
Her er studentene som stiller til NTNU-styret 2025/26
Alle Norges universiteter har et styre med overordnet ansvar for hvordan organisasjonen skal drives. NTNU-styret er dermed universitetets øverste organ. Her er de fire forhåndsstilte studentene som stiller til valg der to av dem skal velges.
Bernt Oscar Abrahamsen

Bernt Oscar Abrahamsen studerer finansiell økonomi. Han stiller til valg fordi han ønsker å bidra aktivt til å styrke koblingen mellom studentene, universitetet og næringslivet.
– Studentene fortjener tydelige stemmer i avgjørelser som påvirker studiehverdagen og universitetets utvikling, sier han.
Hans fremste hjertesaker er tredelt. Først ønsker Abrahamsen å styrke studentrivselen.
– Både NTNU og frivilligheten spiller en rolle. Jeg ønsker gode sosiale og faglige miljøer der man føler seg inkludert og har muligheten til å lykkes, forklarer han.
Trivsel henger sammen med faglig mestringsfølelse, derfor må kvaliteten på undervisningen sikres. Tverrfaglige prosjekter som Eksperter i team har Abrahamsen erfart som verdifulle.
– Undervisningen på NTNU må være relevant, innovativ og gi studentene reelle ferdigheter. Jeg vil derfor jobbe for flere tverrfaglige prosjekter og videreutvikling av undervisningsformer, sier han.
Til slutt er samarbeidet med næringslivet essentielt for å sikre at studentene får relevant arbeidserfaring og praksismuligheter.
– En sterk kobling til næringslivet bidrar også til at utdanningene våre forblir relevante og konkurransedyktige, mener Abrahamsen.
Om Abrahamsen blir valgt vil han prioritere tiltak som reduserer frafall blant førsteårsstudenter gjennom bedre faglig støtte og mentorordninger.
– Videre vil jeg kjempe for økt satsing på studentfrivilligheten og studentidretten, da jeg mener frivillighet og idrett spiller en sentral rolle for studenttrivselen, avslutter han.
LES OGSÅ: Hils på det nye Samfundetstyret
Tora Tveiten
Neste som stiller er Tora Tveiten som studerer utøvende klassisk musikk. Hun stiller til valg fordi hun oppriktig bryr seg om studentene og deres hverdag.
– Det er viktig at studentene får best mulig utdanning ved NTNU – og det ønsker jeg å bidra til, sier hun..

Som musikkstudent kan Tveiten bidra med et unikt perspektiv. Både studentgruppen og campus hennes, Olavskvartalet er ikke noe man hører ofte fra.
– Jeg vet hvordan det er å føle seg isolert i fagmiljøet sitt og hvordan det er å pendle lange avstander for å kunne gjennomføre undervisning, forteller hun
Derfor har Tveiten kjent på hvor viktig det er å få være en del av ett NTNU. Hennes hjertesak er først og fremst et godt og inkluderende læringsmiljø for alle studenter.
– For å kunne føle seg hjemme ved campuset sitt trenger man å møte trygghet, engasjement og et høyt faglig nivå som utfordrer deg som student og menneske, sier hun.
Med ønske om å være en fremtredende studentstemme trekker Tveiten fram samlingen av campusene i Trondheim, og problemer med usikkerhet rundt det.
– Jeg vil endre sammenslåingsprosessen Den har vært preget av usikkerhet for mange studenter med lite informasjon og følelse av samling. Det ønsker jeg å gjøre noe med, avslutter hun.
Siri Mostad Larsen

Bygg- og miljøteknikkstudent, Siri Mostad Larsen, stiller til valg for å være en trygg stemme man kan stole på og som ser studentenes perspektiver og behov.
– Jeg vil tørre å påstå at jeg har forståelse for hvordan dette «tankskipet» av en institusjon henger sammen, sier Larsen.
Hun har nemlig erfaring som vara i inneværende styreperiode og vært tillitsvalgt på ulike nivåer på NTNU over tre år.
– I et nytt styre vil jeg være med å bygge kultur og felles forståelse, sier hun.
Som sine hjertesaker trekker Larsen fram infrastruktur på campus og en effektiv administrasjon.
– Uten lokaler tilrettelagt for de aktiviteter vi skal bedrive vil ikke våre aktiviteter kunne ha den kvaliteten vi på NTNU som et ledende universitet skal ha, mener Larsen.
Både i nye og eksisterende bygg må vi ha et blikk på hvordan denne infrastrukturen legger til rette for fremragende undervisning og forskning.
– Har vi stikkontakter der det er behov? Blir det tilstrekkelig rengjort?vilken kvalitet er det på luften? spør hun seg.
Larsen er ikke fornøyd med NTNUs effektivitet og sammenligner institusjonen med et tankskip. En beslutning må tas lenge før det er behov for endring i kurs.
– Vi trenger en agil struktur og må forenkle de viktige prosessene vi er avhengige av for at alt skal fungere. Det ser jeg på som viktig i tiden fremover, legger hun til.
Larsen har ingen konkret enkeltsak hun ønsker å endre på om hun blir valgt. Før store endringer tas må man samlet se på mulige konsekvenser og resultater.
– Det er helt urealistisk for meg å skulle låse en ting jeg skal endre på, konstanterer hun.
Det er likevel én ting som hun ønsker å fremme som vil studentene komme godt til gode.
– Eiendom kan ikke nekte studenter og deres foreninger å spise pizza på sine arrangementer i NTNU sine lokaler, mener Larsen.
LES OGSÅ: Senterpartiet: – Vi har innført sletting av studielån
Sivert Sande Kverme

Sivert Sande Kverme studerer Industriell økonomi og teknologiledelse. Selv etter fem år i byen er han svært engasjert for å bidra positivt til studentlivet i alle tre studiebyer ved NTNU.
– Jeg bryr meg om at studentene prioriteres i viktige beslutninger ved NTNU, spesielt nå som vi står i en presset økonomisk periode, trekker Kverme fram.
Det er spesielt viktig for Kverme at utdanningskvaliteten styrkes med nye og forbedrede undervisningsmetoder og at frivilligheten blir bedre ivaretatt. Sistnevnte er hans absolutte hjertesak.
– Frivilligheten er enormt viktig for det psykososiale miljøet, samtidig som at det er et verdifullt tilskudd til utdanningen og læringseffektene vi får ved NTNU, sier han.
Ved campussamlingen i Trondheim står frivilligheten i en presset situasjon. De går en usikker tid i møte.
– Spesielt med tanke på arealsituasjonen må NTNU ta mer ansvar for å passe på å opprettholde denne unike tradisjonen som er studentfrivilligheten, mener Kverme. .
Videre er Kverme opptatt av utdanningskvaliteten som er nødt til å utvikle seg med tida. Han opplever emner som utdaterte og forelesninger som lite engasjerende med lite utbytte.
– Det er viktig at forelesere tilpasser emnet og i større grad skaper den tiltenkte læringseffekten; ikke bare den enkleste eller billigste undervisningsmetodikken, sier Kverme.
Til slutt vil Kverme passe på å ruste studentene for tiden etter studiene gjennom innovasjon.
– Til tross for at innovasjons-uttrykket er noe oppbrukt og utvasket, mener jeg NTNU har et ansvar for å gi oss studenter kompetanse innen innovasjon, sier han.
Innovasjon handler om å forstå hvilken verdi du som student gir til samfunnet etter endt utdanning.
– Det handler om å forstå hva som gjør din utdanning unik, og hvordan du kan bruke denne utdanningen til å skape positiv endring, sier han.
Som valgt vil Kverme endre fristasjonsordningen som han mener er utdatert og fortjener en revisjon.
– I dag baserer fristasjonene seg på toårige perioder, der nye tildelinger gjøres etter endte perioder.
Fristasjonsordningen skal sikre studentfrivilligheten identitetslokaler, men tilbudet gjelder kun om NTNU har overskuddsareal.
– Dette gir lite forutsigbarhet for studentorganisasjonene og kan oppleves som en ansvarsfraskrivelse fra NTNU. Her må NTNU ta tak, konstaterer han.
LES OGSÅ: Hemmeligheten bak NTNUs stjernefabrikk