Ola Kvernberg lager musikken han selv vil
Denne våren skulle Ola Kvernberg i studio for å spille inn et nytt Steamdome-album. Sånn gikk det ikke.
– Det gikk i dass. Nå forsøker vi å finne ut når det er mulig å gå i studio. Jeg håper vi får retningslinjer som er enkle å følge.
I likhet med mange andre kjenner Kvernberg at det er vanskelig å planlegge.
– Nå vet jeg ikke om jeg egentlig har lov til å dra i studio med Steamdomegjengen. Vi er sju mann og en studiotekniker. Har vi lov hvis vi står langt fra hverandre? Da vi skulle i studio hadde Giske kommune innført karantene på alle utenfor Giske. Da måtte vi vært minimum to uker i studio, ler han.
Fiolinisten håper likevel det kommer noe positivt ut av situasjonen.
– Jeg er alltid optimist! Det er en forferdelig situasjon, men jeg håper vi kan lære av den.
Les også: UD tok en prat med Ola Kvernberg sist gang i 2016. Intervjuet kan du lese her.
Hva nå?
De siste tiårene har det nesten blitt umulig å tjene penger på platesalg, siden alle inntektene kommer fra å spille konserter. I vår mistet norske musikere inntektsgrunnlaget over natta, da mesteparten av årets konserter må avlyses.
– Før brukte en som er veldig musikkinteressert kanskje et par tusen på cd-er i måneden. Nå har vinylmarkedet tatt litt av det, men det er marginalt sammenlignet med streaming-markedet. Jeg digger tilgjengeligheten til streaming, men man må løse fordelingen bedre.
– Kristoffer Lo (tidl. Highasakite) sitter i naborommet og driver Vi er live. De forsøker med inngangspenger på nettkonserter. Musikere har vært dårlige til å finne på alternative inntektsmuligheter. Det er veldig tidlig ennå, men forhåpentligvis får folk øynene opp for at det er verdt å betale for musikk.
Studentnyheter fra UD: Nå pusses Lyche opp
Hva med offentlig støtte, både kulturmidler og støtte for tapt inntekt?
– Det er nødvendig for å unngå å omskolere hele kulturfeltet, som ville vært alternativet. Artisten har ingen tro på at støtte for tapt inntekt gjør musikerne late.
– De fleste næringsdrivende musikere slet allerede med å tjene noe særlig penger, og nå skal de leve på en brøkdel av den slanten. Det vil alltid være et insentiv for å forsøke å tjene penger på musikken sin.
Han er mest bekymret for unge musikere, som ikke har bygget seg opp et stort nettverk av oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Som en selverklært boomer i jazzmiljøet mener han at det er enklere, men fortsatt tøft for etablerte artister som han selv. Han flirer litt av sin egen beskrivelse, før han fortsetter.
– Hvis du kommer nyklekket ut av jazzlinja, hva skal du gjøre da? Heldigvis er det den aldersgruppa som pleier å finne på de råeste tingene.
Les også: Samfundet håper på tilnærmet normal åpning til høsten
Fyring i formative minutter
Et av lysglimtene denne krisevåren er at familiefaren har fått mer tid med ungene.
– Det er litt vrient å være småbarnsfar og musiker. Da jeg møtte kjæresten min for 13 år siden hadde jeg omtrent 300 reisedager i året. Nå er jeg vel nede i 100, men det er fortsatt ganske mye.
Arbeidsjernet Kvernberg pleide å sitte opptil tolv timer i studioet om dagen, nå har han kuttet det ned til knapt to. Han og kona bruker mer tid på familien nå som ungene er hjemme hele dagen. Fiolinisten fyrer bål med ungene hver dag, og får mye igjen for tiden med familien.
– For treåringen er det ikke bare formative år, det er formative minutter. Hun gjør oppdagelser hver time. Det er en nemesis for oss som reiser mye å se at ungene flyr til den av foreldrene som er mest hjemme. Nå er jeg også den personen.
Les også: Anmeldelse av Steamdomes selvtitulerte forrige plate.
Trønderske musikalske jordmødre
Kvernberg er født på Fræna utenfor Molde, men har holdt til i Trondheim siden han begynte på jazzlinja ved NTNU for 20 år siden. Som barn begynte han med klassisk fiolin og folkemusikk, før jazzen tok ham i tenårene.
Kvernberg fikk bred oppmerksomhet med sine to siste album Mechanical Fair (2014) og Steamdome (2017). Det førstnevnte albumet fikk allmenn oppmerksomhet da tittelsporet ble remikset av elektronikaartisten Todd Terje. På Steamdome brøt han for alvor med det tradisjonelle jazzuttrykket, med et heftig, elektronikalignende rytmedriv og et lydbilde som låner fra rock og filmmusikk.
– Utrolig mye har kommet ut fra min tid ved jazzlinja. Jeg har blitt kjent med studiomiljøet og det klassiske miljøet. I tillegg har Dokkhuset vært veldig formativt for meg. Det har vært åsted for utallige store musikkopplevelser. Jazzfest og Kammermusikkfestivalen har vært jordmødre til flere av verkene mine, og har betydd veldig mye.
Also read: International students at NTNU are in a tough situation after the pandemic outbreak
Han beskriver musikkmiljøet i Trondheim som en uredd miniatyr av musikk-Norge.
– Det er stor vilje til å finne på ting på tvers av miljøer. Vi spiller sammen selv om en har duffelcoat og en skinnjakke, sier Kvernberg og humrer.
Du er innom og spiller med folk fra forskjellige sjangre. Hva er forskjellene på miljøet og bransjen innen jazz, folkemusikk, rock og klassisk?
– Det er noen stereotypier, men òg stadig flere overløpere. Bransjen og miljøene blir kanskje mer uniforme.
– Rockemusikk er for eksempel mer pragmatisk og har mindre fokus på teknisk håndverk, samtidig som de har en enorm kompetanse på formidling. Folkemusikkmiljøet og jazzen deler de samme dilemmaene, balansen mellom nyskapning og tradisjon.
Fikk du med deg? Ny leder for NSO er valgt
Da 20-åringen Kvernberg begynte på jazzlinja i Trondheim var miljøet annerledes enn i dag. Da var han en tradisjonalist i jazzmiljøet, en skarp kontrast til den sjangeroverskridende musikken han har drevet med de siste årene.
– Da jeg startet på jazzlinja var det to tydelige leirer, tradisjonalister og frikere. Når man er 20-åring kan man bruke det man er opptatt av som et skjold mot verden, en identitet man kan tre inn i. Nå har jeg inntrykk av at det er annerledes. Unge musikere i dag er mye rausere enn folk var før. I den mannskulturen som dominerte før, hatet man alle som spilte noe annet og var bare opptatt av å bli best.
Les også: Krig, fred, pandemi og studentvalg [Debatt]
Store krav og sterke forventninger
– Jeg begynte å turnere som 17-åring, og brukte i hvert fall ti år på å bli kvitt myrulla, ler han. Den unge Kvernberg ble en stjerne i miljøet rundt gruppa Hot Club de Norvège og Djangofestivalen. Miljøet spesialiserer seg på string swing, jazz i stilen etter Django Reinhardt.
– Jeg ville bryte ut. Det er som alle veldig selvbevisste sjangre, du skal ikke så langt utenfor stien før folk mister interessen. Kanskje litt som metall, for eksempel. Begge tiltrekker seg teknisk flinke folk, også. Det er mye mestring.
Les også: Det er mye forvirring omkring korona. Her er de største misfortåelsene.
Er du mindre redd for å gjøre feil enn før?
– Ja. I 20-årene var jeg ekstremt bevisst på hva som var forventet, det var vanskelig å bryte ut av. Herfra går det nedover, til jeg blir 80 og gir fullstendig faen i alt, fleiper han.
– Jeg har alltid elsket å spille piano, men gjorde det aldri live i 20-årene. Først på Steamdome og delvis Mechanical Fair begynte jeg å spille andre instrumenter på konsert og plate. Jeg tenkte at biinstrument var fy-fy.
– Senere oppdaget jeg at jeg kan bare lage den musikken jeg vil. Jeg trenger ikke svare for noen. Gjennom 20-årene lagde jeg nesten ikke musikk, fordi jeg kastet alt. Nå er jeg mer gira på å lage musikk som jeg synes er kul.
Hvilket forhold har du til øving?
– De siste årene har jeg gjort alt annet enn å øve på fele. Nå er jeg mer opptatt av å få et lydbilde, ei låt eller en konsert til å fungere.
Kvernberg er likevel fortsatt en varm tilhenger av å terpe og øve for å bli dyktig.
– Jeg har ingen tro på en romantisk forestilling om at kunnskap kan være ødeleggende. Jo mer man lærer, jo større spillerom har man. Man skal være glad i den man er fra før, men det er ikke noe galt i å ville bli bedre.
Les også: Ozonhull, soling og hjemmepleie
Arkeologisk inspirasjon og hardt arbeid
Etter tiår som aktiv musiker har han utviklet en rutine for arbeidsdagen. Han begynner med noe han kan øve på, som nå om dagen er trommer. Deretter setter han seg ned for å forsøke å lage noe helt nytt, for å videre bruke resten av dagen med å pusse på idéer, fikse på innspillinger eller andre småting.
– Andre del av dagen er den vanskeligste, når jeg skal lage noe helt nytt. Det er som arkeologi. Etter hvert begynner man å se konturene av en idé, et skjelett. Så må man pusse forsiktig, det er nitidig arbeid.
– Da har jeg flymodus på telefonen og låser døra. Jeg er hypersosial, jeg blir veldig lett distrahert hvis det dirrer i lomma, flirer han.
Les også: Kroppspress og høye krav i ballett
Kvernberg beskriver seg selv som erkeateist, men er likevel fascinert av det som skjer når man skaper noe nytt.
– Jeg er opptatt av at det ikke er noen guddommelig finger fra oven som gir deg idéene. Det er likevel noe spesielt som skjer. Trikset er bare å ikke gi opp.
Resten av dagene går til å jobbe videre med nye eller gamle idéer eller ordne opp i tekniske detaljer.
– Beklager at jeg snakker så lenge på hvert spørsmål, det er så lenge siden jeg har snakka med folk, sier den sosiale musikeren og bryter ut i latter.
ELLEVE KJAPPE MED OLA KVERNBERG
Hva er favorittalbumet ditt akkurat nå?
– Billie Eilish' debutalbum (When We All Fall Asleep, Where Do We Go?). Kan jeg legge til en til? Kit Downes, Obsidian. Helt utrolig oppfinnsom kirkeorgel-musikk. Mindblowing!
Hva var det siste du leste?
– Boka Superintelligence av Nick Bostrom. Anbefales!
Har du en guilty pleasure?
– Alt fra Kinder.
Kan du oppsummere en perfekt dag med tre ord?
– Kaffe, musikk, familien.
Hvem er du på fest?
– Ekstremt høylytt.
Er du redd for å dø?
– Livredd.
Hva gleder du deg mest til i 2020?
– Å slippe en (forhåpentligvis) kokko bra plate.
Hva er ditt beste studietips?
– Skippertak!
Og beste sjekketriks?
– Ikke siter Jordan Peterson.
Beste tips til aspirerende musikere?
– Vær sulten, men ydmyk. Øv.
Hvilken norsk musiker får for lite oppmerksomhet eller kred?
– Maria Kannegaard. En musikalsk diamant!
Mer fra UD:
110 år med idrettsglede: NTNUIs historie
