Mourn - Sorpresa familia

Hardere og tightere enn noen gang raser spanjolene om elendige erfaringer med musikkindustrien. Mourn er et band man må følge med på.

Publisert Sist oppdatert

Denne gjengen fra Barcelona har så vidt bikket 20 år og har allerede gitt ut sitt tredje album på selskapet Captured tracks, som huser blant annet Mac Demarco og et utall andre indie-skatter som er verdt å sjekke ut. Skulle jeg gitt deg kun ett band fra Captured tracks å følge med på fremover, må det være de spanske punkerne i Mourn. De har vært et ganske bra band helt fra starten av, men med Sorpresa familia er de ti ganger bedre. Siden forrige album Ha, Ha, He har de ryddet opp i lydbildet, gjort det litt tightere og tydeligere, og virkelig tatt låtskrivingen et steg videre. Mer fengende melodier, hardere riff og hooks over hele linja.

De har også utvidet sounden siden sist, og blander tydeligere innskudd fra indie- og popverdenen med det som allerede var ganske nyskapende post-punk i mine ører. Når det er sagt, fører alle disse forbedringene til et litt mer behersket og nesten tammere lydbilde enn tidligere. Noe jeg ikke nødvendigvis er så fan av, men Mourn klarer likevel å presse et litterært tonn av aggresjon og trøkk ut av disse låtene - mye på grunn av innholdet i tekstene, som utelukkende handler om bandets erfaring med sitt forrige plateselskap.

Hele plata, fra start til slutt, handler om hvordan bandet som tenåringer ble ført bak lyset og snytt av dette plateselskapet. På låta «Divorce» synger de om akkurat dette, og om hvordan de som nittenåringer skrev under på «skilsmissen» med selskapet som utnyttet dem. «Fun At The Geysers» vitner om at Mourn ennå ikke er helt kvitt selskapet. Mot slutten av plata får vi derimot mer optimistiske tekster hvor Mourn feirer bruddet med sine gamle utgiver og spør seg selv «What’s next?». Det er jeg også spent på, og jeg kommer til å følge Mourn tett videre.