MEDIELEI: Sjelmo ble lei av fotografen. Booker på UFFA Olav Holm stepper inn på ultrakort varsel.

Svartlamon: trondheimrockens kulturelle episenter

Få steder fletter musikk, politikk og en punkete livsstil så tett som byggene mellom Strandveien og jernbanelinjen.

Publisert

Forbi Portalen treningssenter i retning Ladestien ligger et område tattovert i graffiti og ultralokalbrygget øl. Dette er Svartlamon. 

Før i tiden var det et industriområde, og eiendommene var eid av kommunen. 

– Leilighetene var falleferdige fordi kommunen uansett skulle rive dem, forklarer Olav Sjelmo. 

Han er daglig leder i Svartlamons rockestue: Verkstedhallen og Lobbyen. På hodet bærer han nabolagets prydband Motorpsycho, og en lang, rufsete manke. 

SKULLE RIVES: På 90-tallet skottet noen seg lei på tomme leiligheter. Trøndere, studenter og anarkister flyttet inn.

På 90-tallet skottet noen seg lei på tomme leiligheter. Trøndere, studenter og anarkister flyttet inn. Under blitzer-parolen «Folk trenger hus, hus trenger folk» bar de inn madrasser og sprayflasker.

 Blitzhuset i Oslo har en lillebror i nord. Betraktelig roligere, vel og merke. 

– Her var det færre nynazister, er forklaringsvariabelen Sjelmo peker på. 

Han har vært knyttet til miljøet siden sent 90-tall. 

– Det hendte det var konflikter med politiet og politikerne, men ikke så voldsomt som i Oslo, sier Sjelmo og sikter til blitzeres annektering av Skippergata 6 og det senere Blitzhuset i Pilestredet. Dette i tillegg til brannbomber, slagsmål og eggkasting på Carl I. Hagen. 

LES OGSÅ: Albumanmeldelse: Motorpscycho – Neigh!!

Riktignok ryktes det om at enkelte beboere samlet steinhauger til forsvarsbruk. Eller angrepsbruk. Det spørs vel hvilken side av saken og steinhaugen du stod på. 

Etter at den fredelige striden var vunnet, kunne folk bo rimelig i de loslitte kommunale leilighetene. Trondheim fikk sitt eget nabolag, en tredje boligsektor, kirurgisk renset fritt for kommunal innblanding. 

– Det har utvilsomt preget musikkmiljøet i byen. Nå kunne band slippe å ha ekstrajobber for å betale for et sted å bo. Motorpsycho gikk «all-in», sier Robert Dyrnes. 

VEL BEVANDRET: Robert Dyrnes og Olav Sjelmo har sett det meste av svartlamoenrocken.

Dyrnes er booker og kunnskapsrik rockeentusiast på Verkstedhallen, samt eier av plateselskapet Fucking North Pole Records. 

Akkurat som i hovedstaden har punkmiljøet vært arnested for mange rockeband. 

– De spiller gjerne her før de spiller på Trondheim Calling. Det viktigste er at de spiller masse og blir gode, sier Sjelmo. 

Men band er smartere nå, mener rockekjennerne. Der Motorpsycho hoppet uten fallskjerm, er det mange band som i dag driver med musikk ved siden av jobb og studier. 

– Mange band satser hardt og jobber mye. Men vi har flere band som spiller én gig i året og det går helt fint, sånn må det være, sier Dyrnes. 

LES OGSÅ: – Eg inviterer jo til at andre skal sjå på meg

Trønderske punkband er noe eget. Brutal Kuk, Organisert Skogbrann, Dead Barna, Anti-Lam Front, Murder Maids og Brækkækkel har gitt ut plater som En røyk og en ronk (2003) og Suicidahls (2024). På dem finner du låter som «Det e ingenting som hete dverg», «Ikke misforstå med vilje for helvete faen» og «Dritt og faenskap». 

Det er klart det kan være tøff kost for en enkel ingeniørstudent fra Oslo. På Svartlamon finner du knallhard punk kledd i skinn, nagler og hanekammer. 

Sjelmo og Dyrnes hevder likevel at alle er velkomne til Verkstedhallen. Eller på Ramp, den lokale restauranten. Eller på UFFA, det frie ungdomshuset. 

– Du må bare komme på konsert. Jeg ville anbefalt å ta med noen venner. Men hvis man kommer på UFFA med høyhalset genser, vil man stikke seg ut, sier Sjelmo. 

FARGERIKT: Nabolaget er sprayet opp og ned i mente gjennom mange år uten fargereguleringer.

De mener riktignok at det vil være slik i alle miljøer. Folk flest er åpne og greie, men enkelte studenter kan likevel føle seg uglesett når de vanker i nabolaget. 

– Det har nok mer med dem å gjøre enn folk på Svartlamon. Man kommer inn her og det er mer «taggings». Man får en følelse av en annen kultur enn kjøpesenteret på Saupstad, sier rockebooker Dyrnes. 

– Det er ganske stor takhøyde, både for meninger og politisk ståsted, fortsetter Sjelmo. 

– Ja, er det virkelig det? 

– Ja da. Vi hadde en KrF-politiker boende her i mange, mange år. 

Det finnes også noen jeg tror stemmer Venstre. Og så er det så klart anarkister og folk som stemmer Rødt, fortsetter Sjelmo og strekker armene ut til hver side, som for å illustrere det brede politiske meningsmangfoldet. 

– Men du finner nok ikke mange i Høyre og Frp her, skyter Dyrnes inn. 

– Nei, Høyre og Frp har et dårlig utgangspunkt fordi de har vært motstandere av dette prosjektet, fortsetter Sjelmo. 

Det har dog hendt at høyrefolk er på konsert på UFFA og diskuterer politikk på bålfest etterpå. 

– Det er hysterisk morsomt. Og det går helt fint, avslutter Sjelmo beroligende.

LES OGSÅ:  Trondheims svar på Kardemomme by

Powered by Labrador CMS