Et lite stykke musikkhistorie:
Et oppgjør med plateselskapet (Taylor's version)
En historie om frigjøring og å ta det tilbake det som er sitt – og pervers kapitalisme.
I juni 2019 ble det kjent at Scooter Braun, mannen bak karrieren til artister som Justin Bieber, Ariana Grande og Kanye West, hadde kjøpt opp plateselskapet Big Machine Recordings for den ydmyke summen av 330 millioner dollar.
Big Machine Records eier rettighetene til Taylor Swift sine seks første studioalbum. Populære låter som «Love Story», «22» og «Shake It Off» var dermed ikke under hennes eierskap, selv om de var skapt av artisten selv. Dette er på ingen måte uvanlig i musikkindustrien, men akkurat dette tilfellet skulle komme til å drastisk skille seg ut.
Alt har forandret seg
Etter oppkjøpet av Big Machine Recordings i 2019 tok det ikke lang tid før Swift gikk kraftig ut mot plateselskapet, dets grunnlegger Scott Borchetta og den nye eieren Scooter Braun. Kort tid etter gikk Swift ut offentlig og meddelte at hun tidligere hadde forsøkt å kjøpe opp sin egen musikkatalog fra Big Machine, men at deres krav for dette var urealistisk stort.
Sjokket ble likevel størst for Swift da det ble kjent at det var Braun som endte opp med å eie musikken hennes. Tidligere hadde hun uttalt at Braun var en «uhyggelig, manipulativ bølle». I tillegg gikk Borchetta ut og delte at Swift hadde fått tilbud om å kjøpe tilbake musikken sin, noe hun hadde avslått. Denne første store uenigheten endte opp som springbrettet til flere diskusjoner – især om hvor Swifts musikk kunne bli kommersielt brukt, eller snarere ikke brukt.
Spikeren i kisten for Swift og Big Machine Records kom i 2020, da Braun solgte rettighetene til Swifts musikk videre til Disney-familiens investeringsfirma for 405 millioner dollar. En direkte konsekvens av hendelsen er Swifts nyinnspillinger av alle hennes seks første album. Starten på utgivelsene av disse ble markert med (Taylor’s Version) gjennom et annet plateselskap, Republic Records.
LES OGSÅ: Disse er valgt til Studenttinget 2024.
Få tårer på gitaren
Støtten Taylor Swift fikk i kjølvannet av dette, var gigantisk. Musikere, musikkjournalister, radiostasjoner og akademikere uttrykte takknemlighet for det modige hun hadde gjort. Det vokste frem en debatt om musikeres rettigheter og generell etikk i musikkindustrien. Utgivelsene av de nyinnspilte albumene gjorde det, og gjør det fortsatt, kommersielt godt, hvilket har hjulpet Swift til å bli verdens mest populære og suksessfulle popartist. Toppen av kransekaken for artisten var trolig da Braun selv erkjente anger over å ha kjøpt katalogen hennes til å begynne med.
Som resultat av dette finnes nå nyinnspillinger av albumene Fearless, Speak Now, Red og 1989. I løpet av de tre første dagene etter slippet av 1989 (Taylor’s Version), endte albumet opp som det andre mest solgte albumet i løpet av én uke i 2023, der Speak Now (Taylor’s Version) har førsteplassen.
Det er lite som tyder på at Swift kan gjøre feil som musiker og underholder. Musikken hennes blir jevnt over godt mottatt hos tilhengerne hennes, og hun får enorm støtte for valget sitt om å spille inn musikken sin på nytt. I tillegg håvet konsertfilmen hennes Taylor Swift: The Eras Tour inn 123,5 millioner dollar den første salgsuken. Det var nok ikke i Swifts villeste drømmer da hun som niåring smått begynte å få interessen for musikk.
Å være fryktløs
I løpet av 2023 fikk Swift enda en medalje på brystet. Hun ble nemlig milliardær fra kun musikksalg og konsertopptredener. I tillegg har navnet Taylor Swift så å si skapt en forventning om penger. Det estimeres at de seks kveldene av The Eras Tour i Los Angeles vil tjene inn 320 millioner dollar for byen. Da det ble spredt rykter om at artisten skulle se en amerikansk fotballkamp, steg prisene på billettene med 40 prosent.
I byer hun fremfører, fylles hoteller opp nesten momentant, og kollektivtrafikken rammes av overfylte busser, trikker og jernbaner. I Seattle ble det målt vibrasjoner i bakken tilsvarende et lite jordskjelv, som følge av dansende «Swifties».
En annen konsekvens av Taylor Swifts gigantiske navn, som er langt fra positiv, er at plateselskaper eksplisitt ber nysignerte artister om å ikke spille inn nye utgaver av musikken sin, før 10 til 30 år etter at kontrakten er over. Inntil nå har denne karantenetiden vært på to til syv år. En situasjon som allerede har vært ganske dårlig for artister, kan da ha blitt enda dårligere som følge av Swifts motstandskamp.
Til tross for at artisten kun er 33 år, har hun allerede vært med på å forme musikkindustrien på forskjellige vis. Dersom Swifts uheldige situasjon kan lære oss noe, er det å kjempe for å få det som rettmessig er ens eget. Samtidig bør man være observant på konsekvensene som følger med – både de gode og de vonde.
LES OGSÅ: Vintipsene til trøstematen din.