Store trivselsforskjeller – religion og fysikk på topp, lærerstudenter på bunn

Rundt 26 000 studenter og 1900 studieprogrammer var en del av den årlige undersøkelsen. Ledere ved NTNU ønsker enda flere respondenter.

Enig med Studiebarometeret

 – Det er ikke nødvendigvis slik at du studerer religion for å få en jobb, men heller fordi det er spennende å lære om.

Dette svarer religionstudenten Ragnhild Aandstad når hun blir spurt om hvorfor hun tror religionsstudenter er så fornøyde med studievalget sitt. Medstudent Sebastian Sahl er enig og fortsetter:

– Jeg er veldig fornøyd med professorene. Det virker som at de har personlig og direkte kjennskap til det de snakker om.

I tillegg til tradisjonelle forelesninger og seminarer, forteller studenter at de av obligatoriske aktiviteter har to individuelle oppgaver i det ene faget og tre gruppeoppgaver i det andre. Særlig gruppeoppgavene fungerer godt takket være et lite, men godt studiemiljø. Samtidig har et lite studiemiljø også konsekvenser:

– Det er for få som studerer religionsvitenskap, så linjeforeningen er altfor liten, mener Sahl.

Aandstad har en teori om hvorfor mange velger bort religionsvitenskap, til tross for fornøyde studenter:

– Problemet med religionsvitenskap er at du ikke får et bestemt yrke etter utdanningen, så mange føler nok at de mangler den tryggheten. Men det finnes jo mye man kan bygge på videre, så det bør bli mer normalisert å studere det  man faktisk synes er interessant, sier Aandstad.

Ettfaglige utdanninger trives best

Prosjektleder for Studiebarometeret Magnus Strand Hauge peker på et klart mønster for trivsel ved studiene:

– Vi ser at studenter på mindre, ettfaglige utdanninger generelt har det lettere for å trives på studiene sine enn studenter på brede og mer tverrfaglige profesjonsutdanninger.

Han forklarer videre at teologistudier også er en del av kategorien religionsutdanninger, som totalt består av 55 studieprogram på 13 ulike utdanningsinstitusjoner.

Leder Heine Holmen ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap forteller at resultatene høres rimelig ut basert på tilbakemeldingene og evalueringene de får fra studentene.

– Vårt inntrykk er at studentene på religionsvitenskap trives godt med studiene sine og har det gøy i den tiden de har med oss på NTNU.

Religionsvitenskap ved NTNU er derimot et av mange emner hvor svarprosenten fra studentene er lav. Ledere ved NTNU peker på de samme utfordringene ved andre emner, deriblant fysikk og matematikk og grunnskolelærerstudiene.

Lidenskap for faget

På en delt andreplass med arkeologistudenter, finner man fysikkstudenter som de nest mest fornøyde studentene. Førsteårsstudentene Kacper Tomasz  Gajdzik og Aksel Ihle ved master i fysikk og matematikk ved NTNU er enige i det statistikken viser.

– Vi liker utfordringer, og det får man her. Man får jobbe med likesinnede med samme lidenskap for å løse problemer, forteller fysikkstudentene.

De forteller om tre ulike undervisningsmetoder ved studiet: oversiktsforelesninger, interaktive forelesninger og plenumsregninger. I tillegg har de ofte obligatoriske øvinger som de får tilbakemelding på.

– Nettbaserte tilbakemeldinger gitt av studentassistenter kan variere noe i kvalitet. Heldigvis har vi også fysiske gruppeøvinger som vi kan gå til og få mer utfyllende tilbakemelding.

Samtidig kunne de ønske at matematikken og fysikken kunne vært mer samkjørt, noe de vet at NTNU allerede har innført tiltak for å forbedre.

LES OGSÅ:  Trondheim er kåra til Norges beste studentby

Bra, men ikke best

Nestleder for utdanning Ronny Kjelsberg ved Institutt for fysikk ved NTNU bekrefter at de er oppmerksomme på problematikken mellom matematikk- og fysikkemnene, og at nye endringer vil tre i kraft allerede høsten 2025 med nye emner og studieplaner.

– Noen hovedgrep er å sikre at studentene har matematikken på plass til de trenger den i fysikken, og forbedre overgangen fra videregående med nytt innføringsemne i fysikk. Samtidig å styrke ferdighetstreningen med mer fokus på prosjektarbeid, programmering/ numerikk, måling og instrumentering  og mindre «kokebok-lab», forteller Kjelsberg.

Til tross for at fysikkstudenter rangeres som de som er nest mest fornøyde med studieprogrammet sitt, er det forskjeller på NTNU og UiO dersom man eksempelvis sammenlikner NTNUs master i fysikk og matematikk med UiOs bachelor i fysikk og astronomi. Ved punktene om undervisning og tilbakemelding skårer UiO henholdsvis 0,8 og 1,1 poeng høyere enn NTNU.

– Vi har sett over tid at vi skårer noe lavere enn UiO. Vi har jo en del dialog med fysikkmiljøet ved UiO, uten at det er mulig å si noe spesifikt om årsaker til hvorfor det er slik, forteller Kjelsberg.

Han forklarer videre at UiO allerede har gjennomført noen av de endringene NTNU har planlagt til høsten, så dette kan være en mulig forklaring. Samtidig stiller han seg kritisk til hvordan man skal tolke tallene fra Studiebarometeret, særlig grunnet det han kaller «evalueringstretthet» blant studentene.

– Det er kanskje ikke så rart når du ikke kan kjøpe en kopp kaffe lenger uten å få tilsendt en SMS med forespørsel om å «vurdere din kjøpsopplevelse», men det er definitivt uheldig når det går ut over viktige kanaler for tilbakemelding på utdanningen.

NTNU sitt masterstudie fysikk og matematikk hadde en svarprosent på 30,5 prosent, og bachelor i fysikk hadde 22,9 prosent. Fakultet for natur vitenskap har derfor tatt i bruk egne evalueringsmetoder, noe som har gitt bedre oversikt, ifølge Kjelsberg.

LES OGSÅ:  Fremtidens fotografer skjules på Ila

– Hvis lærerstudiet er verst, må resten ha det ganske fint

Nederst på listen til studiebarometeret finner man grunnskolelærerstudentene som de minst fornøyde. Fjerdeårsstudentene Jakob Jacobsen Time og Stine Bogsveen Visnovska er både enige og uenige med resultatene til Studiebarometeret. De mener først og fremst pedagogikkfagene er et av hovedproblemene med studiet. Den fagspesifikke utdanningen er de derimot veldig fornøyd med.

– Jeg tar naturfag, og der vi har veldig gode lærere som har skikkelig tyngde i fagkompetansen sin, forteller Visnovska.

Samtidig mener de at dagens grunnskolelærere til slutt sitter igjen med en for spisset kompetanse.

– Realiteten er at du faktisk i mange tilfeller skal undervise i de aller fleste fagene, forteller Time og etterspør en bredere faglig kompetanse.

I løpet av deres fire år på studiet har de merket nedgang i kvaliteten, noe de mener skyldes økonomien. Blant annet på grunn av færre tilbakemeldinger, færre studentassistenter og konsentrasjon av tilbakemeldinger og evalueringer gjennom gruppeeksamener. 

Til tross for dette forteller studentene om gode sider av studiet også. I tillegg til god fagspesifikk utdanning, trekker de frem et godt læringsmiljø som de opplever som mer sosialt enn andre studier.

– Resten må ha det ganske fint, hvis det er lærerstudiet som har det verst, sier Time.

Ikke godt nok

Prodekan for utdanning Lennart Jølle ved Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap forteller at de ikke er fornøyde med resultatet fra Studiebarometeret.

– Vi er opptatt av å engasjere studentene i programutvikling og programevaluering, og vi bruker mye ressurser på læringsmiljøtiltak, involvering av studenttillitsvalgte og tilrettelegging av studentdemokratiarbeid.

Graden av generell tilfredshet for grunnskolelærerstudiet for 1.–7. trinn har falt fra 3,7 i 2023 til 3,3 i 2024. Skalaen går til 5. Som en mulig årsak trekker Jølle linjer til generelle rekrutteringsutfordringer for læreryrket nasjonalt sett.

– Dette kan skyldes den generelle uroen i samfunnet knyttet til skole, læreryrket og lærerstudentrekruttering. Her gjøres det nå et stort arbeid på alle nivå – også nasjonalt og politisk – for å snu skuten.

På kritikk av pedagogikkemnene svarer Jølle at det alltid vil være diskusjoner om fagets oppbygging og innhold. Disse diskusjonene foregår i de ulike programrådene og følges opp gjennom programutviklingstiltak. Samtidig ønsker han å understreke at:

er en del av utdanningen, og skal være med på å skape et helhetlig, sammensatt og komplekst studieprogram, forteller Jølle.

Videre viser Jølle, i likhet med Kjelsberg, til et lavt antall respondenter. Studiene for grunnskolelærer 1.–7. trinn og 5.–10. trinn hadde en svarprosent på henholdsvis 22 og 34 prosent.

– NTNU jobber knallhardt for å få opp deltakerprosenten, men det virker å være en skikkelig motbakkejobb, opplyser Jølle.

LES OGSÅ:  Fagutvalg foreslår å bytte ut månedskortet: – Det høres veldig upraktisk ut