– 110 år med tradisjoner står i fare

Siden 2022 har NTNU evaluert hvordan de kan utdanne kandidater med unik kompetanse. Etter en evaluering av studieporteføljen ved Fakultet for naturvitenskap (NV) har det kommet frem at flere studieprogram skal slås sammen.

Dette gjelder blant annet de to sivilingeniørprogrammene Materialteknologi, og Industriell kjemi og bioteknologi. Foreløpig jobber NTNU med akkreditering av det nye programmet og satser på opptak fra høsten 2025.

– Det er et mål for fakultetet å ha en mer økonomisk bærekraftig portefølje som også gir rom for utviklingsarbeid, skriver NV i sin evaluering av studieporteføljen.

LES OGSÅ: Wacken Open Air – alle metallbands hellige gral.

Bekymret for det faglige 

Som en del av dette skal Materialteknologi bli en spesialisering innen Industriell kjemi og bioteknologi. Dette medfølger også at linjeforeningen til Materialteknologi, De høylegerte (DHL), blir en del av linjeforeningen til Industriell kjemi og bioteknologi, Høiskolens chemikerforening. 

Student Ludvig Solnør ved Materialteknologi poengterer at det nåværende studiet har en femårig spesialisering. Med det nye forslaget vil denne spesialiseringen først komme to til tre år inn i studieløpet. 

– Jeg er likevel bekymret for hvordan det faglige kommer til å være når vi slås sammen. Den spisskompetansen NTNU produserer kan bli borte, sier han. Student Eirik Torset i Materialteknologi har tidligere vært Bergkontakt i DHL, DHL-kontakt i Bergstyret og leder av Bergstuderendes forening. Han sier seg enig med Solnør. 

– Jeg er også redd for at kompetansen kan forsvinne. Materialteknologi er viktig for det grønne skiftet og for et land som Norge med store mengder metaller. Hvorfor vil ikke et naturvitenskapelig universitet som NTNU gi mer penger til sitt naturvitenskapelige fakultet, spør Torset.

– Blir nedprioritert 

Student Karina Stampa-Johannsen er tidligere medlem av hovedstyret til Bergstudenternes forening. Hun påpeker viktigheten av Materialteknologi som en del av mangfoldet ved Berg. 

– Det er synd at 110 år med tradisjoner står i fare for å forsvinne i denne sammenslåingen. 

Hun forklarer at mye av det som NTNU har gjort bra, har handlet om det sosiale og frivillige. 

– Det virker som det sosiale miljøet til studentene vil bli nedprioritert og ikke like viktig som de økonomiske rammene. Da kan blant annet studentkorpset forsvinne. 

Alle studentene understreker at de synes det er rart hvor lite hensyn NTNU tar til studentfrivilligheten i beslutningsprosessene sine, til tross for at det er frivilligheten som gjør at NTNU regnes som Norges beste sted å studere.

Prodekanen forstår reaksjonene 

Prodekan Karina Mathisen ved NV sier hun forstår bekymringen til studentene.

– Det tar tid fordi sammenslåingen av sivilingeniørgradene er en krevende prosess, skriver Mathisen i en e-post til Under Dusken. 

Hun forklarer at det blir gjort som en konsekvens av strammere økonomiske rammebetingelser for fakultetet. 

– Vi forstår bekymringen til linjeforeningene og anerkjenner at de ivaretar lange tradisjoner og spiller en viktig rolle for den sosiale og faglige tilhørigheten for våre studenter, forteller hun. 

Videre presiserer Mathisen hvordan studentene har fått mulighet til å være involverte gjennom de ulike høringsrundene, og gjennom studentrepresentanter i arbeidsgruppene som omhandler sammenslåingen. 

Hun presiserer at fakultetet har som mål å gi god og riktig informasjon til riktig tid i en krevende omstilling. 

– Vi ønsker en god dialog med de berørte partene, skriver Mathisen.

LES OGSÅ: Cavasøndag: – Det er som 17.mai uten bunad