Språkseminar ved NTNU: Bekymret for studenters norskkunnskaper
Under NTNUs språkwebinar på torsdag diskuterte de den språklige balansen mellom norsk og engelsk, samt hva slags språklig kompetanse arbeidslivet trenger fra studenter ved NTNU.
Seminaret ble ledet av professor Terje Lohndal, prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet ved NTNU. Den første paneldebatten tok for seg den engelskspråklige situasjonen på NTNU. Her ble universitetets ansvar som språklig arena diskutert. Deltakerne var Monica Rolfsen, dekan og professor i fakultetet for økonomi, Vikas Thakur, Instituttleder for bygg- og miljøteknikk, og Payel Chatterjee, stipendiat ved institutt for fysikk.
Det var bred enighet i panelet om at man må putte NTNUs språkpolitiske retningslinjer på agendaen.
Mer enn et arbeidskrav
Ett av de allmenne prinsippene i NTNUs språkpolitiske retningslinjer er som følger: «Fagmiljøene skal bidra til å fremme språkbeherskelse både blant studenter og tilsatte. De skal legge særlig vekt på at studenter og tilsatte skal beherske både norsk og engelsk». Payel Chatterjee mener at retningslinjene burde nevnes oftere, for å gjøre folk mer oppmerksomme på at de finnes.
– Man kan ikke implementere dem på ulike nivåer om folk ikke vet om dem, konstaterer hun.
Vikas Thakur synes vi har en jobb å gjøre når det kommer til holdningene som mange har til språklæring.
– Vi må gjøre språk om til noe positivt. Vi vil ikke at det skal bli sett på som et slit og kun et arbeidskrav, forteller han engasjert.
Norsk i arbeidslivet
I andre del av seminaret, «Språklig kompetanse - hva forventer arbeidslivet?» tok et nytt debattpanel over. Det besto av Tord Lien, Regiondirektør i NHO, Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne og Lillian Fjerdingen, daglig leder i Næringslivsringen.
I NTNUs språklige retningslinjer står det at «Universitetet har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle norsk språk og norsk fagterminologi. Norsk omfatter både bokmål og nynorsk.» Randeberg er opptatt av at norsk skal bli prioritert i akademia.
– Det er ikke en utfordring at norske ungdommer skal beherske engelsk, for de er allerede kjempegode. Det er norsken jeg bekymrer meg for, forteller Randeberg.
Hun mener at den akademiske boblen kan være ganske total, og annerledes fra resten av samfunnet.
– Studenter skriver ofte oppgavene sine på engelsk, og tenker det er det som blir brukt i arbeidslivet. Da kan man bli overrasket når man plutselig må skrive faglige rapporter på norsk når man kommer ut i arbeid.
I tillegg til engelsk legger Lien vekt på at tysk som fremmedspråk vil være attraktivt i næringslivet i tiden fremover.
– Tyskland er i dag en av våre største handelspartnere, og vil i fremtiden bare bli viktigere. I tillegg driver vi mye med eksport til Kina, så den type språkkunnskaper vil være nyttig i arbeidslivet fremover, forteller han.
