Musikkredaksjonens festivalsommer

Våre anmeldere mimrer tilbake til sommerens høydepunkter.

Tekst: Musikkredaksjonen

I år har festivalgjengeren i meg måttet vike for jobb og reiser, med Britney Spears´ slaktkonsert på Telenor Arena 10. august som unntak. Slakten til tross, så digga jeg konserten. Joda, det var fullt av playback, og lydanlegget svikta slik at hitlåta «Piece of Me» ble en skuffelse. Likevel, med flust av playback og et show som grenser mot stripping, så har Britney fremdeles en ikonisk vokal og popgudinne-status. Å se og høre dama «live» var magisk.

Nå går turen endelig til Trondheim og Pstereo, en årlig begivenhet der Marinen, smykket av hotte artister, alltid viser seg fra sin vakreste side. Jeg gleder meg mest til Tom Odell, som står for noen av de sarteste, vakreste pop-låtene som musikkbransjen har pumpet ut det siste tiåret. Kjartan Lauritzen og Store P er andre lyspunkter, mens Lil Pump er verdt å se for «Gucci Gang» alene. Som en nittitallsunge blir det vel neppe feil med Neste Sommer med DeLillos på Marinen i august heller.

– Iben Dahl

For min del har festivalsommeren vært en hektisk opplevelse som jeg lenge kommer til å huske, selv om været ikke alltid var helt på topp. Alt startet med Trondheim Rocks, som slo til med en sonisk eksplosjon på Dahls Arena med blant annet Iron Maiden, Killswitch Engage og Kvelertak. Jeg var rimelig overrasket over at Iron Maiden fortsatt spilte like hardt og proft som da jeg så dem sist for fem år siden. Energinivået har ikke forandret seg i det hele tatt, og er fortsatt meget imponerende for metallhoder som er over 60 år gamle.

Neste stoppet for min festivalsommer var Tons of Rock i Halden, som var en vill blanding mellom top-notch musikk og drittvær. Jeg kan ærlig talt si at det var en utholdenhetskonkurranse mellom den fysiske tilstanden og motivasjonen for å få med seg flest mulig konserter.

Siste på listen min i år var Pol’and’Rock, tidligere kjent som Woodstock Festival Poland, og for en opplevelse det var. Selve festivalen føltes som en blanding av en ørken og et galehus, der mengden av mennesker blandet med en temperatur opp mot 40 grader skapte så mye støv at det føltes som man var på Burning Man. Jeg kan allikevel si at det var den beste festivalen jeg har vært på i sommer så langt.

De beste konsertene jeg har vært på var definitivt Epica på Tons of Rock med sin utrolige vakre stemning midt i regnværet, Frank Carter & The Rattlesnakes og Arch Enemy på Pol’and’Rock med et utrolig lydbilde og moshpiter som man ikke finner andre steder. Jeg må også nominere Iron Maiden på Trondheim Rocks, som er noe man rett og slett må oppleve på egenhånd. Med dette må jeg si at min festivalsommer i år var massivt underholdende, og fullstappet av gode opplevelser.

– Lukas Kruk

Denne sommeren ble en ren Oslo-ferie for min del. Innimellom bading i finværet fikk jeg tatt noen turer til hovedstadens sommerfestivaler. Første stopp var Piknik i Parken, som ble arrangert for femte gang i år, midt i Vigelandsparken. Selv med store trekkplastre som Susanne Sundfør og franske Phoenix, var det de mindre bandene som imponerte sterkest. SASSY009 og Pikekyss var blant dem som skapte de beste opplevelsene for min del.

Dessverre måtte jeg i år hoppe over Roskildefestivalen i Danmark, hvor jeg har vært de foregående fem somrene. Istedenfor brukte jeg tiden på å mentalt og fysisk forberede meg til sommerens hovedattraksjon, Øyafestivalen i Tøyenparken. Den absolutt største publikumsfavoritten var kongen av hiphopen, selveste Kendrick Lamar, og med en konsert som leverte verken over eller under forventningene forlot jeg den helt middels fornøyd.

Det store høydepunktet for min del var australske King Gizzard & The Lizard Wizard, som jeg for første gang fikk sett etter å ha vært blodfan i mange år. De leverte en syre-tastisk rockekonsert som fikk svetten til å renne og stemmebåndet til å ryke. Nå blir siste stopp for sommeren Trondheims Pstereo for å danse ironisk til Lil Pumps «Gucci Gang», og uironisk til deLillos, som jeg gikk glipp av på Øya.

– Sander Engen