Ivar Aasen i Storsalen

Det er en engasjert gjeng som samles i Storsalen på Samfundet. Siden april i fjor har idéen om en Ivar Aasen-musikal godgjort seg her. Skapergleden er så sterk at du nesten hører at det summer. Nynorsk, tradisjonsrike klær og kjærlighet står på agendaen. En tanke som startet hos to trondheimsstudenter skal snart finne sin rette plass i det røde huset.

Bak masken på en mystisk mann 

Regissører og forfattere Marcus Grand og Olav Ødegård forteller at idéen om en Ivar Aasen-musikal egentlig startet som tull.

– Idéen var først bare litt morsom, men etter hvert som vi leste mer om mannen, fant vi ut at det var en veldig sterk historie, forteller Grand.

– Jo mer jeg leste, desto mer føltes det som en musikal jeg aldri hadde sett, sier Ødegård.

Gjennom bøker og annet materiale fikk duoen et nytt syn på Aasen og hans historie.

– Dette er jo en fyr som mange mener noe om, men som de ikke nødvendigvis vet så mye om. Han er kjent, men samtidig veldig ukjent, sier Ødegård.

De håper at musikalen vil kaste nytt lys over en fortelling som få har hørt.

– Dette var en fyr som følte mye, tenkte mye og ville mye, sier Grand.

Musikalen viser livet hans fra fødsel til død.

LES OGSÅ:  – Bedre med fysisk smerte enn vondt i hjertet

Helt fra bunnen av

Både Grand og Ødegård har erfaring med å lage forestillinger i Storsalen. Begge har lenge vært med i de ulike kunstneriske gjengene på Samfundet.

– Denne idéen kom fra et ønske om å lage noe selv, helt fra bunnen av, forteller Grand.

Alt fra musikk til manus er helt originalt.

– Det er befriende å være helt ubegrenset i skaperprosessen, sier Grand. 

– Storsalen er også en veldig spesiell

scene, og siden vi skaper dette selv, kan vi bruke den på en annen måte enn om vi satte opp en allerede kjent musikal, påpeker Ødegård.

Nynorsk i bakhodet

Videre er hele musikalen skrevet på nynorsk, men duoen meddeler at de ikke har en baktanke om å spre nynorsk til folket.

– Vi skal ikke trykke nynorsk ned i halsen på folk. Dette er rett og slett kun kunst på nynorsk, sier Ødegård.

Grand utdyper videre: 

– Det måtte være på nynorsk, men utover det ligger det ikke noe bak det. Likevel forteller de at etter å ha lest om Ivar Aasen endte de opp med å få mer respekt for skriftspråket.

– Han har noen gode poeng, men musikalen er ikke en kamp for nynorsk. Vi håper kun at publikum legger merke til det og synes at det er fint, sier Grand.

LES OGSÅ:  Om dette er ukultur bør det for all del bevares

Alle om bord på et spinnvilt spor 

De snakker om at det i begynnelsen var utfordrende å få folk med på idéen.

– Det høres jo litt spinnvilt ut, sier Ødegård med et smil.

Han forteller at de ofte ble møtt med en del skepsis da de for eksempel fortalte om konseptet på fest.

Grand forklarer at de begynte å få med seg folk da de viste at de tok det seriøst.

– Etter hvert som vi utdypet mer, så skjønte folk at det ikke var en køddemusikal, sier han.

Musikalen favner nå om flere av gjengene på huset med planer om blant annet kor og orkester.

– Det blir et stort samarbeidsprosjekt med mange flinke og engasjerte folk, forteller Grand.

En tåre for Ivar

– Resultatet blir en festforestilling som feirer norsk historie og en mann med et eksepsjonelt og relaterbart liv, sier han videre.

Ødegård understreker at forestillingen passer for alle. Han forteller med et smil at målgruppen rett og slett er hele Norge.

– Det er kanskje litt vågalt å si at vi har gråtegaranti, men fliregaranti har vi i hvert fall, sier han.

Dette sier Grand seg enig i. Han mener at folk kommer til å bli rørt av fortellingen.

– Om du ikke gråter etter å ha sett historien om denne mannen her, da er du lagd av noe annet enn oss, understreker han.

De er nå blitt en gjeng som jobber med at forestillingen skal oppnå nettopp dette. Engasjementet og skaperlysten er stor blant alle sammen.

– For mange av oss som har vært frivillige ganske lenge, blir dette det siste støtet før vi pensjonerer oss fra Samfundet, sier Grand.

Med kostymeansvarlig, produsent, dramaturger og scenografer i boks er de klare for å skape noe unikt.

– Det er viktig å gi seg med en god smak i munnen, sier Ødegård.

Produsent Emilie Swensen beskriver musikalgjengen som giret og selvstendig. 

– De har visjon og følger samme spor. Alt ruller nærmest av seg selv, sier hun. 

I tillegg forteller hun at det er ekstra givende at produksjonen helt og holdent er laget av studenter. 

– Det er også en veldig flott historie som fortjener å bli fortalt, sier hun.

LES OGSÅ:  Imponerende rap og icing på Abakusrevyen

Nei til forelesning og fiksjon

Dramaturgene Olise Sunnivae Vestad og Bendik Johansen synes også at prosjektet er givende.

– Vår oppgave er å sparre med visjonærene Marcus og Olav, forteller Johansen. 

Selv velger han å plassere seg i publikums sko og se på musikalen med et utenforstående perspektiv.

– Målet er jo å skape en historie som kan opplyse og være underholdende samtidig. Vi vil unngå at det bare blir forelesning eller eventyr, men vil heller at det havner et sted i midten, sier han.

Vestad studerer nordisk språk og litteratur. Dermed kjenner hun til Ivar Aasen på et mer faglig nivå enn en gjennomsnittlig student kanskje gjør. 

– Jeg får kombinert faglig interesse og engasjement med en mer teatralsk vinkel, forteller hun. 

Vestad har i tillegg skrevet nynorsk hele livet sitt. 

– Nynorsk er mitt hjertespråk, så for meg får språket en nøkkelrolle, sier hun. 

Målet for Vestad og Johansen er at de skal utfylle hverandre og sammen med regissørene skape et helhetlig bra produkt.

Å få frem visjonen

Samarbeid er også viktig hos kostyme- ansvarlig og scenografene.

– Noe av det viktigste er å gi hverandre rom. Vi vil ikke svelge kostymene med kulisser eller motsatt, forteller scenograf Kari Kvelstad Ellingsen.

Sammen med Bjørn Bendixen står hun for det kunstneriske uttrykket kulissemessig.

De innrømmer at de er ganske ambisiøse, selv om de tenker mye på om tingene de designer faktisk er mulige å bygge.

– Vårt håp er at det blir en kjekk prosess for dem som er med på å bygge også, sier Bendixen.

Han ønsker å skape et produkt som de alle kan være stolt av.

Kostymedesigner Emma Ditaranto gleder seg også til at sømmene kommer på plass.

– Mitt ønske er at man skal se på kostymene og tenke at her har det blitt lagt ned mye arbeid med respekt og forståelse for husfliden, forteller hun.

Hun røper at det kanskje blir noen strikkegensere eller lignende på scenen. 

– Samtidig vil jeg ikke at folk skal kjede seg ihjel når de ser kostymene. Ønsket er å gjøre det annerledes, men troverdig, sier hun med et smil.

En lidenskapelig høst

Med premiere 24. oktober har denne gjengen god tid til å glede seg og finpusse materialet. Et ord som går igjen når de beskriver prosessen, er samarbeid og lidenskap.

– Nå kan vi lage akkurat det vi synes er gøy, sier Grand.

Arbeidet er ikke over enda, men de gleder seg alle til høsten kommer.

– Vi lover at det blir en magisk uke, sier Ødegård. 

LES OGSÅ:  Humring og hygge på Naborevyen