Slik er det å dra på tur med NTNUI ski og fjell

Ski og Fjellsport er en av undergruppene til NTNUI innad friluftsliv. Denne gruppen fokuserer mest på skiturer samt fotturer, men har også flere andre aktiviteter i naturen. Under Dusken deltok på en fottur i starten av september sammen med en gjeng turentusiaster.

– Vi har alltid en plan A og B. Og C, forteller turkoordinator Aleksander Talgø.

Han var én av to turkoordinatorer som sammen med et dusin studenter kjørte fra Trondheim til Åndalsnes med ett mål: Romsdalseggen.

Fjellet ligger i Møre og Romsdal, rett ved der Kompani Lauritzen blir filmet. Turen regnes som krevende av nettstedet ut.no og tar rundt syv timer å fullføre. For de mest utsatte stedene på den spisse eggen vil man kunne kjenne på nordavind fra alle kanter.

På grunn av dette er man også sårbar overfor været; er det dårlig vær, kan det raskt bli farlig.

En uventet vending

Da 14 studenter, med polarbrød og bixit i sekken, våknet opp på en innleid hytte ved foten av fjellet, viste nettstedet yr.no tre gule varseltrekanter for området. Dagen før hadde de kjørt en lang tur fra Trondheim og var spente på om fjellturen kom til å bli noe av.

Med værmeldingen ble det dessverre raskt klart at Romsdalseggen var ute av bildet. Det var nemlig for risikabelt å gjennomføre den planlagte turen. Heldigvis var én av studentene, Aleksander, forberedt på en forandring.

– Det er ikke mange turer jeg har avbrutt. Denne gangen ble det mye regn, og da får vi gjøre det beste ut av det og heller gå i lavere terreng, forteller han.

Plan B var allerede klar: en tur inn i Romsdalsfjellene med en hytte fra Den norske turistforening (DNT) som mål. Rundt frokostbordet var folk skuffet over at det ikke ble Romsdalseggen, men fortsatt glade for at de fikk gå tur i norsk natur. Aleksander var glad for den positive innstillingen til gruppen.

– Vi har mange utvekslingsstudenter med oss. Mange velger nok å studere her fordi universitetet er bra, men også på grunn av friluftstilbudet.

At det var mange utvekslingsstuden­ ter med var det ingen tvil om. På hytten kunne man høre en lett blanding av engelsk, norsk og ulike dialekter av tysk.

Regnets brorskap

Etter frokost pakket alle sekkene, fylte opp vannflaskene og tok på seg regntøyet. De tre varselstrekantene var fortsatt til stede. Dette betydde at det kom til å regne både mye og konstant. Da følget kom frem til parkeringsplassen tok mange på seg hetten og én fant også frem en regnponcho.

Turen begynte. For mange startet sokkene å bli våte allerede her.

Litt over halvparten av turfølget var internasjonale studenter, men noen hadde en mer internasjonal bakgrunn enn andre. Julia Anna Krohn ble født i USA og vokste opp i Indonesia, men anser seg selv som østerriker. Nå er hun på plass i Trondheim for ett semester og var fornøyd med å endelig komme seg ut i norsk natur.

– Det er litt trist at det ikke ble Romsdalseggen, men jeg synes det var en god avgjørelse å gå denne turen istedenfor.

Hun forteller at hun ble overrasket over regnet. For da hun meldte seg på turen uken før, var været fint. Det hadde hun trodd skulle holde.

– Jeg tenkte «ok, da blir det tur neste helg». I Østerrike kan man faktisk tenke sånn fordi været ikke forandrer seg så mye, sier hun og ler.

Turen gikk videre og skoene ble våtere. Etter hvert som gruppen kom høyere opp i terrenget, kom også tåken frem. Julia hadde sett frem til utsikten på Romsdalseggen, men nå ble det verken utsikt eller topp.

Hun var klar på at om været hadde vært slik og hun var på hybelen, hadde hun ikke vært mye ute. Likevel var hun fornøyd med at det ikke ble en helg med Netflix istedenfor.

– Dette er den kuleste måten å komme seg rundt på, fastslår hun.

To hytter

I regnet fortalte mange av utveksling­sstudentene om kulturkræsjen de hadde opplevd de siste ukene. De høye ølprisene ble hyppig nevnt. Flere av de tyske studentene fortalte også om hvor overrasket de ble da de ble invitert på vorspiel. I Tyskland, fortalte de, ender vorspiel opp med en annen aktivitet enn bussen til Samfundet.

Med regnet trengende inn til de innerste lagene, så flere frem til en kaffe på DNT-­hytten som lå langt inne i en dal. Etter noen timer kom følget til en elv de måtte krysse. En rød T var tydelig merket på hver side av elven. For å tydeliggjøre at man måtte over elven, var også stenene i vannet malt røde.

På dette tidspunktet var heller ikke hytten så langt unna. Kaffen virket ikke langt borte, bare over elven og noen kilometer til. Hvor vanskelig kunne det være?

Ganske vanskelig. Elven var blitt til et vassdrag og plan B var skylt bort.

– Vi skulle tatt med en båt, kommer det fra en annen i følget, Ricarda Runte.

Hun er fra Tyskland, men tar master i Trondheim. På en våt-­og-­kald-­skala fra 1 til 10 beskrev hun seg selv på en solid 6,5. Likevel hadde hun og resten lyst til å gå videre inn i fjellet. For flere koste seg faktisk i regnet. Ricarda var én av dem.

– Det har vært vått, men fint, sier hun.

For henne handler ikke friluftsliv bare om å nå turmålet, men om det sosiale. Hun synes det er kjekt å møte andre turinteresserte, noe som kan være vanskeligere på en vanlig skoledag. Å oppleve konstant regnmener hun kan være en god måte å sosialisere på – ikke bare for dem som er utvekslingsstudenter.

– Nordmenn kommer virkelig ut av skallet sitt når de går ut i naturen.

– Ikke bare når de drikker?

Ricarda smiler og fortsetter:

– Av og til kan det være vanskelig å bli kjent med nordmenn når man kun har forelesninger sammen. Men jeg føler ofte at det bare er en stereotype. For noen er den sann, men jeg har i alle fall fått mange nye norske venner.

Etter en stund til i fjellet kunne følget endelig se den karakteristiske røde turhytten. Igjen var det likevel et lite problem: et stort vann blokkerte veien.

– De to ekstra kiloene med en båt hadde vært verdt det, sier Ricarda.

Plan C: Gå rundt vannet. Men etter en halvtime med vandring i ulendt terreng ble det klart at det kom til å ta enda lenger tid enn antatt.

Etter en kort diskusjon innad i gruppen ble det enighet om at det lureste var å finne litt ly og spise, for så å snu. Det kom til å ta for lang tid å gå rundt vannet.

Dessverre var det vanskelig å finne ly, men plutselig ble det opphold (som i denne sammenhengen var mindre regn). Samtlige forsøkte å få i seg et polarbrød og et par kjeks før regnet kom tilbake. Noen benyttet anledningen til å snike i seg en liten kaffe.

Atter en tur

– Vi nådde ikke målet, men vi tullet i alle fall med å kunne se hytten. Den utsikten var fin, forteller Ricarda.

Etter matbiten gledet flere seg nå til å tørke og tilbringe kvelden innendørs. På vei tilbake var tempoet merkbart høyere enn tidligere. Uheldigvis var stiene blitt til elver – heldigvis var de fleste såpass våte på bena at de ikke merket det ekstra vannet.

Tilbake god og varm på hytten forteller den andre turkoordinatoren, amerikanske Andrew Smith, at han var fornøyd med at turfølget klarte å holde motet oppe.

– Forholdene var forferdelige, men jeg tror de fleste hadde en fin tur. Da jeg spurte om vi skulle fortsette, fikk vi et klart ja tilbake ganske lenge.

Andrew er klar på at det var rett avgjørelse å ikke gå Romsdalseggen. Det er heller ikke første gang han har måttet kansellere en tur på det kjente fjellet.

– Jeg prøvde å gå den i juni, men det var for mye snø.

Med de våte skoene foran peisen og samtlige panelovner på, satt praten løst på hytten. I tillegg til å nok en gang diskutere de norske ølprisene, var et hett diskusjonstema også vannpyttene i skoene.

Klærne var enda ikke tørre, men flere begynte ivrig å snakke om hvilken tur de skulle gå før de dro tilbake til Trondheim dagen etter.

Godt fornøyd med dagen forteller Andrew at han sjelden opplever dårlig stemning på tur. Selv begynte han å glede seg til neste langtur allerede. Også den neste regnet han med det kom til å være stor interesse for.

– Hva ville du sagt til noen som vurderer å prøve å bli med på en tur?

– Vær rask med påmeldingen, svarer han.

Til slutt legger han til:

– Ta med en sikkerhetsmurstein.