Fra teori til praksis i racerfart
Siden 2012 har Revolve NTNU-teamet deltatt i Formula Student i Tyskland med egen racerbil. Til sommeren står de igjen på startstreken med to biler, en førerløs og en elektrisk.
I et eget verksted på Nardo er over 60 studenter i full gang med en hektisk byggeprosess. De har ett mål for øye: Formula Student Germany. En motorsportkonkurranse for ingeniørstudenter som avholdes i løpet av sommeren hvor det konkurreres i klassisk racerbilkjøring, men også mer statiske konkurranser som aksellerasjon, ingeniørdesign og selve teamet.
Med kontorer stengte for hvermansen, ledes team Revolve av Karoline Halvorsen, student i kybernetikk ved NTNU.
– Vi gleder oss veldig til å se bilene ferdig, forteller hun.
Avbrekk fra et teoretisk studie
Teamet begynner allerede ved skolestart på høsten. Erfaringen i Revolve strekker seg tilbake til 2010, da fire gutter på Gløshaugen ønsket å gjøre noe mer enn å regne ut alskens teoretiske scenarioer.
Etter litt leting fant de Formula Student, og med det ble Revolve NTNU dannet som en frivillig studentorganisasjon hvor ingeniørstudenter kunne skaffe seg praktisk erfaring. Innen 2012 hadde de bygget en bensinbil på 280 kg. Under første deltakelse vant de seier i klassen «beste nykommer». Siden den gang har teamet stilt hvert år.
Les også: Ikke bare for store, sterke menn
Bilene presenteres i Storsalen i mai
I begynnelsen av mai skal Revolve presentere to ferdige racebiler for Storsalen på Samfundet. En drøy måned før er det ennå kun to rammer på verkstedet.
– Vi er godt i rute til avdukingen, beroliger Halvorsen, som viser oss rundt.
En av rammene skal bli elektrisk bil, mens den andre er fjorårets elektriske bil, som nå skal gjøres om til en førerløs bil. Den elektriske blir bygget fra bunnen av og designet er fortsatt hemmeligholdt.
Årets førerløse bil tar utgangspunkt i fjorårets elektriske bil, Atmos. Alle komponentene fra i fjor som bidro til at sjåføren skulle kunne styre er fjernet, og inn skal det komme sensorer og andre duppeditter som gjør at bilen kan bli 100 prosent selvdreven. Avdukingen av de to bilene finner sted 2. mai på Studentersamfundet.
Selvgjort er velgjort
En racerbil består av mange ting, forteller Halvorsen, og gjengen på verkstedet til NTNU Revolve bygger alle bildelene selv. Det er ikke for å spare penger.
– Hver bidige del må sitte som hånd i hanske for at bilene skal kunne prestere optimalt, derfor produserer vi også disse delene selv. Det handler om presisjon og kvalitet, sier hun.
Halvorsen forteller at bilen, inkludert bilens deler, er helt og holdent satt sammen av studenter fra 20 linjer ved NTNU, hovedsakelig fra realfagslinjene på Gløshaugen.
– Denne selvstendigheten er positiv både for bilen sin del og for studentene som bygger den. Ikke bare sitter delene sammen som de skal, men teamet får matnyttig hands-on erfaring som de kanskje ikke hadde fått på skolebenken, sier Halvorsen.
Les også: NTNUI Roing
Lærer underveis
Å bygge racerbil fra bunnen av er ikke gratis. Og selv om Revolve-gruppa går under navnet Revolve NTNU, er ikke universitetet den eneste som bidrar til finansieringen.
– NTNU støtter litt finansielt og stiller med verksted hos Institutt for maskinteknikk og produksjon. Resten må vi fikse selv, forteller Halvorsen.
I tillegg til NTNU har Revolve samarbeid med flere aktører. Halvorsen trekker fram Kongsberg Gruppen og Bertel O. Steen. Halvorsen understreker at det er helt avgjørende med de ekstra midlene. I tillegg får de muligheten til å prøve ut kostbare teknikker og utstyr.
– 3D-print i titan er en av tingene vi er heldige nok til å få prøve ut, som kanskje ikke alle studenter får testet.
Halvorsen påpeker at det er alfa og omega å ha muligheten til å rådføre seg med Kongsberg Gruppen. Det er nesten like viktig som det finansielle. Samarbeidet gir Revolve mulighet til å få eksperters syn på prosjektene.
Halvorsen forteller at en nøkkelfaktor for at de skal lykkes med prosjektet, er at tidligere medlemmer av Revolve stiller opp med sin kompetanse når det er behov. Det kan være tidligere ledere som gir tips om styring eller mer spesifikke tips om systemdesign og lignende.
– For oss er det tre nøkkelfaktorer som skal til for å lykkes: at medlemmene lærer underveis, at samarbeidspartnere støtter opp og at tidligere medlemmer alltid kan kontaktes og bistå med råd.
