Fredfades er klar for ny runde med Tøyen Holding

Produsent og halvparten av Tøyen Holding, Fredrik Øverlie, oppvokst på Oppsal øst i Oslo, har spilt i klubber og på konsertscener over hele Europa, prøvd seg på breakdance og malt t-banetuneller allerede før han kom i stemmeskifte. Den kraftige mannen har holdt på med DJ-ing og tatt del i det norske hiphopmiljøet helt fra fjortenårsalderen. I 2020 skilter han med nye internasjonale samarbeid, turnerer som DJ i både Australia og Japan, samtidig som han drifter eget indieplateselskap med sine nærmeste venner.

Ingen label i ryggen, jeg rocker T-skjorta bak fram.

Han kan fortelle at en stiltro oppfølger av sin norske rapdebut med partner Mest Seff er på vei. 31-åringen sitter på Spontan restaurant i Dronningens gate og åpner opp om aspekter ved hiphopkulturen som humor, vold, politikk og at den later til å ha blitt allemannseie. Oppfølgeren Tøyen Holding 2 gir inntrykk for å være mer musikalsk ambisiøs enn forløperen, med features fra større norske rapartister og nære venner som også deltok på forløperen. Albumet er lovet sluppet i februar, tre år etter debuten. Han lover lignende beats, samples i loop som gir plass til duoens intrikate og humørfylte vokalrim _ Jeg ler av deg og ditt solpass. Min hudfarge på bussen, sikrer meg god plass. _

– Det blir mye av det samme som forrige gang. Denne gangen har vi scrappa noen låter og slitt litt mer med hvem vi skal ha med på albumet, forteller han.

Gamle venner

Duoen Tøyen Holding ble etablert da to kompiser fra samme grafittimiljø gjenopptok kontakten etter at de tilfeldigvis kjøpte leilighet ved siden av hverandre på Tøyen. Stilen er tettpakket av referanser med alt fra Lene Marlin til palestinsk frigjøring, farget av en delivery i tråd med Roc Marciano eller DOOM. Rimene er bygd opp med en virkemiddelbruk som kan få hvilken som helst norsklærer til å heve øyenbrynene.

– Vi har det gøy når vi lager tracksa og håper dette gjenspeiles i resultatet. Vi laget egentlig bare musikken for moro skyld og for å spille den for gjengen våres. Innledningsvis så var det folka rundt oss som pusha oss til å gi det ut på plate. Og vipps så solgte vi ut 400 vinyl uten promo. Etter det har vi hatt flere konserter og fått det ut på nettet, sier Fredrik som gjestet Samfundet med Mest Seff som Tøyen Holding i 2018.

Metoo og rap

Musikken passer for dem som synes Snoop Dogg er akkurat passe vulgær. Jeg lurer på om det er vanskelig å rappe på norsk; å skulle formidle de øyeblikk hvor selvtilliten ikke kjenner grenser. Jamfør janteloven.

Ingen er drøyere enn tøyen fløyen To turnte jævler som får søte kæber til å skræve som sjøstjerner.

– Hører dere noen ganger gjennom låter og tenker at teksten er for drøy?

– Vi har bestemt oss for å drite i det, hundre prosent. Mest Seff sier ting som er helt ute, men han leker med nettopp det. Vi var en del yngre da vi lagde den forrige skiva. Begge har hatt dame i flere år nå, men det finnes fortsatt et spillerom der, sier han.

Fades påpeker betydningen #metoo har hatt. Folk har blitt stilt for retten. Han mener det fortsatt går an å rappe elegant og morsomt om sex, og påpeker at spillerommet i kulturen er nytt.

– Har sex med samtykke, på en vingård i Frankrike. Lager kvalitet når vi henger som spansk skinke, rimer han fra oppfølgeralbumet.

– Den første baren forsøker å provosere de som er ute etter å ta mannssjåvinister. Det er forskjellen på vol.1 og vol.2, denne blir mer voksen og sofistikert, hevder han. Dere er trygge på hva slags typer dere er?

– Seff, det er jo greia. Daniel har masse bars om jøder og muslimer. Faren hans er fra Ethiopia, og de har jo begge opplevd rasisme. Han tenker «fuck it, ingen kan arrestere meg for noe som helst.» Alle vet han ikke mener vondt med noe som helst, det er bare morsomt. Han lager ikke bars som handler om jøder eller muslimer, han lager bars hvor punchlinen benytter kjennetegn ved en av trosretningene, sier han, og vrir seg litt av ordet punchline.

Blomster på Døra

Fra der gutta pusher som mæbs som føder

Flashy pøbler putter cash i møbler, Gassed til jeg dør som jøder

– For eksempel: «Gassed til jeg dør som jøder.» Jeg spurte Mest Seff om det. Han svarte: «De ble jo det! Fortell meg at de ikke ble gassed!» Han disser ingen, men belyser noe tungt som har skjedd for å putte tyngde i teksten sin. Man må da kunne belyse at mørke ting skjer, sier han.

Det er vel mye av utgangspunktet for rapmusikk? Fattig rapper forteller om noe som har skjedd ham, han har skutt hull i ni mennesker. Da er det opp til lytterne å velge hva de vil ta med seg fra den linjen. Karakteriserer man han som ond, eller finnes det noe mer å hente fra konteksten?

– Daniel (Mest Seff) gjør ikke dette for å skape en wow-faktor, men fordi det har en funksjon i verset. Folk husker det, det er kraftig, og i konteksten er det kanskje morsomt, sier han.

Men på «gassed til jeg dør som jøder» er det mer takhøyde for at Daniel sier det enn deg?

– Jeg har alltid vært veldig forsiktig med å bruke humor som spiller på religion og etnisitet. Jeg var mye på Antirasistisk Senter som kid og omga meg med mange som opplevde rasisme. Jeg så fort at ikke alle slags etnisiteter bør kødde med de samme emnene. Fredrik serveres smidig en smårett det er vanskelig å forstå hva er.

– Tartar av hjort, beinmarg, persilleemulsjon og rista solsikkekjerner, sier kelneren på Spontan.

– Jeg husker en historie om Mest Seff og en politimann da vi var yngre og drev en del med spraying. Mest Seff ble busta og «tilfeldigvis» smalt politimannen døra hardt over beinet hans og kalte han noe slikt som «apekatt». Det viste seg å være sønnen til morens venninne. Politimannen kom på døra med blomster noen dager senere, forteller Fades lett med ladet blikk. Han tenker seg om, før han konkluderer med at det trolig ikke er noe bra konsept å sensurere humor.

Beats

Senere på kvelden skal Fredfades DJ-e blant annet disco og soul på Tyven. De siste årene har millioner av unge skaffet seg musikkprogrammer som FL og Abelton på Piratebay. Hva skal egentlig til? Tid, utstyr og arbeid, selvsagt, og kanskje et abonnement på bra amerikanske telefonkataloger.

– På nettauksjoner kan man få tak i drøyt mye eksklusiv musikk, men detblir fort dyrt. En gang fant jeg en Sør-Afrikansk plate som gikk for et skyhøyt beløp. Da så jeg på albumcoveret, og dekodet artistnavnet. Så fant jeg sønnen hans på facebook, ved å søke opp etternavnet hans i hans egen friend list, og se på hvilke ansiktstrekk han hadde, og hvilken by de fleste i friendlisten hans med samme etternavn bodde i. Det var samme sted som plateselskapet som gav ut plata. Etter fem måneders chatting med en Sør-Afrikansk fotballspiller på WhatsApp, fikk han tak i en kopi av plata.

En utflukt fant sted neste gang Fades besøkte New York. I Plainfield, New Jersey møtte han en artist som har gitt ut en plate som solgte på Ebay noen uker tidligere for 12 lapper. Mannen ga sitt bud: samtlige utgaver som finnes i huset, for to tusen per kopi. Never møttes og tilbake i Europa bladde musikknerder opp plater i bytte, verdt rundt ti tusen hver. Kraftige overskudd fra hustling og bytting gjenvinnes i nye plater, som kan få suse utover fullstappede lokaler i Dronningens gate, en fredagskveld i Trondheim.

– Man må nesten gjøre det på det nivået hvis man skal ha råd til å drive med samling av såpass sjeldne plater. Jeg kjenner folk som lever av å holde på slik. Jeg har betalt månedsabonnementer for både amerikanske og Sør-Afrikanske telefonkatalogtjenester på nett. Folk tror at jeg sitter og produserer masse musikk og DJ-er, men ofte sitter jeg å chatter med gamle mennesker eller barna deres på internett. «Hei, du! Jeg ser at moren din synger backingvokal på denne skiva. Kan det stemme?»

Snart hiphop-veteran

Jeg spør ham om volden i dagens rap fra Oslo. 31-åringen ser ingen grunn til å knytte identiteten sin til det moderne hiphop-miljøet, spesielt ikke musikalsk.

– Jeg har jobbet med ungdom som har hatt mye problemer med den type ting, og jeg har mye sympati for dem. Den musikken som rasshølene med finlandshetter spyr ut i drabantbyene nå, er straight up usunn for de svakeste ungdommene i samfunnet. Det er promotering av frykt og vold som valuta. De svake biter på og havner utpå. Da jeg vokste opp for femten år siden var hiphop et støttende, solidarisk og inspirerende miljø. Spesielt kanskje for de som hadde havnet litt utenfor. Jeg kan ikke si at jeg ser disse kvalitetene i rap-videoene som herjer på Youtube toppen i Norge akkurat nå.

Tøyen Holding-duoen har tilbrakt mye tid rundt hiphop gjennom årene. Derfor er det uunngåelig at samtalen dreier seg inn på kulturen rundt sjangeren som for et par år siden vippet rock av tronen som verdens største.

– Grafittimiljøet og breakerne er de eneste som fortsatt er fete. Det eneste gjenværende, interne hiphopmiljøet hvor folk gir fullstendig faen og er helt kompromissløse. Folk i moderne hiphop-musikk deler ikke den mentaliteten. Alle kids skal ha Louis Vuitton og musikkvideo med en eller annen bil foran et eller annet kjøpesenter på østkanten, hvor de filmer en venn som de later som får juling. De ser på det som skjer i USA, tenker at det er helt knall, og plagierer etter beste evne, mener han. Han er takknemlig for å ha fått være en del av det siste lukkede hiphopmiljøet før det ble verdens største sjanger og allemannseie.

– Vi spilte på alkoholfrie jams i kulturhus mange ganger som unge. Nå strømmer det på med folk uten evne til å gjøre research rundt hva kulturen de liker bygger på. Jeg savner i Norge at folk lager hiphop med en forståelse av hiphop som kulturhistorisk fenomen.