Demoartistene til Trondheim Calling 2020 klare

Det er blitt pledd- og tekopp-sesong, UKA 2019 går mot slutten og vi trenger alle noe å se fram til utover de spennende eksamensmånedene som ligger fremfor oss. Heldigvis finnes de, lyspunktene, og denne gangen er det Trondheim Calling som rekker ut en utstrakt hånd og litt ekstra drahjelp. 31. Januar går bransjefestivalen av stabelen på arenaer og scener i hele Trondheim, og i den forbindelse har de plukket ut et knippe mindre etablerte demoartister de har ekstra tro på.

Les også: Trønderfestens best kledde.

Fortsatt trønderfest

11 av årets demoartister kommer fra Trøndelag, samtidig som Studentersamfundet ved Henriette Helverschou Hagen er representert i juryen som plukket ut artistene. Til tross for nasjonal deltakelse, forblir altså Trondheim Calling et utstillingsvindu for trønderske artister.

Bookingsjef Markus Sletten er storfornøyd med årets artistfangst, men innrømmer at det har vært vanskelig å velge fra en rekordstor søkermasse av band og artister i år.

Les også: Særegent og kvalitet i Storsalen.

– Vi har aldri hatt så mange påmeldte før, så det har vært ekstra vanskelig å velge ut årets demoartister. For to år siden åpnet vi opp for søkere fra hele landet, og nå har nok flere fått det med seg, samtidig som den økende etterspørselen har blitt kjent, forteller Sletten.

Det å åpne for artister fra hele landet ser vi også bringer med seg en positiv utvikling for det lokale musikkmiljøet i byen, sier Sletten avsluttingsvis.

Med så mange talenter i byen på så kort tid, tenkte vi det kan være greit med en liten oversikt over artistene – så alt du trenger å gjøre er å skaffe deg billetten.

Indie

Vi begynner med omnisjangeren indie. A Million Pineapples (Tromsø) er fire jenter som leverer ærlig indiepop, og bandet spilte på blant annet Buktafestivalen og Trænafestivalen i sommer.

Birgitta Alida (Bergen), kjent fra Lumikide og Strange Hellos, bringer med seg en innovativ og frisk indiepop, mens j00 (Trondheim) lover “eksplosiv 3D-pop”, og hvem biter vel ikke på det? Det gjorde i alle fall Øyafestivalen og UKA.

De lekne folka i Soft Punch (Oslo/Stavanger) har med sin indiepop satt seg som mål “[...] å overraske og fange lytterne ved bruk av elektroniske effekter og uventede elementer, og samtidig stå godt plantet med begge beina i poppen”.

Wingdings (Oslo), beskriver musikken sin som gitardreven psych-bop, mens Valerio & His Intentions (Trondheim) er et par knepp roligere igjen, med musikk som ligger mer i Thomas Dybdahl-land, og dit er det alltid fint å dra.

Les også: Sigrid eier Dødens dal.

Rock

Artwork of Hate (Klæbu) er et band som finner sin identitet innenfor sjangeren symfonisk metalcore/djent. Det er tungt, det er teknisk og det nytes antakelig best til en mugge med øl. Hver. BAKRUS (Røros) beskriver musikken sin på følgende vis: “Tekstdrevet norskrock av den gamle sorten [som] leveres med all fortvilelsen og sinnet det fortjener.”, og det lukter allsangpotensiale hele veien fra Røros og hit.

Fortvilelse og sinne kan også spores i musikken til Daufødt (Oslo), som spiller energisk rock i hardcore-drakt, og det på norsk. Fra samme by får de følge av Lazy Queen (Oslo), som har trekk fra The Cure og annen post-punk med mer enn fire power-akkorder på rotasjon.

Obzene (Trondheim) er hardtslående, litt ettertenksom metall med inspirasjon fra band som Opeth, Goira, Tesseract og Leprous, og bandet er klare med rykende fersk EP i tide til startskuddet går for Trondheim Calling.

Les også: Emilie Nicolas leverer en magisk pause.

RnB/Soul/Rap

Innen RnB/Soul kan riket vårt også beviselig hevde seg. Blant demoartistene skal blant annet duoen Mor Aless (Trondheim/Verdal) bære det representative ansvaret med sin lidenskap for amerikansk r&b og hiphop fra vestkysten.

Den andre halvdelen av ansvaret tar Paria (Oslo), med sin selvsikre soul/jazz og tette vokalarrangementer.

Rapperen Derin (Bergen) har ligget og ulmet i undergrunnen i Bergen de siste par årene, og nå får vi en smakebit her i Trondheim.

King George VIII (Trondheim) synes at Bergen ikke bør ha all moroa når det kommer til rap, og har med sine ghanesiske røtter og inspirasjoner et sound som er herlig unik.

Elektro

Oak Ay (Trondheim) er en elektroduo med utspring i et studioprosjekt som nå går live. De beskriver seg selv musikalsk som “gloomy, danceable, ecstatic and melancholic”.

Les også: Dansbart i Bergensrapens tegn.

Pallas Kat (Trondheim) slår følge fra samme by for å fullbyrde elektro-linupen. Det blir spennende å se hvilken arena Pallas Kat får, for det atmosfæriske uttrykket kan bli riktig så uttrykksfullt innenfor riktige rammer.

Pop/Neo-pop

Til slutt tar vi med de mer rene poputtrykkene blant årets demoartister. 16-årige Eirik Lyng (Alta) har allerede rukket å signere med Sony, og blitt b-lista på P3. For å sitere 730.no: “Som en ung Sondre Justad på Red Bull”.

Blir det for mye energi for deg, kan Mia Berg (Bergen) være et alternativ. Hun kunne passet inn i så mange sjangre, men Solange og Mr Jukes blir i alle fall nevnt som inspirasjon. En annen artist det kan være verdt å få med seg er det lokale låtskrivingstalentet Myrtoula Røe (Trondheim), som ikke er en lettvekter. Hun har skrevet låter med millioner av Youtube-visninger for den Sør-Koreanske artisten Ailee, og hun har varmet opp for Jarle Bernhoft ved tre anledninger.

Les også: Jazzrock på utsolgt Tyven.

Pop-jazzkvartetten Relling (Trondheim) møttes på jazz-linja ved NTNU, og lydbildet består av masse gitareffekter og spenstige rytmer sammen, blandet med orgel og synther. De opererer mellom sjangrene indierock, -pop og jazz, og er absolutt verdt å få med seg.