Våre anbefalinger fra Bylarm 2016

Tekst: Eirik Angård, Anna Melkild, Karina Solheim, Patrik Alm, Fride Næss Nonstad

Årets lineup besto i enda større grad enn tidligere av ukjente band for folk flest, og det er nettopp dette vi elsker med festivalen. Få med deg de hippeste hypene og det beste undergrunnen har å by på. Klem fra Eirik Angård, Anna Melkild, Karina Solheim, Patrik Alm, og Fride Næss Nonstad i musikkredaksjonen.

Eirik Angård anbefaler

Hester V75 @ John Dee Etter en rekke konserter både i hjembyen Bergen og i Oslo, var jeg spent på hvordan de kom til å gjøre det på Bylarm. Og de leverte! Det blomstrer ut bergenshiphop støtt og stadig, men det er noe spesielt over Hester V75. De er fire stykk bak DJ-båsen, men de fleste står og drikker øl. Foran på scenen er de tre personer som rapper og synger om hverandre, og det funker sykt bra! De er en solid live act, og det oser energi. Det blir spennende å følge dem fremover!

VANT @ Uhørt Et av Storbritannia aller mest spennende nye band inntok et fullstappet Uhørt under årets Bylarm. Til sammenlikning har Uhørt omtrent like stor kapasitet som Knaus på Samfundet, men i motsetning til Knaus, er Uhørt fylt av folk som ikke er studenter. Det er første gang jeg har sett en mosh-pit fyllt av 50-åringer som ikke vil tenke en tanke rundt påstanden om at rocken er død. VANT blir sammenlignet med band som Death From Above 1979, Queens Of The Stone Age og Pixies, noe man lett kan forstå når man ser dem live. Det er et konstant trøkk, og det er liten grunn til å ikke notere seg dette navnet først som sist.

Teksti-TV 666 @ Revolver Skulle man først sjekke ut noe av det Finland har og by på av musikk mens man er på Bylarm, var det liten grunn til å ikke dra på Teksti-TV 666. På det stappfulle og intime lokalet møtes vi av en vegg av lyd. Med fire gitarister, samtlige også på vokal, en bassist og en trommis blir det pumpa ut punk i en veldig kort halvtime. Vokalen forsvinner litt, men det går helt fint. Det er en viss spenning i rommet, og plutselig, suges hele rommet inn i en unison mosh-pit som ikke slutter før konserten er ferdig. Vi vil har mer!

Anna Melkild anbefaler

Pale Honey @ Mono Gøteborg-duoen Pale Honey består av vokalist og gitarist Tuva Lodmark og trommis Nelly Daltrey, men live har de også med seg Anders Lagerfors på gitar og synth. Jeg liker vibbene og attituden musikken oser av: Den der det-ække-så-jæla-farlig-holdningen er deilig forfriskende på en bransjefestival der selv demoartistene forventes å låte perfekte og plettfri. Pale Honey spiller henslengt og minimalistisk rock, så nedstrippet og enkelt du får det. Lodmarks stemme er slepende og døsig, og fremførelsen hennes distansert og blottet for de store følelsene. Jeg savner til tider en bassist, for enkelte partier låter noe spinkelt, men alt i alt leverer trioen en solid halvtime på stappfulle Mono denne torsdagskvelden.

Blaue Blume @ Rockefeller Om du ennå ikke har fått med deg danskenes debutplate Syzygy fra 2015, har du en hjemmelekse å gjøre. Storslagen og overdådig artpop med en særdeles virtuos og nydelig vokal. Vokalist Jonas Smiths stemme er et viktig element i kvartettens musikk, en slags miks mellom Ahohni (tidligere kjent som Antony Hegarty fra Antony & The Johnsons) og Nils Bech. Han synger like vakkert live som på plate, og bandet låter dødsbra. De drømmende og dramatiske låtene er både fulle av dybde og lette å like.

Aiming for Enrike @ John Dee Aiming for Enrike ble for meg det feteste jeg så under hele Bylarm. Duoen bestående av Simen Følstad Nilsen på gitar og Tobias Ørnes Andersen på trommer bedriver ekte instrumentvirtuositet og et imponerende samspill. De spiller jazza støyrock, og det er intenst, progressivt og fuzzy. Og kjære Trondheim, jeg har gode nyheter: Allerede på torsdag har dere muligheten til å få med dere bandet spille på Blæst for kun en femtilapp. Jeg skal definitivt dit.

Patrik Alm anbefaler

Morten Qvenild @ Sentrum Scene Soloprosjektet til den erfarne musikeren som kanskje er mest kjent for å være den andre delen av duoen Susanna & The Magical Orchestra, er i mine øyne en av Bylarms mest spennende bookinger. Publikum sitter musestille på gulvet og lar seg hypnotisere av Morten Qvenilds elektroakustiske lydbilde. Hans kreative bruk av flygelet, kombinert med sampling og melodiske vokalprosesseringer, treffer deg rett i hjertet. Det er en krysning av sjangere som treffer både de med forkjærlighet for frijazz, og de som heller mer mot populærmusikken. Man kan ikke gjøre noe annet enn å lene seg tilbake og la seg fascinere.

Albin Lee Meldau @ John Dee Svenske Albin Lee Meldau trollbandt sist torsdag publikummet på John Doe med sin pop pregede singer-songwriter-musikk. Den sterke, følelsesladde vokalen minner om en blanding av James Morrison og James Bay, og harmoniseres nydelig av resten av bandet. Arrangeringen av musikken er enkel, og flettes nydelig sammen med vokalen. Det hele låter rett og slett utrolig bra. Albin slapp sin første singel fredag 4. mars og er absolutt en artist man bør følge med på.

Charlotte Dos Santos @ Gamla Det var ikke uten grunn at Charlotte Dos Santos var en av tre under årets Bylarm som fikk tildelt NOPA-stipend, som gis til unge og lovende låtskrivere. Charlotte Dos Santos med sin luftig og lekne vokal kombinert med noen av Norges beste musikere, leverte det som for meg ble en av Bylarms beste konserter. Musikkstilen er en spennende blanding av neosoul, jazz og funk, og hun har klart å sette sitt eget preg på det hele og gjort det til sin egen sound. Jeg gleder meg til å se Charlotte Dos Santos sette sitt preg på musikknorge de kommende årene.

Fride Næss Nonstad anbefaler

Västerbron @ Drømmeteltet Jeg fikk aldri oppleve Ebba Grön og har ennå ikke hatt anledning til å se Thåstrøm, men fredag gjorde Västerbron litt opp for det. Den svenskspråklige rocken, med sterk gitar, klare tekster og bra liveshow, gjorde dette til en personlig favoritt. Den svenske kvintetten jobber med ny musikk, og 29. april kommer de til Trondheim, og det må du få med deg!

dePresno @ Sentrum Scene Under torsdagens konsert klarte ikke dePresno helt å fylle Sentrum Scene med sin vanlige energi, dessverre for nye lyttere. For oss som har opplevd ham tidligere, var det kanskje ikke et så stort nederlag. Vi vet at han vanligvis har en sterk tilværelse på scenen og får med seg publikum. Bergenseren er en dyktig musiker og artist, og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får oppleve dette.

Karina Solheim anbefaler

Hajk @ Revolver Hajk var dei eg gleda meg mest til å sjå under Bylarm, og forventingane blei innfridde. Stemninga var jordnær og deilig på stappfulle Revolver, og lett elskbar pop bredte seg om hjartene våre. Frontfigur Preben S. Andersen, med erfaring frå Death by Unga Bunga, leia sine fire bandkameratar sjølvsikkert gjennom konserten. Tida stod stille då dei framførte singelen «Medicine» – noko så vakkert er det lenge sidan eg har høyrt. Etter det kunne dei ikkje spele fleire balladar grunna hjernerystelsen til keyboardist Einar N. Haugseth, då var det fare for at han sovna. Me vugga vidare til blant anna deira andre singel «Submarine», og vips, så var den vetle halvtimen over. Ja til meir Hajk, helst i nær framtid.

Mats Wawa @ Mono Ananasshaker, tverrfløyte og orgel. Dette var nokre av dei nye instrumenta som var tilføyd Mats Wawa sitt lydbilete, som no har vokst seg meget fyldig og rikt. I forkant hadde dei invitert til eit såkalla «råkke-sjåvv» via Facebooksida si, og dei heldt det dei lova. Dei deilige pop- og rockelåtene kom som perler på snor. Overasskande temposkifte og eit herlig nikk til Lynard Skynard sin «Sweet Home Alabama» er det som står sterkast i minne. Om det var med ironisk distanse eller ikkje er usikkert, morsomt var det iallefall. Alle seks gutta på scena hadde glimt i auga og breie smil om munnen, det verka som dei kosa seg skikkelig der oppe. Gleda over å spele smitta over på publikum og omtrent heile Cafe Mono dansa til musikken deira.

First Hate @ Verkstedet To danske gutar i matchande kvite collegegensarar. Begge minnar litt om russiske torpedoar, spesielt vokalisten med sin rettkjemma pannelugg og mimikklause ansiktsuttrykk. Så startar hamringa på keyboardet, og stemma til sistnemnde dominerer med eitt heile Verkstedet sitt sjarmerande trange lokale. Ei stemma så djup og basstung at det kjennes i heile kroppen. Også den dansinga hans! Det må krevje ein raus dose sjølvtillit for å danse så uhemma og åleine på scena foran mange menneske. Fyren var rett og slett dritkul, og engasjementet hans smitta over på publikum. First Hate nikkar respektfullt til Modern Talking og discopopen generelt. Dette var ein herlig start på Bylarm 2016.

Sjekk ut Spotify-spilleliste her: