En prat om antropologi

Har du hørt om antropologi, men aldri helt fått greie på det? Eller har du litt kunnskap om antropologi og vil lære mer? Da bør du høre på denne episoden av Prat.

Tekst: Jørgen Steen og Jahn Kjølseth

I radioprogrammet Prat skal vi skape klarhet rundt vanskelige temaer som du kanskje har kjennskap til, men bare har en vag forståelse av. Vi vil gjøre kompliserte og innviklede tema forståelige slik at du ikke trenger en utdanning innen feltet for å forstå det. Programmet er tilgjengelig både via Radio Revolts streamingtjeneste og som podcast. I streamingen vil du ha muligheten til å høre på musikken gjestene snakker om.

Fakta

I radioprogrammet Prat skal vi skape klarhet rundt vanskelige temaer som du kanskje knapt har kjennskap til, eller bare har en vag forståelse av.

Vi vil gjøre kompliserte og innviklede tema forståelige slik at du ikke trenger en utdanning innen feltet for å forstå det.

I forrige sending pratet vi om sosiologi.Hvis du ikke fikk med den kan du finne den her.

I denne andre episoden er temaet antropologi. For å finne ut mer om antropologi inviterte jeg Trond Berge og Martin Thomassen. Begge er førsteamanuensis ved instituttet for sosialantropologi ved NTNU.

Fakta

Denne artikkelen vil gi et kort inblikk i hva antropologi er og hva sendingen handler om. Sendingen er uavhenging av artikkelen og artikkelen fungerer uavhengig av sending, begge fungere godt på egenhånd, men jeg anbefaler kombinasjonen.

Hva er antropologi?

Selv om sendingen tok for seg antropologi, ble det et sterkt fokus for sosialantropologi. Ikke bare fordi det var det gjestene hadde mest kunnskap om, men også fordi det var vanskelig nok å forklare hva sosialantropologi er på den tiden vi hadde til rådighet.

Antropologi er et veldig bredt felt som inkluderer veldig mye. Antropologi kommer av det greske ordet anthrōpos, som betyr menneske eller menneskeheten, og logia som betyr læren om. Læren om mennesket kan inkludere alt fra det å undersøke beinrester til å lære om hvordan mennesker tolker sykdommer, selv arkeologi kan regnes som en form for antropologi.

Så hva er da sosialantropologi? Sosialantropologi er studiet av ulike kulturer verden over. I sentrum av denne disiplinen finner vi feltarbeidet og deltakende observasjon, som er en forskningsmetode hvor antropologen prøver å komme så tett innpå sine informanter som mulig for å se verden fra deres synspunkt. Sosialantropologer er ofte komparative i sine studier. De sammenligner uttrykk og tradisjoner på tvers av kulturer for å sette ting i perspektiv, og utfordrer ensidig fremstilte sannheter som blir tatt for gitt. Man kan si at antropologer er kulturoversettere.

For mange antropologer er feltarbeidet et veldig viktig punkt i livene deres, fordi det å ta inn en ny virkelighetsoppfatning ofte betyr å forlate sin egen, selv om dette bare er midlertidig. Dette gir en ny innsikt i egne verdier og egen forståelse av verden. Dette høres kanskje litt vagt ut, men det å få sine verdier og virkelighetsoppfatning «rokket» ved er noe som må oppleves og kan ikke forklares direkte.

Det kan hjelpe å ha en god forståelse av hva metafysikk er og hva de forskjellige metafysiske oppfatninger kulturene har. Flere antropologer har rapportert at kroppen deres har begynt manifestere følelser fysisk på nye måter. I Norge har vi ideer som at det å glede seg til noe manifesterer seg ved at man føler at man har sommerfugler i magen, og hvis man er nervøs føler man en klump i halsen. Det kan virke som om disse fenomenen er naturlige og biologiske, men i realiteten er de ofte kulturelt betinget. Det er bare vanskelig å legge merke til hva som er kulturelt betinget fordi man blir blind på sine egen kultur siden alle du vanligvis omgår ofte har en lik tolking av verden som deg.

Kultur

Kultur er et sentralt begrep i antropologi. Før var det en sterk definisjon, men den har blitt vagere og mer diffus med tiden. Nå pleier mange antropologer å definere kulturbegrepet på en måte som er analytisk nyttig. Selv ser jeg på kultur som alt vi gjør utenom det at vi spiser, drikker og når vi tømmer oss for avfallsstoffer. Altså, hvordan vi gjør det det vi gjør er kulturelt betinget. Dette blir for diffust for mange og analytisk ubrukelig, siden det dekker så mye. Det finnes like mange forskjellige definisjoner av hva kultur er som det finnes antropologer.

Når noen snakker om en kultur har vi en tendens til å få for oss at det er en homogenitet (likhet) mellom aktørene som fyller kulturen, men hva består en kultur av? Hvis vi skulle tenke på hva som virkelig er norsk så ville vi kanskje tenkt på hardingfela og bunaden. Hardingfela ble dratt fram i romantikken og er egentlig et lokalt fenomen som har blitt nasjonalt. Dette skjedde i romantikken da enkelte adelsmenn prøvde å skape en nasjonalfølelse i Norge. Bunad ble også popularisert på samme tiden av samme grunn. Vi føler det kanskje i oss at de tingene vi tenker på som veldig norsk, er norsk og har alltid vært norsk, men kultur er ikke statisk. Kultur er dynamisk, levende og forandrer seg hele tiden.

Etnisitet

Etnisitet er et av flere temaer som har stått sentralt i antropologisk forskning. Den norske sosialantropologen Fredrik Barth så ikke på tilhørighet til en etnisk gruppe som noe biologisk arvelig, men som kulturtrekk som ble tillært innenfor gruppen. Etnisk tilhørighet blir veldig synlig i møtet mellom to forskjellige etniske grupper. Språk, for eksempel, er et viktig kriterium for å kunne tilhøre en etnisk gruppe. Hvis man snakker samisk, så vil ens samiske tilhørighet komme veldig sterkt fram når en møter folk med annet språk. Etnisitet er altså ikke noe man er, men noe man gjør.

Kvantitativ og kvalitativ metode

Kvantitativ og kvalitativ metode er to forskjellige forskningsgrener innenfor samfunnsvitenskapen. Forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ forskning kan klassifiseres ut i fra hvor mange informanter forskeren vil ha informasjon fra, og hvor nært innpå sine informanter forskeren kommer i sin forskning.

Kvantitative forskere, som for eksempel bruker spørreundersøkelser, vil nå ut til så mange informanter som mulig for å kunne si noe generelt om folk flest. Denne metoden setter forsker og informant ofte veldig langt fra hverandre, siden forskeren ikke setter seg ned med hver informant og spør disse forskjellige spørsmål. Han samler inn spørreundersøkelser som folk har svart på. Denne metoden er ofte aktuell innenfor forskning av politiske meninger og andre landsdekkende undersøkelser.

Kvalitative forskere, som for eksempel bruker deltakende observasjon, vil nå ut til færre informanter. Ofte kan det være snakk om bare en eller to informanter. Mens den kvantitative forskeren prøver å finne ut noe generelt om folk flest, prøver den kvalitative forskeren å finne ut mest mulig om de få informantene han har og deres livsverden. Den kvalitative forskeren kommer ofte veldig tett innpå sine informanter, og prøver å tilegne seg så mye informasjon om dem som mulig.

Kvalitativ metode, spesielt deltakende observasjon, står sentralt i sosialantropologi, og er aktuell i studier av, for eksempel, mindre folkegrupper som folk muligens får et skeivt bilde av i media. Ingen av disse to metodene er objektivt bedre enn den andre, de prøver kun å få svar på forskjellige ting og kan utfylle hverandre ved å se på saker og temaer fra to forskjellige vinkler.

Hvis du er interessert i å vite mer anbefaler jeg deg å høre på episoden!