Kanonball hver søndag:
– Det er faktisk en bra sport å spille når man er fyllesyk
Det som en gang var lek, er nå blitt sport. Kanonballturnering arrangeres hver søndag på Gløshaugen idrettsbygg.
Klokken 20 på en søndagskveld spiller en ivrig gruppe på 25 studenter kanonball for harde livet i regi av NTNUI. Det er blitt en populær aktivitet, med minst 17 stykker på venteliste til økten. Noen er med for første gang, andre er veteraner som har spilt kanonball i flere år.
Idet en av lederne for gruppetimene, Kristina Fürst Standal, blir truffet rett i ansiktet av et hardt skudd, blir hun dratt med ut av salen for et lite intervju. Fürst leder laget sammen med Daniel Haagensen.
– Øktene er todelte. Vi spiller kamper først med tilfeldige lag, og bytter på lagene underveis. Avslutningsvis spiller vi turnering, med flere kamper på rappen. Det laget som vinner flest kamper har vunnet turneringen, forteller Fürst om oppsettet på øktene.
Beist på banen
Kanonball krever smidighet, treffsikkerhet og stålkontroll over egen kropp. Derfor er det kanskje ikke så rart at det hele ble startet av NTNUI dans.
– Det har vært drevet i hvert fall i ti år, tror jeg. Et par av dem som er med nå har vært med nesten siden starten, sier Fürst.
Selv om man er et beist på banen må man klare å oppføre seg bak linjen, for det er her man lærer å støtte hverandre gjennom tykt og tynt.
– De to som ledet laget før jeg tok over, var ledere i mange år. Nå har de fått barn sammen, sier Fürst.
Lederen forteller at det er lett å bygge bånd i sporten, og at laget har stor variasjon.
– Jeg har vært i to år og møtt noen av mine nærmeste venner her. Vi har alt fra nye til «try-hards» her, og én som alltid er fyllesyk, sier Fürst.
LES OGSÅ: En araber flikkflakk, takk!
Fyllesyke er ikke det beste utgangspunktet
Ikke alle får til å gjøre like mye som designstudent Sofie Winther dagen derpå, og dedikasjonen hennes til kanonball er vanskelig å leve opp til.
– Jeg møter ganske ofte opp fyllesyk. Så ja, jeg må nesten si at ryktene stemmer, sier Winther smilende.
Hun forteller videre at forrige søndag var et unntak. Hun hadde møtt opp uten å ha vært ute kvelden før. For én gangs skyld spilte hun ganske bra. Hun lurer på om det kan være en sammenheng mellom prestasjonsnivået og mangelen på fyllesyke.
– Det er faktisk en bra sport å spille når man er fyllesyk. Det er digg å komme seg ut av huset, samtidig er det en sport der du kan legge inn så mye innsats som du selv ønsker, forteller Winther.
Det er altså ikke bare blodseriøst, men også en leken treningsøkt for dem som foretrekker det.
Winther sier at hun har spilt fast i snart ett og et halvt år. Det hele begynte i eksamensperioden på vårparten av 2023.
– Jeg hadde kjærlighetssorg samtidig som jeg satt midt i eksamensperioden. Da gikk jeg inn på Sit-nettsiden, og kom over kanonball. Jeg tenkte at dette må være stedet for å være aktiv, samtidig som man får ut aggresjon.
Winther sier at det hele viste seg å være veldig gøy, og ikke minst koselig. Det ble til at hun fortsatte å møte opp, og er nå fast deltaker hver søndag. Nå sitter hun igjen med mange gode venner hun har fått gjennom kanonballen.
– Vi er en liten gjeng her. Før sommeren begynte vi å gjøre sosiale ting utenom kanonballen. Nå har vi blitt en samlet gruppe som har det veldig koselig sammen, forteller Winther oppglødd.
Når hun får spørsmål om hun har en taktikk når hun spiller, svarer hun først nei. Etter litt betenkningstid endrer hun svar.
– Jeg har en teori om at man ikke burde holde lenge på ballen. Om du får ballen, må du bare kaste den, og håpe på at personen du sikter på ikke har fått med seg at du har ballen. Det er alltid noen som ikke følger helt med.
En nykommers tanker
Blant dagens nykommerne har den tyske elektroingeniørstudenten Julian Wetzel møtt opp for en runde med kanonball.
– Jeg så at det var mulig å melde seg på kanonball i dag. Det hørtes veldig gøy ut med en litt annerledes form for trening. Så da tenkte jeg at det var verdt å sjekke ut.
Han forteller videre at han i dag møter opp alene. Han skulle i utgangspunktet dra sammen med en venn, men det ble ikke noe av, siden kanonballøkten var fullbooket.
– Jeg synes det virker som en veldig interessant form for trening. Alle kan kanonball fra før av, samtidig er det ikke sånn at alle andre er profesjonelle. Det er fint å vite at man ikke er den eneste amatøren som møter opp, sier Wetzel før spillet begynner.
Han sier at det virker som en morsom sport å holde på med, som kan passe for alle og enhver. Han forteller videre at hvis det viser seg å være gøy, kunne han tenkt seg å fortsette.
– Jeg synes det var veldig gøy! Det er en veldig fin atmosfære her, og jeg likte måten vi spilte på. De brukte ikke for lang tid på forklaring av regler, men var mer rett på sak. Jeg tenker definitivt å møte opp flere ganger, sier Wetzel i etterkant av økten.
LES OGSÅ: Boksing er for jenter