I dette faget fikk én av 168 A

Ved høstens digitale skoleeksamen i faget TMT4100, et innledningsemne i kjemi, fikk én student A, samtidig som hele 49 strøk. Det er nesten en femdobling fra siste ordinære skoleeksamen i faget.

Publisert
Fagets karakterer
Fagets karakterer

— Det var et ganske unisont inntrykk blant studentene at eksamen opplevdes som vanskelig. Det taler karaktermeldingen om også, sier Bjørn Brørvik. Han var referansestudent for faget høsten 2021.

På spørsmål om studentene har nedprioritert faget, svarer han at emnet opplevdes utfordrende for de fleste og at det var et fag man jobbet jevnt med.

—Faglærer har sagt i møte med oss at de har vært fornøyde med oppmøtet og at folk har benyttet seg av undervisnings- og veiledningsopplegget. De har også vært tilbøyelige til å lytte etter ønsker og behov. Men samtidig er det ikke veldig stort rom for endringer i undervisningsform underveis i et semester.

Brørvik sier at høstens digitale skoleeksamen i liten grad lignet på tidligere eksamener, noe som kan ha gjort det vanskelig for studentene å forberede seg godt.

—Det var få likhetstrekk med tidligere eksamener, og den gjennomsnittlige øvingsoppgaven var ganske ulike eksamensoppgavene vi fikk.

Han trekker spesielt frem utstrakt bruk av flervalgsspørsmål som den største forskjellen.

—Mye skulle besvares som «multiple choice» i Inspera, og da blir det fort mye flervalg som begrenser mulighetene for å vise hva man kan.

Bjørn Brørvik var referansestudent i faget.
Bjørn Brørvik var referansestudent i faget.

Bekymret for mer automatisk sensur

Brørvik sier at både han og flere medstudenter er bekymret for at digital skoleeksamen med utstrakt bruk av flervalgsspørsmål kommer til å bli normen i tiden fremover.

—Når eksamen blir en mer autonom affære med mindre manuell sensur, blir det vanskeligere å vise dybdekunnskapen du sitter med. Særlig innenfor tekniske fag og realfag mener jeg dette ikke er til fordel for studentene, når effekten av det blir at du ikke får vist utregningene dine.

Han kaller den omstridte to-sensorordningen for en stor ulempe.

—Jeg har vanskelig for å tro at det kommer til å bli mindre av dette fremover dersom to-sensorordningen innføres ved universitetseksamener, og det blir pålegg om ekstern sensor. Når den enkelte sensor får mindre tid per eksamen, kan det fort hende det blir mer flervalg og automatisk sensur.

LES OGSÅ: I dette faget fikk nesten alle A på eksamen

Sammensatt problem

Instituttleder for materialteknologi, Einar Hjorthol, sier til Under Dusken at de skal ta en nærmere evaluering av høstens eksamensresultater.

—Det er naturlig at eksamensresultatene svinger litt fra år til år. Men det vi vet er at en del studenter, kanskje særlig de som kommer rett fra videregående, har lite erfaring med skoleeksamen.

Han sier at eksamensgjennomføring kan føles veldig annerledes for de som kommer rett fra en digital skole, og at det kan være at mange ikke sitter med nødvendige basiskunnskaper på eksamen når de er vant med åpen-bok vurderingsform.

På spørsmål om studentene har satt av mindre tid til faget enn de burde, svarer han at dette er noe det er vanskelig for instituttet å ha oversikt over, spesielt når det er mye digitalt opplegg.

—Det er ekstremt viktig å bevisstgjøre studenter på studiesituasjonen. De som har fulgt digitalt opplegg lenge trenger kanskje en slik oppfrisker. Derfor er det veldig viktig å få større aktivitet på campus. Vi vet at både undervisningskvaliteten og studiemotivasjonen går opp med mer fysisk opplegg.

Hjorthol deler bekymringene om to-sensorordningen, og understreker at dette vil bli en betydelig utgiftspost for instituttene dersom denne innføres.

LES OGSÅ: Utsetter omdiskutert eksamensordning

Powered by Labrador CMS