Mye mer enn et plateselskap

De har gått fra studievenner til romkamerater, og nå til arbeidskollegaer. Bli kjent med Fjordgata Records.

Publisert

Mens hverdagslivet går sin gang i Trondheims gater, sitter fire studenter i kollektivet sitt i Fjordgata 3 og dyrker drømmen. Tuva Halse, Benjamin Gisli Einarsson, Audun Rørmark og Sara Fjeldvær fant sammen på jazzlinjen i Trondheim og bestemte seg for å starte opp et eget plateselskap med bakgrunn i deres felles interesse for musikkbransjen.

– Vi sier jo at vi fremdeles er i oppstartsfasen, men vi er jo faktisk ett år gamle nå. Tiden går fort, forteller Rørmark.

– Et ønske om å beholde kontrollen

Som oppadkommende musikere på jazzlinjen i Trondheim ønsket de alle fire å kunne gi ut musikken sin og leve av det de elsker å gjøre. Med noen dårlige avtaler, et ønske om å lære mer om bransjen og sterk vilje i baklomma ga det raskt mening for kollektivet å gjøre dette på egenhånd sammen.

– Det bunner i en felles interesse for å sette oss inn i musikkbransjen. Vi er jo sammen døgnet rundt uansett, så hvorfor ikke også jobbe sammen om dette, sier Fjeldvær.

Rørmark forteller videre at alle kan gi ut sin egen musikk i dag, men at det er mye å sette seg inn i.

– For å få gjennomslag burde en ha en plattform. Derfor har vi samlet kreftene våre og skapt et slags kooperativ, mener Rørmark.

For selv om Fjordgata Records organisatorisk sett er et plateselskap, ser de alle fire på kollektivet sitt som noe mye mer enn det.

– Det startet som et plateselskap, for å kunne gi ut musikken vår og beholde rettighetene og inntektene til vår egen musikk, forklarer Einarsson.

– Fra et ønske om å beholde kontrollen egentlig, fortsetter Rørmark.

Halse skyter inn at grunnidéen har bygd på seg etter hvert som de har holdt på, og at de nå har en mye bredere plattform.

– Nå har vi en plattform hvor vi ikke bare spiller inn og distribuerer musikk, men også arrangerer slippkonserter, jobber med videoproduksjon til låter og så videre, forteller Halse.

Etter kun ett år har de blant annet allerede sluppet debutplaten til Sara Fjeldvær og opptrådt både på Lokal i Trondheim og i Storsalen på Samfundet. Nå nylig med nysignerte Cosmic Swing Orchestra på Knaus på Samfundet, som de nettopp hadde videoinnspilling med hjemme i Fjordgata.

– Vi ønsker på en måte å bli en slags «one-stop-shop», da, hvor du får alt, forteller Einarsson.

Et plateselskap på artistens premisser

<strong>JOBB OG FRITID:</strong> For Fjordgata Records har det vært både krevende og givende å kombinere jobb med fritid og studier.
JOBB OG FRITID: For Fjordgata Records har det vært både krevende og givende å kombinere jobb med fritid og studier.

Én av de viktigste grunnpilarene til Fjordgata Records er at de ønsker å være et plateselskap på artistens premisser, forteller Fjeldvær. Selv om dette målet kanskje er enklere å få til i teorien enn i praksis, mener kvartetten at det ligger en stor styrke i utgangspunktet deres som musikere selv.

– Det er jo nesten umulig å drive et rettferdig plateselskap i dag, da det ikke er noen inntekter i det. Delen som går til artisten blir mikroskopisk med skjevfordelte rettigheter mellom artist og utgiver, forklarer Rørmark.

Han mener at man nesten må drive litt frivillig kooperativ om en skal klare dette på en ordentlig måte.

– Selv om dette er målet for veldig mange, så tror jeg vi klarer det bra fordi vi alle er artister selv. For hver nye artist vi får, tenker og jobber vi ut i fra deres ståsted fordi vi vet hvordan det er å sitte i den stolen selv, sier Fjeldvær.

Derimot er ikke spørsmålet om rettferdighet så svart-hvitt, da et plateselskap tross alt er en arbeidsplass som ikke kan drive med gratisarbeid. Dette er noe også kollektivet i Fjordgata har måttet ta i betraktning. Men med vilje og lyst ønsker de å jobbe mot å skape en bedre balanse mellom utgiver og artist enn den som eksisterer i dag.

– En må rett og slett drite litt i å leve av det, i alle fall i oppstarten, forteller Rørmark.

Det å ikke jobbe med musikk for å kunne leve av det, men å heller leve for å kunne drive med musikk, mener gjengen er alfa og omega, også for å kunne være musiker generelt.

– Det er en livsstil, rett og slett, uten forskjell mellom jobb og kos. Når vi drar på konsert, koser vi oss selvfølgelig, men samtidig trekker vi inspirasjon til egen musikk og bygger nettverk, forklarer Einarsson.

Rørmark forteller at dette er noe de jobber med hele døgnet. Han sier at deres fritidsaktiviteter er karrieresteg, om det så er å komponere musikk, spille konserter, bygge nettverk eller gjøre ulike administrasjonsoppgaver.

– Jeg elsker dette livet her. Bare vent til økonomien blir et problem, men likevel så er det verdt det, skyter Fjeldvær inn.

Bo, studere, jobbe, spise, sove – sammen

Selv om noen kjente hverandre litt fra før av, er det jazzlinjen på NTNU som hovedsakelig har ført kvartetten i Fjordgata sammen. Som gode studievenner flyttet de sammen etter litt tid i Trondheim og har siden da vært uadskillelige. Å putte jobb inn i miksen har vært både fordelsaktig og krevende.

– Det har hjulpet at vi er gode på å ha faste møtetidspunkter hvor vi jobber med Fjordgata Records hver mandag klokken ni, sier Rørmark.

Han legger til at om det brenner litt på dass, blir det et par ekstramøter, men at de i alle fall har det utgangspunktet.

– Samtidig så kommer vi jo på møtet rett fra soverommet, og én skal steke litt egg og en annen koke litt kaffe, skyter Fjeldvær inn.

Rørmark ser også en styrke i det, selv om det kan gå på nervene løs.

– Det er nesten et våpen at vi kan spise middag, prate om hvordan det gikk på skolen i dag og få gjort arbeidsoppgaver samtidig, fortsetter Rørmark.

– Det er ikke noe 9-til-16-arbeidsdag her som sagt, ler Einarsson.

Fjeldvær forteller videre at hun ser på det som en utrolig styrke som musiker selv å ha andre som driver med det samme rundt seg hele tiden.

– Det forsterker jo kreativiteten fordi at om én får en idé, så er vi her som sparringspartnere, selv om det kan bli litt over grensa av og til, fortsetter Fjeldvær.

Rørmark legger til at de er veldig gode på å kommunisere og ta ting med én gang om det skulle være noe. Han forklarer at om det er dårlig stemning og alle hakker på hverandre, så tar de det med én gang, og så kan de heller gå seg en tur hver for seg etterpå.

– Kranglingen blir litt mer som en familie, og det er jo nesten bare sunt, mener Einarsson.

Det er ingen tvil om at det er fire utrolig gode venner vi nå tar en kaffe med, og som en familie bringer de ulike styrker til bordet. Det har også vært en stor fordel i jobbsammenheng. Fjeldvær forteller at de har erfaring fra hver sine ting.

– Audun har sin erfaring fra buisiness-siden, så det var naturlig at han kjørte litt ekstra på den skuta, og Benjamin er god på økonomi, forteller Fjeldvær.

– Og så skyter jeg og Sara inn litt ekstra på det kreative, sier Halse og ler.

Ønsker å åpne musikkmiljøet i Trondheim

Selv om de har vært heldige og har hatt hverandre å lene seg på, har det også vært andre støttespillere med i prosessen. Kollektivet trekker blant annet fram Tempo og Musikkbyen Trondheim som utrolig gode å ha i ryggen for råd og hjelp underveis i prosessen.

– Det er utrolig fint hvordan vi har blitt tatt imot av miljøet. Vi har jo lyst til å styrke musikkmiljøet i Trondheim, og det at vi har fått bli kjent med andre i bransjen på en såpass nær måte, har vært veldig godt, forteller Fjeldvær.

Likevel kan det å ha et tett musikkmiljø også gjøre det ganske lukket, noe særlig Halse trekker fram om miljøet på jazzlinjen her i Trondheim. Dette er noe som Fjordgata Records også har som mål å bryte litt opp i.

– Det er utrolig mange dyktige band og artister som ikke når lenger enn til jazzlinjen eller det tette musikkmiljøet rundt jazzlinjen. Så det har også vært noe vi ønsker å bringe til bordet, det å klare å nå ut til andre i Trondheim og resten av landet, forklarer Halse.

Rørvik mener at det finnes et marked for det man driver med én eller annen plass i verden.

– Om det så er keltisk folkemusikk eller pop, sier han.

Einarsson forklarer videre at gode musikere dessverre ofte er utrolig dårlige på å nå ut og derfor ender opp med å aldri bli hørt. Dette ønsker de å bruke plattformen sin til å hjelpe til med.

– På studiet vårt ser vi mange som er helt latterlig dyktige, hardtarbeidene og helt oppslukt i musikken sin. Men de klarer ikke å knekke koden med bransjegreia, og ender dermed opp med å gå tapt, forteller Fjeldvær.

Veien videre etter endt skolegang

Alle fire uteksamineres fra NTNU med bachelor nå til våren, og på spørsmål om hva framtiden bringer for Fjordgata Records nå som de muligens ikke lenger alle har base i Trondheim, er svaret at de rett og slett ikke vet. Derimot er én ting klinkende klart, og det er at det definitivt ikke er slutten.

– Vi har brukt såpass mye tid på dette, og alle er veldig motiverte for å få det til. Så vi holder koken, uansett hvor i landet vi eventuelt befinner oss. Men Trondheim vil alltid være utgangspunktet vårt, forteller Rørmark.

Kollektivet sier heller ikke nei til å utvide Fjordgata Records i framtiden, og uttrykker et ønske om å fortsette å vokse. Selv om Fjeldvær skyter inn at det er fint å ha ambisjoner, men at en også skal passe seg for å tråkke over for raskt.

– Vi vil mye, men en må også være realistisk, mener Fjeldvær.

– Vi vil jo til syvende og sist at Fjordgata skal handle om mer enn bare oss. Det skal handle om god musikk i Trondheim som skal nå ut i verden, fortsetter Rørmark.

Det er altså klart at uansett hva framtiden bringer, er ikke dette det siste vi ser av Fjordgata Records.

LÆRDOM FRA FJORDGATA RECORDS FOR DEG SOM ER MUSIKER

Et nei er ikke slutten

– Det viktigste er å bare gå for det og ikke være redd for å få et nei. Du kommer til å oppleve mange avslag, og til og med ikke få svar noen ganger, men det er ingen grunn til å gi opp.

Vær deg selv

– Hold deg til grunnidéen og den musikken du ønsker å lage. Det finnes så mye der ute, og en ønsker raskt å tilpasse seg for popularitetens skyld. Men vi tror alltid at det vil skinne gjennom hva som er ekte.

Ikke sitt og vent

– Du kommer ingen vei om du sitter og venter på å bli plukket opp. Det har vi alle gjort, men en må bare gi litt faen og sette i gang om en vil komme noen vei. Vi kunne ventet i ti år på å få en mail fra Samfundet om å få spille der en eller annen gang, men istedet presset vi på og endte opp med å spille i Storsalen.

Powered by Labrador CMS