Derfor liker vi true crime

På vei til Dragvoll sitter jeg på bussen og ser tilsynelatende ut som jeg slapper helt av. Og det gjør jeg, men på øret blir det fortalt om hvordan en kvinnes lik ble funnet i en søppelpose i en container i Colorado eller om hvordan oppveksten til Jeffrey Dahmer var eller hvordan en trettitre år gammel kvinne lurte hele Norge til å tro hun var en 13 år gammel gutt. 

Absurd nok er dette underholdning som jeg setter på hodetelefonene like lett som Karpe.

True crime, eller virkelighetskrim, kan omhandle detaljert kriminalitet basert på virkelige hendelser, med grafiske detaljer om for eksempel hvordan mennesker har blitt drept eller levd under umenneskelige forhold. 

Ved hjelp av podkaster, tv-programmer og sosiale medier som Tiktok har dette fenomenet fått mulighet til å nå flere mennesker enn det noen gang har klart tidligere.

Ekte kriminalsaker som underholdning

Man kan tenke seg at slike historier om ekte kriminalsaker vil man ønske å være foruten, men det er ikke tilfelle. Hvorfor mennesker er så tiltrukket til dette fenomenet og bruker det som en underholdningskilde, er noe en kan undres over.

Psykolog ved Ahus Lillestrøm DPS allmennpsykiatrisk poliklinikk Svein Gisle Carlsen og psykologspesialist ved Oslo universitetssykehus AstridMarie Tafjord mener at ett element kan være at det er sammenlignbart med grøsserfilmer.

– Man liker å se på noe som er skummelt, samtidig som man selv er trygg.

Videre forklarer Carlsen og Tafjord at det kan tenkes at vi som bor i en trygg del av verden har mer overskudd til og interesse for denne typen underholdning.

Noen liker sjangeren fordi de synes det er spennende å lære mer om hva som kan føre til denne typen kriminalitet, og hva som kjennetegner personer som utfører den.

Dette sier Helen Midthun, som går bachelor i statsvitenskap, seg enig i.

– Det er fascinerende med menneskelig galskap, slår hun fast.

Midthun tiltrekkes av virkelighetskrim og forklarer at hun synes det er interessant å høre om hva som får mennesker til å begå forferdelige handlinger. Midthun sier kjernen i sjangeren er interessen mange har for gale mennesker og hvor grusomme folk kan være.

– Det er ikke sånn at jeg synes det er spennende at folk blir drept, men at det er spennende å finne ut av hva som ligger bak, og hva som leder til at noen begår et mord.

Mange synes nok at spenningen knyttet til oppklaring av sakene er det mest interessante ved sjangeren, forklarer Carlsen og Tafjord.

Denne spenningen mennesker leter etter, kan gå for langt. I nyere tid har det vært flere tilfeller hvor lekfolk prøver seg på etterforsking på egen hånd, slik som i drapet på Jonas Henriksen. 

Om dette har en direkte kobling med virkelighetskrim, er ikke sikkert, men en kan tenke seg det. Ved hjelp av virkelighetskrim har mennesker fått et større innblikk i politietterforskningsyrket og hvor spennende det kan være. Det at folk tar saken i egne hender, kan være svært ødeleggende for den faktiske politietterforskningen.

LES OGSÅ: Tenk deg til toppstilling

Ødelegger vitneforklaringer

Kriminaltekniker Eva B. Ragde forteller at politiet har merket effektene av virkelighetskrim i etterforskninger. 

– Jeg synes personlig det er veldig uheldig når det lages virkelighetskrimprogrammer på saker som faktisk er under etterforskning, sier hun.

Iveren etter å lage tv-programmer kan ta overhånd, og det kan ha stor effekt på vitner. Vitneforklaringer kan bli feil eller unøyaktige, fordi det vil bli vanskeligere å vite om det kommer fra hukommelsen eller om det er noe de har sett på tv. 

I tillegg kan gjerningspersonen lettere gjøre endring om hen, for eksempel bytte bil hvis det har blitt gjort kjent at hen kjører en rød Corvette.

Slikt vil naturligvis kunne være ødeleggende for en pågående etterforskning. Derfor legger Ragde vekt på viktigheten av at programmene som lages, skal være av høy kvalitet. 

– Jeg er opptatt av at det som produseres, skal være bra og vektet, slik at man ikke svekker tilliten til politiet.

Styrker demokratiet

Virkelighetskrim har gitt et større innblikk i både etterforskning og rettssystemet. På den måten får man belyst et område som tidligere har vært bak lukkede dører.

Studenten Midthun trekker frem ulike måter virkelighetskrim opplyser befolkningen på.

– På både godt og vondt. Det vonde handler om romantisering av mordere og det at man gjør seriemordere til kjendiser. På den andre siden finnes det mange saker som har blitt tatt opp igjen via virkelighetskrim. Det har nok bidratt til at det har blitt kastet nytt lys over saker som enten har vært uavklarte eller feildømte.

For det er faktisk saker som har vist seg å være feildømte, hvor virkelighetskrim har vært den viktigste støttespilleren for at de ble avklart. Flere justismord har kommet frem i lyset på grunn av denne sjangeren.

På denne måten kan fenomenet også være et viktig bidrag til demokratiet, hvor «vanlige» folk også vil ha mulighet til innflytelse på beslutninger som blir fattet.

LES OGSÅ: Færre studier ved NTNU vil ha kjønnspoeng fra høsten 2024

«Det kunne ha vært meg»

Det sies ofte at virkelighetskrim er mer appellerende for kvinner enn menn. Studenten Midthun har en teori om hva som kan være grunnen til dette.

– Jeg tror vi er mer interessert i hjernen og hva som fører til at folk blir gærne.

Videre trekker hun frem et eksempel fra sitt eget liv på at kvinner er mer opptatt av hva som foregår inne i hodet på mennesker.

– For eksempel kjæresten min. Når han er ute med kompiser, så kommer han hjem igjen. Da spør jeg ham: «Ja, hvordan går det med kompisene dine?». Da svarer han: «Jeg vet ikke. Jeg spurte ikke om det.» Mens jeg spør: «Hvordan går det med deg?», «Hva skjer i livet ditt?» og er veldig interessert i å høre om følelser og sånn når jeg snakker med mine venner.

Psykologene Carlsen og Tafjord har også noen tanker rundt denne påstanden.

– Kvinner er på gruppenivå mer empatiske enn menn. Virkelighetskrim omhandler vonde og tragiske skjebner. Det er sannsynligvis slik at jo mer man føler med ofrene, jo mer engasjerende blir det å følge dokumentaren for å se om saken blir oppklart og om gjerningspersonen blir pågrepet. Uten å ha noen tall på dette tror vi at det er et overtall av ofrene i virkelighetskrimsaker som er kvinner, og kanskje er det også en større gjenkjennelsesfaktor hos kvinner, hvor de tenker «det kunne ha vært meg». 

LES OGSÅ: Studentersamfundets symfoniorkester i Nidarosdomen: - Første gang på tolv år