Derfor trenger du ikke frykte kvikkleireskred i Trondheim

Ønsket om å utvide Studentersamfundet i Trondheim har vært tilstede siden 60-tallet, og i april startet byggeprosessen på Fengselstomta. Her bygges det på kvikkleire, og diskusjonen rundt skredfare i Trondheim melder seg på ny.

Professor i geoteknikk Gustav Grimstad ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU har blant annet spesialisert seg på stabilitet av naturlige skråninger i leire og kvikkleire. Han forteller at kvikkleire ikke kollapser uten grunn.

– Kvikkleire er ikke farligere enn vanlig leire så lenge den ikke blir belastet utover den styrken den har. Skred skjer hvis leiren belastes over sitt kritiske punkt, forklarer han.

Grimstad forteller at utfordringen med kvikkleire er at lag etter lag med leirmasse rives med i skredet, og at kvikkleireskred på den måten tar med seg et mye større område enn skred i leire som ikke er kvikk.

– Skred kan utløses av flere årsaker. For eksempel hvis man fjerner noe masse nederst i en kvikkleireskråning, hvis en elv eroderer vekk noe av kvikkleiren eller dersom den belastes til brudd, opplyser han.

Han påpeker videre at kvikkleiren da blir flytende og forsvinner av gårde med det som ligger over.

– Hvis man forhindrer den utløsende årsaken ved å for eksempel plastre elven, så man ikke får den erosjonen, forsvinner mye av risikoen. Dette fordi kvikkleiren tåler like mye som om den ikke var kvikk, forklarer han.

Kvikkleire fra Dødens dal til Fengselstomta

Utvidelsen av Studentersamfundet foregår på Fengselstomta øst for det nåværende bygget. Faren for kvikkleireskred i området har gjort det nødvendig med tiltak. Grimstad forteller at tiltakene er prosjektert av Multiconsult i samarbeid med Ruta entrepenør.

– I Nidelva har det blitt lagt ut en motfylling og en mur ytterst som skal sikre tilstrekkelig stabilitet. Dette er erosjonssikring, og motfyllingen skaper likevekt for økt belastning på toppen, utdyper Grimstad.

Han forklarer at man med motfyllingen har lagt masse i bunnen av skråningen, noe som gir en stabiliseringseffekt når man legger ny masse på Fengselstomta lenger oppe.

– Det er kvikkleire hele veien fra Dødens dal og ned til Fengselstomta. Når man starter byggeprosjekter i det området, er det klart at man må få sikkerheten opp til et akseptabelt nivå, forteller Grimstad.

Grimstad forklarer at dagens regelverk for planlagte byggeprosjekter fanger opp områder med kvikkleire, og at de som utfører prosjektene er gode til å regne på stabilitet.

– Så lenge det er regnet på, går det stort sett greit. Problemer kan oppstå i de utførelsene man ikke har regnet på, ved tilfeller der man har oversett enkelte naturelementer eller hvor utførelsen ikke er i henhold til prosjekteringen, presiserer han.

Lav risiko for skred

Grimstad konstaterer at risikoen for skred ved Fengselstomta er svært liten, til tross for at grunnen har lav stabilitet.

– Generelt har man ikke noen tilfeller der noe er regnet så mye på som Fengselstomta, og det likevel har gått galt. I de tilfellene kvikkleireskred oppstår, er det enten fordi noe er oversett, eller at det er et naturlig skred utenfor bebyggelse, fastslår Grimstad.

Han informerer at nesten 80 prosent av alle kvikkleireskred i dag skyldes menneskelig aktivitet, mens det tidligere skyldtes natur og erosjon.

– Den menneskelige aktiviteten som skaper disse skredene er oftest fra byggevirksomheter som ikke er prosjekterte. Skred utløses ikke på områder som har blitt vurdert grundig geoteknisk i dag, forklarer Grimstad.

Han forteller at mange kvikkleireskred eksempelvis skjer i forbindelse med jordbruk, fordi bønder har lov til å fylle en begrenset mengde masse i en skråning uten at dette prosjekteres.

– Hvis leiren er kvikk, kan det få store konsekvenser hvis den overbelastes og det går et brudd. Hvis leiren ikke er kvikk, vil bruddet være lokalt, og man kan bare fylle på med masse igjen, bemerker Grimstad.

– Står ubebygd av en grunn

Grimstad forklarer at Bakklandet er det området i Trondheim med lavest beregningsmessig stabilitet.

– Den skråningen som står ubebygd fra Bakklandet og opp mot Singsaker, står ubebygd av en grunn, forteller han.

Grimstad sier det er gjort tiltak i elven nedenfor for å hindre erosjon, men at dette ikke endrer på stabiliteten som helhet.

– Man har bare hindret erosjonen som utløsende årsak, men det er ikke lagt på noen motvekt, som ved Fengselstomta, forklarer han.

Grimstad forteller at det er satt inn tiltak som skal hindre utglidninger på Bakklandet, men at en skredrisiko kan oppstå om noen finner på å bedrive uprosjektert arbeid de ikke har søkt om.

– Hvis noen begynner å grave et stort hull eller begynner med fyllinger uten å ha fått det godkjent, kan det gå skred i området. Dette gjelder egentlig hele veien opp til Singsaker, beretter han.

Student på Bakklandet ikke bekymret

Geografistudent Elisabeth Vollum bor på Bakklandet, og ble ikke informert om kvikkleiren i området da hun flyttet dit.

– Man burde bli informert om kvikkleire i området før man flytter inn, selv om jeg personlig visste det fra før, mener hun.

Vollum opplever at det særlig etter skredet i Gjerdrum ble fokus på kvikkleiregrunnen på Bakklandet.

– Jeg har lite kjennskap til tiltak som er gjort i området, men jeg tror sikkerheten der er noe de sjekker ofte, sier hun.

Vollum forteller at bekymring knyttet til kvikkleire ikke er noe som opptar henne i hverdagen, selv om hun bor på et svært utsatt område i Trondheim.

– Det er ikke noe jeg tenker på så ofte, og jeg føler meg relativt trygg, utdyper Vollum.

Utsatte områder får tett oppfølging

Grimstad påpeker at enhver anleggssituasjon som den ved Fengselstomta øker sjansen for skred i områder med kvikkleire litt, fordi det kan gjøres feil.

– Det har vært tilfeller der ting har vært prosjektert og alt har sett fint ut, men at utførelsen ikke har vært god nok. For eksempel fordi de som bygger gjør ting som ikke er i henhold til beskrivelsen, forteller han.

Grimstad forklarer at det alltid er en økt risiko gjennom anleggsperioden for at noe går galt hvis det ikke er tett nok oppfølging.

– Det er derfor viktig at alle byggeprosjekter i kvikkleireutsatte områder, som Bakklandet og Singsaker, følges spesielt tett, konstaterer han.

Grunneier har ansvaret for fengselstomta

Kvikkleireskred fører med seg et spørsmål om ansvarsfordeling, og Grimstad påpeker at ansvarsforholdet om noe skulle gå galt, varierer.

– Hvis et kvikkleireskred hadde blitt utløst på Fengselstomta, ville det bli satt ned en kommisjon for å finne ut hvor feilen lå og hvordan ansvarsforholdet ser ut, forteller han.

Grimstad fastslår at man i et slikt scenario ville avdekket om det var en utførelsesfeil eller en prosjekteringsfeil som førte til skredet.

– For nye ting som skal bygges, vil kvikkleire bli fanget opp av utbygger, og hele området det gjelder vil bli sikret. Derimot er det grunneier som har ansvaret for sikring hvis det er snakk om eksisterende bebyggelse. Dette er tilfellet ved Fengselstomta, forklarer han.

Grimstad sier at det kan oppstå problemer med ansvarsfordeling når det er snakk om eksisterende bebyggelse, da det ikke er sikkert alle grunneiere ønsker å betale for sikring av området det gjelder.

– Likevel eier grunneier også kvikkleireproblemet, men Norges vassdragsog energidirektorat, samt kommunen, kan gi økonomisk støtte til sikring av eksisterende bebyggelse.

Under Dusken har forsøkt å få en uttalelse fra Ruta Entrepenør og Multiconsult, men har ikke fått svar.