Rolfsen.

LES OGSÅ: Studenttingsvalgets høyeste oppslutning på fem år