Hvem skal ta over?

Jeg vil hevde at Harry Styles er den største artisten i 2022. Også Taylor Swift har satt salgsrekorder i mer enn ti år. Men er de derfor vår generasjons Madonna og Beatles? Kommer neste generasjons unge til å si at disse var like store som David Bowie og Elton John?

Først må vi definere hvilken generasjon jeg snakker om. Jeg er 25 år og blant den eldre garde i generasjon Z. Jeg har opplevd en Justin Bieber, en Tokio Hotel og en Lady Gaga. Disse artistene har vært store, men har ikke nådd ut til like mange mennesker som Beyoncé eller Jennifer Lopez gjorde i de tidlige 2010-årene. Og disse to har igjen ikke klart å begeistre like mange som Coldplay eller Queen gjorde. Hver nye fremvoksende artist har en mindre sjanse for å lykkes globalt.

Musikkverdenen har blitt mer og mer tilgjengelig, ikke tilbudet, men tilgangen til dette tilbudet. Takket være det store internettet kan vi finne nye metallåter fra Skandinavia og psykedelisk rock fra Bangladesh. Folk hører på selvlagde spillelister gjennom strømmetjenester i stedet for å bli bombardert om og om igjen med hits i radio. Dette utgjør forskjellen.

Et italiensk band har det samme potensialet til å nå millioner av fans som det en australsk artist har. Noen liker Måneskin, andre Ed Sheeran. De er begge like tilgjengelige for alle og kjent for de fleste i verden. De har begge potensialet til å bli en Michael Jackson, men den individualiserte strømmetjenestegenerasjonen gjør det vanskeligere for artistene å bli allsidige popstjerner for en hel generasjon.

Tiden for superstjerner ser ut til å forsvinne. Bare tenk hvor ofte du spør noen om de har hørt en låt, og vedkommende ikke engang kjenner artisten. Vi har mindre felles musikkunnskap enn før. Nisjesjangre er mer populære enn det mediene presenterer som mainstream musikk er, og dette gjør at vi har muligheten til å lettere velge musikken selv.

Generasjon Z sin superstjerne finnes ikke. Superartister som blir fremmet gjennom markedsføring, kommer allikevel til å nå ut til mange av oss, men mindre på grunn av deres hele album eller livsverk, og mer på grunn av enkeltlåter. Superstjerner i dag er bare døgnfluer.