Da orrhøna fløy inn vinduet under en forelesning, havnet hun på byggstudentenes middagstallerken

Mathias Nesse

•Alder: 24 år

•Opprinnelse: Skullerud, Oslo

•Studie: Bygg- og miljøteknikk

•Verv: PR-ansvarlig i H.M. Aarhønen, Økonomiansvarlig i Byggrevystyret, HR-ansvarlig i UKEtårnkomiteen, Bistår orkesteret, og synger i Byggkoret Grafiker og tidligere Sjefredacteur i Redactionen Krogjengmedlem

Lyden av rasling i kopper kan høres fra hylla på veggen mens ny kaffe settes på. Klokka er kvart over ti torsdag morgen i andre fadderuke, og studiene har offisielt startet for de fleste. Ute i gangen sitter nye byggstudenter, allerede godt i gang med øvinger. Inne på Høna, kontoret til H.M. Aarhønen, linjeforeningen for byggfag, er det livlig stemning.

– Det som er viktig er at man kan ha møter her, men du kan ikke låse noen ute, forklarer Mathias Nesse og tar en slurk kaffe.

Nesse er en 24 år gammel byggstudent fra Skullerud i Oslo. På videregående trivdes han i fysikktimene, og så for seg en framtid innenfor brobygging. Å flytte til Trondheim var planen i lang tid, forteller Nesse. Denne høsten har han begynt på sitt fjerde år på byggingeniør, med spesialisering innen vann.

– Vi har mye vann og vi må jo gjøre noe med det, sier han.

– Hvis det bare detter ned og blir liggende, er jo det et problem.

Nesse begynte opprinnelig på petroleumsfag, men skjønte fort at byggfag var riktig vei å gå. I løpet av fadderuka som førsteårsstudent, tok han kontakt med byggstudentene for å være med i deres fadderuke. Året etter var han fadder på bygg, samtidig som han selv offisielt begynte på bygg.

– Jeg kjente de som var faddere fra før av, så da ble jeg en sånn snodig mellomting, sier han.

Etter å ha meldt seg inn i Aarhønen, har han så langt vært med i fem fadderperioder.

– Vi får nye fjerdeklassinger denne høsten, og da er jeg fadder for de som begynner toårig master.

Orrhøne i H1

H.M. Aarhønen ble stiftet i 1913 som den første linjeforeningen ved NTNU, den gang NTH. Dette gjør Aarhønen til den eldste linjeforeningen fra gamle NTH, tett etterfulgt av Broderskabet, som er arkitektenes linjeforening. Nesse tar en slurk av kaffekoppen, ser seg rundt i rommet etter Aarhønens historiebok, og forteller om hvordan linjeforeningen ble til.

– Den 31. januar er bursdagen til Hennes Majestet (ei orrhøne red.anm), selv om det strengt tatt er dødsdagen. Hennes Majestet fløy gjennom vinduet under en forelesning i hovedbygget, mens professor Gunstensen skrev på tavla. Senere tok studentene Hennes Majestet med seg, drepte henne, spiste henne og stoppet henne ut.

Den utstoppede orrhøna på linjeforeningskontoret er tredje i rekka, ettersom både den originale og den andre har blitt stjålet. Nesse forteller videre at forelesningssalen i dag er rom H1, og har et glassmaleri av ei orrhøne i den ruta «Hennes Majestet» fløy inn.

Linjeforeningen har en rekke gjenger og undergrupper med sosiale tilbud for byggstudentene. Selv har Nesse vært innom de fleste av vervene.

– Jeg liker å ha en finger med i spillet uansett hvor jeg er, sier han og smiler.

Bidrar til UKA med selvbygget tårn

Siden sitt første semester høsten 2015, har Nesse blant annet prøvd seg som Sjefredacteur i Redactionen, spilt i årlig byggrevy og sitter nå i UKEtårnkomiteen.

–Vi er ikke offisielt en del av UKA, men vi er en del av UKEtoget, sier han.

Han forteller videre at tradisjonen går ut på å bygge et tårn på høyde med Olav Tryggvason-pidestallen på torget, som UKEsjefen skal stå på under åpningen av UKA. UKEtårnet er byggstudentenes bidrag til UKEtoget, en paradetradisjon som i år blir gjeninnført etter 18 års pause. Til tross for at UKEtog-tradisjonen tilsier at tårnet skal være like høyt som Olav Tryggvason-statuen, skal de ikke gå veldig hardt ut i år. Tårnet vil også bygges et annet sted i Midtbyen enn på torget.

– Planen er å starte mildere enn den originale UKEtårn-planen. Så blir ikke UKEtårn-ideen forkastet med en gang, sier han og ler.

Gøy med verv, greit å være ferdig

Nesse trives med å kombinere studier og verv.

– Jo mer travelt du har det, jo mer får du gjort, sier han. Etter en ny slurk kaffe forteller han videre at en stram timeplan åpner for gode rutiner i hverdagen.

– Det tar tid, men det er tid jeg ikke hadde brukt til noe konstruktivt uansett.

Det voldsomme engasjementet stammer tilbake fra Nesses tid på videregående. På Skullerud var han med i både revy og elevråd, og var med på å stelle i stand arrangementer for elevene på skolen.

– Jo mer travelt du har det, jo mer får du gjort

– Det er klart, det er jo ikke morsomt å arrangere dersom det kun er noen få som deltar.

Hver vinter arrangeres byggrevyen. Revyen er lavbudsjett, og fungerer slik at alle som vil være med får være med. Nesse har vært med på revyen hvert eneste år siden han startet. Mellom 2017 og 2018 hadde han verv som Sjefredacteur i Redactionen. Han ser tilbake på vervet som det med mest ansvar og jobb, og som det han trivdes aller best med.

– Nå i ettertid er det fint å kunne se tilbake på alt ansvaret, men samtidig ikke ha det nå.

Utover den større jobben som kom med vervet, forteller han at det festmessig var en høydare.

– Det var moro å dra og bli kjent med de andre styrene, og se hva de driver med!

Kaffe som drivstoff

Et par medstudenter fra hovedstyret tusler inn og ut av Høna. Noen slår seg ned for en prat, andre heller seg en kopp kaffe og drar videre til lesesal eller forelesning. Nesse ser bort på kaffetrakteren, og henvender seg mot en av medstudentene.

– Vil du lage mer kaffe, forresten? Det hadde vært praktisk.

Kaffen settes på, og Nesse vender seg fornøyd tilbake og forteller om kontortid-ordningen på Høna. Kontortid innebærer at man kan komme og møte de forskjellige gjengene i linjeforeningen innenfor et visst tidsrom, og finne ut om det de driver med er noe du selv vil drive med.

– Fordelen når man engasjerer seg i linjeforeningen er at man får kontakter i byggbransjen. Pluss at det er hyggelig da, og det er viktigst for meg. Han heller opp mer kaffe i koppen.

– Det er litt synd at jeg ikke er mer involvert, tenker jeg nå.

Kan ikke koke alt

Til tross for stort engasjement i linjeforeningen, ser Nesse for seg en framtid innenfor byggindustrien.

– Konsulentjobb virker spennende, så kanskje det, ressonerer han.

– Men jeg håper jeg får jobbe med noe relevant.

Klokka nærmer seg halv tolv, og Nesse foreslår en omvisning bort til forelesningssal H1 for å ta en titt på glassbildet av orrhøna. Planen hans for dagen er å ta turen til lesesalen og begynne med øvinger.

– Det gjelder å ikke koke alle øvingene, men sette meg ned og faktisk jobbe litt, sier han.

Han har meldt seg opp i flere fag enn nødvendig for å finne ut hva som interesserer han.

– Så nå gjelder det å få peiling på det jeg driver med, og å drikke kaffe på Høna, avslutter han.