Shift hyperloop ønsker å vise fram framtidas kjøretøy; «Valkyrjen» er deres forsøk

Hyperloop består av en pod på skinner som kan minne om ei togvogn i et lukket rør enten over eller under bakken. I røret er det nesten vakuum, slik at luftmotstanden blir minimal og podden akselerer kjapt ved hjelp av elektromagnetisme.

På Gruva onsdag kveld avduket Shift hyperloop sitt ferdige teknologiprodukt: Hyperloop-poden Valkyrjen.

Shift hyperloop er en av flere tekniske studentorganisasjoner, på lik linje med blant annet Vortex og Revolve, ved NTNU. Shift jobber med teknologi som skal gjøre det mulig å bruke Hyperloop i Norge.

Overgår forventningene

Prosjektleder Hannah Ruyter for Shift hyperloop sier under avdukinga at Shift hyperloop ser resultatene de har jobbet for.

– Jeg satte høye mål for alle i organisasjonen da vi startet i fjor, men på tross av dette har medlemmene våre overgått forventningene. De har blant annet realisert et ferdig produkt, forteller Ruyter.

Årets pod har fått navnet «Valkyrjen», og er for det blotte øye et kantete, svart glassfiberskall med sponsorene påklistra.

– Å gjøre skallet mer aerodynamisk enn det er nå hadde utgjort minimalt. Det viktigste med skallet er derfor at det skal se kult ut, forteller mekanisk leder Magnus Gjerstad i Shift hyperloop.

Videre forteller Gjerstad at podden veier 155 kg, og har ei batteripakke på 259 volt som trekker 420 ampere, en energikapasitet tilsvarende 1330 AA-batterier. Den har også en teoretisk toppfart på 103,5 km/t.

LES OGSÅ: En mulig transportrevolusjon

Forbereder seg på å konkurrere

Shift ønsker å delta på European hyperloop week, som er en konkurranse i ulike kategorier tilknytta hyperloop. Her konkurreres det om alt fra bremser til reell sosioøkonomisk implementering av hyperloop på et nasjonalt nivå. I år avholdes denne i Delft, Nederland.

– Det luftige målet vårt er å vinne alle konkurranser vi deltar i. Et viktigere mål er å lære og å ha det gøy, sier Ruyter.

Videre forteller Ruyter at de ønsker å vise fram produktene deres. Både de tekniske gruppene og delsystemene deres, men også litt mer abstrakte idéer.

Konseptgruppa er ei undergruppe innad i Shift hyperloop, som har sett mer på hvordan man kan utforme ekte traséer, stasjoner og pod-interiør. På avdukingen viste de blant annet en video fra en passasjers synspunkt gjennom en teoretisk hyperloopstasjon.

– Avganger hvert 10. minutt med 14 passasjerer betyr nok komfort for hver passasjer, sier den mystiske stemmen fra videoen.

Også de tekniske gruppene i Shift hyperloop konkurrerer i Delft. Mest gjevt er prisen som går til laget med den best gjennomførte podden.

– Selv tror jeg vi har best sjanse i kategoriene som omhandler framdrift og bremsing. Jeg tror den kontaktløse motoren gir et spesielt godt inntrykk, sier teknisk leder Endre Vee Hagestuen i Shift hyperloop.

Reint studentprodukt

Mye av det Shift hyperloop har satt sammen er egenprodusert eller egendesignet. Deriblant den kontaktløse motoren som Gjerstad og Hagestuen forklarer er satt sammen av «masse kobber og lim». Den drives av induksjonsprinsippet, og Hagestuen presiserer at den er produsert i samarbeid med Alva, som også er en av sponsorene deres.

– Vi har også 30 egendesignede kretskort som skal passe på at podden til enhver tid har riktig oppførsel, forklarer Hagestuen nærmere.

Gjerstad sier at Shift hyperloop er i gang med å bygge en egenprodusert testbane i kjelleren under kontoret deres på Valgrinda. Denne skal stå klar innen juni.

– Da skal vi sende podden avgårde, dra den tilbake og kjøre den på nytt, forteller Gjerstad.

Videre under avdukingen forteller de om alt fra indre aluminiumsskall, batteripakker, radio og hvordan de har unngått farer som å gi føreren elektrosjokk og frityrsteke komponentene.

Tekniske og ikke-tekniske utfordringer

Shift hyperloop har stått overfor flere tekniske utfordringer, men også de nye medlemmene og tida de har gir utfordringer.

– Vi tar opp helt nye studenter hvert år som skal lage et produkt på elleve måneder. Det er mye jobb, sier Hagestuen.

Det sier gruppeleder Hedda Øyan og gruppemedlem Mathea Skaar i konseptgruppa seg enige i.

– Noe av det vanskeligste i konseptgruppa er nettopp å sette seg inn i de mange ulike programmene og lære seg alt, forteller de.

Konseptgruppa har derimot mindre håndfaste problem, da disse jobber med mulig infrastruktur, finansiering og design av hyperloop i Norge.

– Et problem med implementering av hyperloop i Norge, er for eksempel at det er mange vernede naturområder, mener Øyan.

Skaar mener også at krappe svinger er et problem for designet av hyperlooptraséene, da mange store svinger vil senke hastigheten på podden.

De tekniske gruppene har hatt utfordringer med programmering, produsering og venting på elektriske komponenter.

– Det var for eksempel en pakke vi ventet på i flere uker som var låst fast på en postterminal i Hong Kong, sier Hagestuen.

Opererer med tillit

Ruyter sier at arbeidet i Shift hyperloop som teknisk studentorganisasjon er uforutsigbart.

– Jeg har overordna ansvar for prosjektet. Vi griper inn ved behov, og om jeg må slukke branner, kan jeg være brannslukningsapparat, sier Ruyter.

Hun forteller videre om at arbeidet likevel ikke gjør det vanskelig å være prosjektleder.

– Ting skjer stort sett av seg selv, da vi opererer med mye tillit. Mange medlemmer er mye mer kompetente enn meg selv på sine egne områder, spesielt de tekniske, avslutter Ruyter og ler.