Neon: Emilie Nicolas

Det er ingen tvil om at Emilie Nicolas brillierer uansett sted og scene hun fremfører på. Når hun stiller spørsmål eller synger sanger som «Oh Love», «Feel Fine» og «Higher love», er det et kor av 10.000 stemmer som synger tilbake til henne. Om man lukker øynene og lytter kribler det i alle deler av kroppen. Tekstene treffer på en måte som minner om lovsang. Et hav av hender og telefonlommelykter er reist i været, og øyeblikket nytes.

Musikken til Nicolas er kanskje av typen man koser seg med på en søndagsmorgen, eller gråter til på en torsdags kveld, noe som gjør at Neon kanskje virker litt for stort. Men det påvirker ikke for mye hennes kontakt med publikum, og i hvertfall ikke kvaliteten og innlevelsen hun har. Med en relativ rolighet på scenen er det vanskelig å få med seg noe om man står litt for langt bak. Sangene med høyere tempo får en annen stemning, og det oppstår bølger av energi blant publikum.

MER FRA NEON: Råsterk prestasjon frå stjerneskotet Bianca

Det andre tekniske problemet for kvelden oppstår, som gjør at alle til høyre for scenen ikke lengre kan se hva som foregår. Det åpner for derimot for muligheten til å stenge alle andre sanser ute, og bare lytte. Hun har en så fløyelsmyk stemme at man ikke kan annet enn å bli trollbundet. Publikum virker ikke stor på å bidra med synging, som gir artistens stemme enda mer fokus.

Emilie Nicolas avslutter energisk, og lever seg så inn i det hun formidler at man ikke kan stille spørsmål ved om hun mener og tror på det hun synger. Lyden bæres over hele plassen, og applausen bærer like langt.