Tons of Rock: Bokassa

En tidlig start på lørdagen skal innledes med stonerpunk, og det med stor Ø. Bokassa er tilbake og på turne, og i dag er det duket for tons of rock. Publikum har stilt opp, og selv om merchen er utsolgt er det mang en hen iført slagordet “who the fuck is bokassa?”

Det livner til i publikum når en mashup av ulike rælelåter fra Nickleback og Akon går ut i horribel harmoni. Det er stemning, det er øl, og fyfaen er det varmt. Bokassa entrer scenen, jubelropene er høye, og åpningalåta dundrer ut.

Bokassa viser at det ikke bare er musikk dagen i dag handler om. Hendelsene fra gårsdagen synes på et publikum iført regnbueplagg, og tons of love er å føle. Frontmann Jørn Kaarstad snakker ut til publikum om den forferdelige hendelsen som har skjedd. I dag skulle handle om kjærlighet, og selv om dagen fortsatt er full av det er sorgen tilstede, men den deles av alle.

Rocken må fortsette, og fortsette gjør den. Publikum gauler og mosher til riff etter riff, og latteren er høy når Jørn sier at det å gi ut plate i en pandemi var en dårlig ide. Selv om det kanskje ikke var det smarteste valget så gjør låtene seg veldig bra i liveformatet, selv uten trompeten på “Hereticules”. Litt slærkete dobbelpedal, men det trøkker så bra ellers at det er null stress.

Det er helt klart at bandet har gitt alt de har når de mot siste låt innser at de har ti minutter mer enn de trodde. Raskt, men fett, og er det ikke sånn punk skal være? I god stoner energi blir Jørn og trommeslager Olav Dowkes omhyllet i enorme mengder røyk mens Bård “Rockebård” Linga hopper av scenen og spiller ansikt til ansikt med publikum. Det er rått, det er herlig, det er Bokassa, og dagen blir bra.