En idiotsikker guide til studentdemokratiet

For å få litt klarhet i studentdemokratiets labyrint har vi snakket med nåværende leder for Studenttinget Didrik Nohre Lønvik, tidligere leder for Velferdstinget Øystein Fruseth Christiansen, og de nylig avtroppende studentrepresentantene fra NTNU-styret Matilde Brox Bordal og Anders Lie Hagen. 

– Litt engasjement fostrer mer engasjement, introduserer Hagen, som i likhet med resten av gjengen har bred erfaring fra studentpolitisk arbeid.

Han forklarer at kommunikasjon er nøkkelen, og at det arrangeres felles møter hvor de valgte skal representere studentene på best mulig måte. 

– Man ønsker dialog mellom de ulike delene av pyramiden, sier Hagen og peker på illustrasjonen vi har foran oss. 

Pyramiden han refererer til er en visuell modell som illustrerer den demokratiske strukturen ved NTNU: tillitsvalgtsystemet. 

– Vi er et stort universitet, så det er viktig med et formalisert system for å sikre medbestemmelse, og det tror jeg dette systemet gjør ganske godt, selv om det kan virke overveldende, sier Hagen. 

Studentenes medbestemmelse sikres ved lov om studentrepresentasjon, og det er derfor tillitsvalgte på alle nivåer. 

– Organene med beslutningsmyndighet som bestemmer saker som angår studentene, er lovpålagt å ha 20 prosent studentrepresentasjon, forklarer Bordal.

NTNU holder også til i Gjøvik og Ålesund, men siden de har litt andre systemer der holder vi oss i denne artikkelen til Trondheim. 

Hierarkisk system 

– Vi skal ikke laste den jevne student for å ikke skjønne systemet, det er på en måte vår oppgave å gjøre det enkelt, forteller Hagen. 

På nivå én av vår studentpolitiske pyramide finner vi studenten. Som studerende tar du emner hvor du kan melde deg til å være med i en referansegruppe, dette er nivå to. 

Referansestudentene skal representere hele studentgruppen og fungere som et bindeledd mellom studentene og emneansvarlig. De tar imot studentenes tilbakemeldinger og skriver en referansegrupperapport som bringes oppover i systemet.

Videre går rapporten gjennom program- og klassetillitsvalgte. Dersom studiet ditt har dette er det nivå tre, før den kommer til studentrådet, som er nivå fire. 

Studentrådet består av fakultetstillitsvalgte og institutttillitsvalgte. Studiet du tar er nemlig en del av et institutt og et fakultet. Studentrådene ved NTNU er tilknyttet hvert sitt fakultet. Det er åtte fakultet på NTNU og derfor åtte studentråd. 

Studentrådet samarbeider tett med Studenttinget, nivå fem på pyramiden, hvor Lønvik sitter som leder. 

LES OGSÅ: Hyblene fra helvete

Studentenes øverste organ 

Studenttinget er NTNU sitt øverste demokratiske studentorgan, og arbeider med saker tett opp mot NTNU sin ledelse. 

– Ved beslutninger som gjelder alle, kjemper Studenttinget studentenes sak, forklarer Lønvik. 

Han forteller videre at Studenttinget jobber med de mer langsiktige kampene, og at de for tiden arbeider med ulike utviklingsprosesser ved NTNU. 

– Vi kan for eksempel uttale oss om hvordan retningslinjene skal være for kunstig intelligens på NTNU, eller komme med innspill angående campusutviklingen, sier Lønvik. 

Semesteravgiftens voktere 

Du husker de 700 kronene du betalte i semesteravgift? De er det Velferdstinget som administrerer. Tidligere leder for Velferdstinget, Øystein F. Christiansen, påpeker at de har fått denne makten på vegne av Studenttinget. 

– Hovedoppgaven vi har fått er å være studentenes stemme internt i Studentsamskipnaden, sier han.

For å oppsummere, forteller Christiansen at Velferdstinget arbeider med alt som påvirker studentenes hverdag utover utdanningssituasjonen, som for eksempel treningsarealer, boliger og busstilbud. 

Toppen av pyramiden

Øverst på pyramiden finner vi NTNU-styret, hvor Hagen og Bordal har tilbakelagt ett år som studentrepresentanter. 

– Styret omhandler like mye ansatte som studenter, forskning som undervisning, og arbeidsmiljø som læringsmiljø, forklarer Hagen. 

De utdyper at NTNU-styret avgjør spørsmål av prinsipiell betydning for universitetet. Duoen setter derfor fingeren på viktigheten av studentrepresentasjon. 

– Det er viktig at studentene er representert fordi beslutningene har noe å si for hvordan studenter opplever studenthverdagen. Det angår i høyeste grad studentene, sier Bordal.

Hvor henvender jeg meg hvis…? 

– Alle studentene har stemmerett og man kan også stille til valg selv, forteller Hagen. 

Lønvik gir oss fremgangsmåten dersom behovet for demokratisk utfoldelse melder seg. 

– Man melder sitt kandidatur på nettsiden studentvalget.no. Der står all informasjonen, så i valgperioden kan studentene stemme frem representantene de vil ha. 

Dersom man derimot som student har et problem, forklarer Bordal at man som en hovedregel alltid skal prøve å løse problemet på det laveste nivået først. Det kommer litt an på problemets art. 

– Er det noe faglig kan man kontakte referansegruppa, eksemplifiserer hun. 

Christiansen utfyller med et annet eksempel: 

– Dersom man har innvendinger på hva Sit gjør, er det ting som går gjennom Velferdstinget.

Engasjement 

Lav valgdeltagelse er en utfordrende universitetstendens i hele Norge, sier Christiansen. 

Selv om han skulle ønske alle hadde brukt stemmeretten, presiserer han at det er opp til studenten selv. 

– Om man ikke har en hjertesak man ønsker å få gjennom skal man få lov til å bare være en vanlig student som bryr seg om studiet, det går fint det også, sier han. 

Hagen mener at alle studenter heller ikke trenger å skjønne dette systemet fullt ut, det gagner jo alle studentene den jobben de gjør i studentdemokratiet. 

– Og så er det mulig å engasjere seg dersom man har lyst til det, og det er det mange som gjør, forteller han. 

Selv om det kan være utfordrende å være ny i et stort system, er vår demokratiske gjeng i hvert fall enig om at vervene har gitt dem mye. 

– Erfaringen man får er helt unik. Å sitte i styret i en organisasjon med 40 000 studenter, 10 000 ansatte og en omsetning på 10 milliarder kroner i starten av 20-årene er en enorm erfaring å ta med seg videre, forteller Christiansen. 

Lønvik legger til: 

– Vi tar jo beslutninger for rundt 1 prosent av Norges befolkning, kan man si. 

Bordal føler ikke bare at hun ble tatt på alvor, men også verdsatt som student og demokratisk forkjemper. 

– Det å vite at man har en reell påvirkningskraft og at man faktisk blir hørt, det er veldig fint, avslutter hun.

LES OGSÅ: Neste år kan alle NTNU-studenter få 7,5 studiepoeng i joike-fag