Dette er studenterfrivillighetens mest bråkete klubb
Studentenes motorsykkelklubb har i det siste året satset på en mer synlig profil enn tidligere.
– De stoppet ham, rev av merket han hadde på armen og sendte ham videre, sier Kjell Sigurd Hjelstuen Vindenes.
Vindenes er formann i Studentenes motorsykkelklubb (SMCK) som har holdt hjulene rullende siden 1977.
Klubben ble grunnlagt av maskinstudenter ved NTH, som NTNU het den gang.
Vindenes flyttet til Trondheim med et ønske om å engasjere seg i en studentorganisasjon og samtidig dyrke egne interesser.
Etter et dypdykk på nettet fant han Facebook-siden til SMCK, som ikke hadde hatt noe særlig aktivitet på en god stund.
Da Vindenes endelig kom i kontakt med klubben og omsider ble med, undret han seg over hvorfor det skulle være så vanskelig å finne frem.
– Jeg ville gjøre klubben mer synlig for offentligheten, slik at medstudentene våre vet at vi eksisterer.
Livet i Hula er herlig
Da Under Dusken var på besøk hos SMCK var det strålende sol og mange varmegrader til Trondheim å være. Derfor var anledningen perfekt for å trekke inn i deres om lag tolv grader varme lokale «Hula», som egentlig ikke trenger hermetegn siden det faktisk er en hule.
Hula har en lang forhistorie og har blitt benyttet til litt av hvert opp igjennom. Under den kalde krigen brukte forsvaret Hula til å lagre ammunisjon av ulike sorter og kalibre. Senere ble lageret gjort om til en skytebane for en lokal pistolklubb, før Nidaros MC-klubb tok over rundt årtusenskiftet.
Samarbeidet med Nidaros dreier seg i all hovedsak om deling av lokaler, men flere av medlemmene der er gamle studentmotorsyklister. Vindenes beskriver samarbeidet som godt og veldig fordelaktig for SMCK.
– De syns det er veldig gøy å hjelpe oss når vi skrur fordi de har lang erfaring med motorsykkel, og det setter vi veldig stor pris på.
Klubbens avtroppende nestleder, Sindre Holth Skogan, snakker i likhet med Vindenes varmt om Nidaros.
– Jeg har vært og skrudd på egne og andres sykler og opplevd at kunnskapen de har om de spesifikke syklene er helt enorm, det er masse små ting de kan, sier Skogan.
Selv om kunnskapen i Nidaros strekker seg både lenger og bredere enn i SMCK, sier Vindenes at de to klubbene er gjensidig avhengige av hverandre.
– Vi får leie Hula av Nidaros, men vi er også en veldig viktig
rekrutteringskilde for dem siden vi er så tett på hverandre
hele året.
Benytter seg av flere rekrutteringsmetoder
Både Vindenes og Skogan har som sine forgjengere gått maskinrelaterte studier på Gløshaugen. Maskin og motorsykkel er en naturlig kobling, men de forteller at det også er flere medlemmer fra andre studieretninger.
Tidligere har klubben stort sett bestått av mannlige medlemmer, men det siste opptaket vitnet om et rekordhøyt antall kvinner i klubben. Etter høstens opptak har klubben rundt 40 medlemmer, men antallet har variert opp gjennom årene.
– Jeg vet at det var ganske mange her rundt 2008, og så var det en periode der medlemstallene gikk ned fordi klubben primært rekrutterte venner og bekjente, sier Vindenes.
Skogan forteller at han ble med nettopp etter å ha hørt om klubben fra noen kompiser. Å spre ordet til andre motorsyklister oppleves ofte som lettest gjennom fysiske møter.
– Vi driver med aktiv rekruttering, det vil si at vi snakker med folk, ber de sjekke ut klubben og spre ordet videre til andre. Når man kjører motorsykkel er det veldig lett å imøtegå andre som nettopp har parkert eller liknende, sier Skogan.
Han forteller også at klubben legger igjen flygeblader på motorsykler de ser på diverse campuser i byen. Utover det kunne både nestleder og formann meddele at stander på Dragvoll og Gløshaugen har vært en god kilde til rekruttering.
– Det er klart at det hjelper å stå på stand. Vi har vel fått fem–sju nye medlemmer bare der hittil i år, sier Vindenes.
LES OGSÅ: Nye selvbetjeningskasser på Dragvoll: – Jeg tror det vil føre til mer stjeling
– Vi har ingen å miste
En åpenbar utfordring for motorsyklister i Trondheim er det uforutsigbare været. Det fører til at sesongen blir kortere. Vindenes sier at SMCK holder maskineriet i gang hele året, uansett om det er på veien eller verkstedet. Noen er til og med dristige nok til å holde motoren gående året rundt.
– Det er noen som tar det til det ekstreme og kjører med piggdekk gjennom vinterhalvåret. Jeg skal ikke si om det er til å anbefale eller ikke, det gjøres på eget ansvar.
Sikkerhet er nemlig en viktig prioritering for SMCK. Hvert år arrangerer klubben en banedag, hvor medlemmene får tips og triks for å kjøre i utfordrende forhold.
– For å sette det på spissen så har vi ingen å miste. Vi er myke trafikanter, så vi må ta ekstra hensyn til trafikken.
Sykkelen kommer først
Utenfor Hula stod syklene til de mange fremmøtte medlemmene oppstilt på rekke og rad. Noen sykler var mer klassiske, mens andre var mer sporty.
– Det jeg har merket i denne klubben til sammenligning med andre er at det er et veldig bredt spekter av forskjellige sykler i motsetning til folk som bare kjører Harley Davidson. Jeg har aldri merket noe særlig press med tanke på hva slags sykkel man har og hvordan man skal kle seg i denne klubben.
Vindenes sier at klubben prøver å unngå dette, og at han ikke er villig til å ofre sikkerheten for å få flere stilpoeng. Det er sykkelen og interessen for den som kommer først, uansett hvordan den ser ut.
– Jeg merker at det er mange som er såpass interessert i MC at det i seg selv er nok til å bli med i klubben.
Stil eller kvalitet?
Skogan forteller at det er flere forhandlere som gir MCentusiaster mulighet til å teste sykler fra merker som Ducati, Triumph, BMW, Honda, Kawasaki og Harley Davidson. Dette er en fin mulighet til å finne ut av hva man liker.
– Det er store forskjeller, og Harleys nye modeller im ponerer ikke etter min vurdering. Harley-entusiastene er derimot veldig trivelige å prate med – stikk i strid med stereotypien.
Han sier videre at det er mange sykler som er designet på en måte hvor funksjonen har vikeplikt for stilen. For Skogans del er det viktigste følelsen man har når man kjører.
– Ofte er det stil over funksjon. Det er ingen av mine sykler som er særlig raske eller har så mange hester, men det er ikke alltid det det handler om. Det er følelsen du har når du kjører.
Selv om sikkerheten ikke har vikeplikt for stil i SMCK, legger ikke Skogan skjul på at klær og sykkel har litt å si.
– Alle liker å se kule ut, det er litt som klær. Ta den sykkelen her, en klassisk 80-talls sykkel, med runde frontlykter og et sporty design, men det skal ikke gå på sikkerheten, nei. Jeg ofrer ikke sikkerheten for å se kul ut, vil jeg si.
LES OGSÅ: Svartlamon: trondheimrockens kulturelle episenter.
Unngår den kriminelle underverden
I populærkulturen hører man sjelden om MC-klubber som tar høyde for sikkerhet og mangfold. Man hører heller om gjengkriminalitet, brekk, lange skjegg og skinnjakker. Hvis du har hørt om dem, er det ikke SMCK du har hørt om.
– Det finnes i Hells Angels og sånn der tull, men vi unngår å assosieres med det. Det er veldig få såkalte én-prosentklubber i Norge. De eksisterer selvfølgelig fortsatt, men jeg tror det var mer av det før i tiden, sier Vindenes.
Én-prosent-klubber er MC-gjenger som driver med organisert kriminalitet. I Norge har man blant annet Hells Angels og Bandidos, hvorav sistnevnte også er kjent som B-gjengen.
Utover samarbeidet med Nidaros, forteller Vindenes at kontakten med andre klubber er begrenset for SMCK sin del. Likevel kunne han fortelle om et sammenstøt som skjedde for flere år siden, som også bekrefter at stil og etikette er et fokus for enkelte og prosentvise klubber.
– For noen år siden ble et av våre medlemmer stoppet av noen i Hells Angels eller lignende fordi klubbemblemet han hadde på seg hadde noen trekk som kunne assosieres med dem. Så de stoppet ham og rev av merket han hadde på armen og sendte han videre.
Bråkete hobby
Det er ingen hemmelighet at motorsyklister ikke er de mest populære trafikantene; dersom du ikke har hørt om brekk, har du kanskje hørt bråket og brummingen som kommer av de mektige motorene.
Vindenes håper at folk har forståelse for at vekking av småbarnsfamilier og øvrige mennesker i samfunnet ikke er satsningsområde for SMCK.
– Jeg har faktisk tenkt litt på det og jeg føler egentlig ikke at det er så mye av den stereotypien som forbindes med oss. Folk skjønner at vi er en motorsykkelklubb for studenter.
Selv om SMCK trår varsomt frem, hender det at de må ta støyten for sine medsyklisters gjerninger.
– Da vi stod på stand var det en som kom bort og bare sa: «Dere lager så mye lyd at jeg blir vekket om kvelden», før han gikk igjen. Vi rakk ikke å forsvare oss engang.
Forsterker opplevelsen
Vindenes utelukker ikke at det er mange som går for en litt bråkete motorsykkel, men når det gjelder rusing av motoren tror Vindenes hovedsakelig at det er ferske motorsyklister som står bak.
– Basert på erfaringer og ikke fakta så er det gjerne folk som nettopp har fått lappen som tar ut all innmaten av eksospotten og liker å kjøre som en gjeng midt på natten Jeg har ikke erfart at noen i SMCK driver med dette.
Dessuten syns han selv det er irriterende å bli vekket av motorsyklister.
– Jeg bor i nærheten av en hovedvei selv, så det er irriterende for meg også. Det er ikke noe som nødvendigvis er så lett å unngå når man kjører motorsykkel, men det er noe å tenke på.
Selv om Skogan er enig med Vindenes i at man prøver å unngå bråk hvis man kan, understreker han at det ikke alltid er like lett når man kjører motorsykkel.
– Enkelte motorsykler bråker mer enn andre. Den ene motorsykkelen jeg har, bråker sikkert nok til å irritere naboen i ny og ne, men rusing når jeg står stille holder jeg meg for god for.
Når kjøretøyet er i bevegelse derimot, er saken en annen.
– Det gjør opplevelsen sterkere og mer intens. Det trenger ikke å gå så fort, men hvis det høres ut som det går fort, så blir det automatisk litt morsommere, sier Skogan.
Elsykkel, Harley eller moped
Både Skogan og Vindenes forteller at klubben tar i mot nye medlemmer med åpne armer, uansett hva slags sykkel man kjører.
– Det kan være el-sykkel, moped eller Harley. Vi har ingen restriksjoner, sier Skogan.
Selv om det er ønskelig, må man ikke ha motorsykkel for å være medlem i SMCK. Dersom det er noe man ønsker å lære mer om, stiller de gjerne opp.
– Hvis du vil ta lappen og du trenger noen å øvelseskjøre
med så er det bare å ta kontakt. Det har vi allerede gjort
flere ganger med medlemmer som ikke har sykkel, avslutter
Skogan.
