Sjangeren er død

Begrepet er nytteløst når musikken har fått nye skillelinjer.

Publisert

I årevis har musikkinteresserte erklært forskjellige musikksjangere som døde. Rocken er nok den sjangeren som oftest har fått dødsannonsen sin publisert, men den er ikke alene. Nekrologer har også blitt skrevet for blant annet jazz og disco, og i nyere tid har det til og med vært forsøk på å gravlegge hiphopen, selv om sjangeren fortsatt dominerer i populærmusikken. De vanligste dødsårsakene er tap av popularitet, kvalitet eller at musikken ikke lenger er tro til sine aner.

Selv har jeg ikke troen på at individuelle musikksjangere kan fullt og helt dø ut. Hva som troner på toppen av hitlistene sier lite om hva som er levedyktig, og tross musikkjournalistisk elitisme, så er kvalitet relativt subjektivt. Når disse nekrologene skrives, er det som oftest av purister som tviholder på gylne tidsaldre og ikke innser at musikksjangere alltid er i endring.

Skal man plassere en sylfersk låt eller artist ender man oftere opp med Frankenstein- sammensetninger enn faktiske sjangere. Grunnen til at vi deler musikk inn i sjangere er for å enkelt kunne kommunisere og dele musikk med hverandre. Når man er oppe i over tre lag med subsjangre forsvinner selve hensikten med å kategorisere musikken og formålet blir heller å presisere hvor mye det skiller seg fra annen musikk enn hva det har til felles.

Det at rocken har fått mest medfart tror jeg enkelt kan forklares med at karakteristikkene som en gang gjorde sjangeren unik har hatt lengre tid til å blø ut i andre sjangere. Vi ser allerede med nyere sjangere som elektronika, hiphop og metal at sjangertrekkene brukes om hverandre og grensene mellom dem viskes ut i et høyere tempo enn tidligere.

Det er ikke rocken, jazzen, discoen eller hiphopen som er døende. Jeg vil gå enda lengre og si at musikksjanger som begrep er det som er døende. Den jevne lytter bruker ikke lenger sjanger som holdepunkt for å oppdage ny musikk, og artister trenger ikke nødvendigvis appellere eksklusivt til rockerne, hiphophodene eller popelskerne for å få et gjennombrudd. Det har blitt viktigere å skille seg ut med noe særegent.

Jeg tror vi går mot en framtid hvor vi i større grad kommer til å kategorisere musikk basert på stemning og følelsesmessig effekt i motsetning til sjangertrekk. Strømmetjenestene har allerede skjønt det. Vi kommer ikke til å se noen ny populærsjanger. Elektronika, pop, rock, metal og hiphop er dødt slik vi kjenner dem. Nå er det bare chill, fest, energi og fokus som lever.