Vil øke semesteravgiften:
– Studentene bestemmer

– Vi ønsker å øke semesteravgiften fordi vi mener tilbudet Sit har i dag innenfor rådgiving og psykisk helse er utrolig viktig for studentene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, forklarer Øystein Fruseth Christiansen.

Han er leder av Velferdstinget, som har som oppgave å ivareta og bedre velferdstilbudet til studentene. Det er også de som bestemmer hvordan semesteravgiften skal brukes, og som nå foreslår en økning fra høsten av: 

– Vi ser at lønns- og prisveksten man har hatt siden sist vi økte semesteravgiften gjør at man rett og slett må øke inntektsgrunnlaget til Sit velferd. Hvis ikke kommer man ikke til å kunne opprettholde de tjenestene man har i dag, sier Christiansen. 

Siste store økning i 2018

Velferdstingslederen forteller at semesteravgiften økte til sammen 20 kroner i 2020 og 2021, men at dette var øremerket Samfundets nybygg og opprettelse av egen psykologstilling i Gjøvik og Ålesund. Den siste store økningen var i 2018, hvor 70 kroner ekstra i semesteret skulle dekke prisvekst og utvikling av Sits tilbud. 

Christiansen legger vekt på at Velferdstinget har forsøkt å legge til rette for en utvikling av tjenestene til Sit velferd, samtidig som de holder avgiften så lav som mulig: 

– Hvis man hadde justert semesteravgiften fra den siste store økningen i 2018, ville den i dag vært på 720 kroner. Så vi legger oss fortsatt vesentlig under hva den hadde vært hvis justert etter konsumprisindeksen. 

Han forklarer videre at økningen skal sørge for at Velferdstinget holder seg innenfor budsjettet de neste par årene. Med mindre studentene ønsker å støtte flere prosjekter som nybygget, eller det skjer uforutsette pris- og lønnsvekster i samfunnet, tror Christiansen det blir lenge til en ny avgiftsøkning. 

– Forhåpentligvis blir dette den siste økningen før 2028-2029. 

Men hva går egentlig semesteravgiften til? 

– I dag går mesteparten til Sit råd og Sit psykisk helse, forklarer Christensen. 

Blant annet driver Sit råd med mestringstilbud, forebyggende tiltak mot rus, lavterskel samtaletilbud for studenter og foreningskurs. Sit helse har også samtaletilbud og et psykisk helsetilbud, der du kan få opptil 20 behandlingstimer. 

– Det er hoveddelen, og så er den siste store delen drift av Velferdstinget, herunder økonomiske avtaler. Vi gir 4 millioner per år til nybygget, 1 million kroner til NTNUI og en del til andre lag og foreninger. 

… og kunne den vært lavere? 

Christensen forteller at Velferdstinget og Sit hele tiden jobber opp mot kommunepolitikere med å få økt tilskuddene til helsetjenester. 

– Vi jobber med å få økt tilskudd til Sit psykisk helsetjeneste spesielt. Vi får et tilskudd fra Trondheim kommune som ble økt fra 550 000 per år til 850 000 per år i 2024, så det er veldig positivt. 

Dette økte tilskuddet er derimot ikke nok til å dekke dagens behov.

– Akkurat nå så må vi øke med 90 kroner, hvis vi skal ivareta tilbudene man har i dag og få til å drive økonomisk forsvarlig i tiden framover, sier han. 

Dersom noen nye avtaler eller tilskudd skulle komme på plass, mener Christensen det er mye annet godt man kan bruke semesteravgiften til: 

– Hvis vi får økte tilskudd fra det offentlige så vil man enten kunne utvide tilbudet man har i Sits rådgivende tjenester og mestringstjenester, eller kanskje gi mer til studentfrivilligheten, som også trenger mer penger. 

LES OGSÅ:  ─ Må jobbe for å få det til å gå rundt

Studentene bestemmer

Størrelsen på semesteravgiften varierer fra samskipnad til samskipnad. Per i dag ligger den på 690 kroner i Oslo, 670 kroner i Tromsø, 650 kroner i Bergen, og 470 kroner i Ås. Christensen forklarer at forskjellene her kommer av hva slags tilbud samskipnadene tilbyr, for eksempel hvor utviklet samtale- og rådgivningstilbudene er. 

– Det som er viktig for oss er at det er studentene som skal bestemme størrelsen på semesteravgiften og hva den skal gå til. 

Han forklarer at det er studentene som sitter i Velferdstinget, for eksempel valgt av Studenttinget ved NTNU, som bestemmer dette.

– Så det blir under møtet i morgen de som avgjør om man ønsker å øke eller ikke. Hvis studentene sier at man ikke ønsker en økning, så ønsker man ikke en økning, og da kommer ikke det til å skje.

Det er også mulig for studenter som ikke er valgt å ytre seg om saken. Alle studenter tilknyttet Sit har møterett i Velferdstingets møter, og Christensen oppfordrer til å bruke denne:

– Om det er noen som har sterke synspunkter, som vi forstår veldig godt, så er det bare å komme på Kalvskinnet i morgen fra klokken 16, og ytre seg der. 

Hva tenker studentene? 

Elin Westgaard går førsteåret på geologi. Hun syns det er litt surt med en økning i semesteravgiften. Samtidig har hun selv brukt rådgivningstjenestene, og syns det er et godt tilbud. 

– Det var jo en del økning. Det er jo kjipt når priser går opp, men det er vel kanskje forståelig, sier hun.

Førsteårsstudent på byggingeniør, June Scott, syns ikke noe om at semesteravgiften skal øke:

– Jeg tenker det er dyrt nok allerede å være student. Så jeg syns de kan holde det derpå det det er, sier Scott.

Johannes Holbø og Andreas Hvitsten går andre og tredje året på indøk. De syns en økning i avgiften gir mening, og mener heller ikke at 90 kroner er så mye ekstra. 

– Det høres jo fornuftig ut. Hvis det blir økt fokus på rådgivning og psykisk helse, så er det jo ikke veldig mange kroner i løpet av et semester. Hvis det kan bidra positivt for de som har behov for tjenestene, så har jeg betalingsvilje, sier Holbø. 

Jan Erlend Vatne, som snart er ferdig med femte året på kybernetikk og robotikk, mener også at økningen på 90 kroner går fint. Han peker på at det både har vært inflasjon og økninger i studiestøtten siden 2018. Dessuten er han godt fornøyd med tilbudet til Sit:

– Sit har et kjempebra opplegg for studenter. Det er ikke den verste organisasjonen å donere penger til som student. De gir veldig mye tilbake i form av for eksempel billig treningssenter, velferdstjenester og psykolog, sier Vatne. 

Et tilbud som Vatne spesielt trekker frem er kvissene på Studentsenteret på stripa: 

– Der hadde vi kviss hver onsdag, som var et kjempebra tilbud. Det var veldig mange som kom, men det ble kuttet dette semesteret, sikkert fordi de fikk ikke nok støtte til det. Det er kjipt, sier han.

LES OGSÅ:  55 millioner i potten: Dette brukes semesteravgiften til