Gjengen med lyskasterne

Regi

• Regi: [ressji'] .
• Samfundets lys- og scenetekniske gjeng.
• Har blant annet ansvar for kjøring i Storsalen, Knaus og Klubben.
• Stiftet i 1929.
• Består nå av 19 frivillige studenter.
• Ordinær bindingstid på tre år.
• Forventet arbeidstid per uke er ca. 20 timer.
• Regi-fant: Frivillig i Regi.

Inne i Storsalen er en gjeng frivillige i gang med å rigge til kveldens arrangement. Klokka er halv sju, men showet starter først om tre timer. Frivillig Max Jacob Meinich peker ut arbeidsplassen til Regi: Rett ut fra scenen, bakerst i salen.

Vi går opp på baksiden og inn en dør til en smal, rund trapp. Den fører oss ned til gjengens verksted, hvor enda et par frivillige er på jobb. Akkurat nå er det sveisekurs for frivillige i SIT.

Vi tusler videre gjennom enda et par rom, og man føler seg greit desorientert til slutt i denne labyrinten av en bygning. Etter tilbud et glass vann, slår vi oss ned på sofaen i gjengens pauserom for en prat.

Regi er Samfundets lys- og scenetekniske gjeng. De sørger for den tekniske standen på alle hus-scenene, som vil si alt fra Samfundsmøter i Storsalen, til Knaus-konserter og SIT-produksjoner. Om du befinner deg på en konsert med et spektakulært lysshow, vet du nå at det er det en eller flere «Regi-fanter», som de kaller seg selv, bak produksjonen.

Husets største lyspærer

– Vi er 19 aktive gjengmedlemmer, med fem funkepanger. I gjengen har vi verv knyttet til både drift og det interne. Gjengen har en flat struktur, det vil si at selv om jeg er gjengsjef har jeg ikke noe større rett til å bestemme over andre. Alle aktive stiller likt, forteller Meinich.

Max Jacob Meinich er 20 år, går andre året på kybernetikk, og har vært med i Regi siden høsten 2017. Han forteller at under ISFiT og andre festivaler, blir arbeidsmengden større. Da jobber de flere dager i uka, men har kortere arbeidsdager. En vanlig arbeidsuke er som regel rundt 20 timer, fordelt på to til tre dager i uken.

– Vanligvis starter vi uken med fordeling av frivillige på arrangementer og vedlikehold av scenene. Under arrangementer er det rigging og kjøring. En god Storsal-kjøring kan bli langt over tolv timer. Men vi passer på å slappe av og ta gode pauser, man skal kose seg på jobb, sier han.

Får ikke nok av hverandre

Med såpass mange arbeidstimer sammen i løpet av en uke, er det ikke vanskelig å se for seg at dette er en godt sammensveiset gjeng. Meinich forteller at etter 16 timer på jobb, er ofte det første man ønsker å henge med de andre i Regi.

Jostein Løwer, som nettopp har kommet ned fra verkstedet for å bli med på intervjuet, forteller at kjernen til hans sosiale krets i Trondheim stammer fra Samfundet og Regi.

– Vi er en kjempesosial gjeng. Det er mange av gjengene som fronter med det på søknadene sine når det er opptak, men vi er en ekstremt sosial gjeng! Det er ikke unormalt å finne mesteparten av Regi her på en hvilken som helst fredag eller lørdag, sier Løwer.

Jostein Løwer er 22 år, og går fjerde året på kybernetikk. Dette er hans tredje år i gjengen. På spørsmål om det er en trend at Regi-frivillige studerer kybernetikk, forteller han at de har studenter fra alt mellom medisin til afrikastudier.

– Men som teknisk gjeng har vi klart en del teknisk interesserte ingeniørstudenter, smiler han.

Meinich forteller at Regis trivsel ikke bare påvirkes av gjengen selv, men også av de andre gjengene på huset.

– Det at de arrangerende og tekniske gjengene er så imøtekommende når vi er på jobb gir oss mye energi. Det gjør at vi har lyst til å fort sette å være på huset når man er ferdig på jobb, forteller Meinich.

Les også: Slik jobber kokkene på Lyche

Ingen krav om forkunnskaper

Regi har opptak hver høst, og bindingstiden for verv er tre år. På lik linje med de andre frivillige gjengene på Samfundet ser ikke gjengen etter erfarne teknikere. Det sosiale er like viktig.

– Når man er en såpass liten gjeng som oss, tenker vi jo på det sosiale når vi tar opp folk. Men det er veldig vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av akkurat det på forhånd. Vi liker å tro at Regi former mennesker, mer enn mennesker former Regi, resonnerer Meinich.

– Selv de som har flyttet til Oslo arrangerer stadig vekk sammenkomster for tidligere Regi-fanter.

De forteller at det er gøy når søkere har forkunnskaper, men at dette ikke er det viktigste.

– Det viktigste er at vi tar inn noen vi kan trives med i tre år, tilføyer sistemann som kom ned fra verkstedet for å bli med på intervjuet, Trygve Poppe Oldervoll.

Han er 20 år, studerer matematikk, og ble med i Regi ved forrige opptak høsten 2018. Et poeng med den treårige bindingstiden som Poppe og de andre nye takker ja til er å ta vare på kompetanse. Til tross for at tre år kan høres lenge ut for et frivillig verv, gir gjengen et uttrykk for at det motsatte er tilfellet: Det dukker fortsatt opp funkepanger som ønsker å jobbe noen helger i semesteret.

– Selv de som har flyttet til Oslo arrangerer stadig vekk sammenkomster for tidligere Regi-fanter, legger Poppe til.

Blant husets eldste gjenger

I år fyller Regi 90 år. Dette skal selvfølgelig feires, men detaljene rundt denne er foreløpig hemmelige. Som en av husets eldste gjenger bærer Regi på mye spennende historie, som for eksempel hvordan man egentlig sier navnet deres. Regi uttales nemlig ikke på den åpenbare måten, men med et trønder-trykk, ressji. Nøyaktig hvorfor de har akkurat dette navnet er de ikke sikre på.

– Det er nok på samme måte som alt annet her, noe som bare har blitt til på et tidspunkt og ingen vet egentlig hvorfor. Vi bare fortsetter å gjøre det sånn, sier Løwer og ler.

På Samfundets nettsider kan man lese flere jubileumsbøker skrevet av tidligere frivillige i Regi. Der har de blant annet et internt register over alle frivillige helt tilbake til 1929.

– Det skal sies at driften har endret seg utrolig mye i løpet av de 90 årene. Moderne lysteknikk er noe helt annet enn det var da. De første ukene var det sånn at om det var ti lysbrytere var det ti mann på jobb, med en på hver bryter under revy-kjøring, forteller Poppe.

De to andre ler.

Les også: Sterke bånd og sterke stemmer

– Det er som å spille i bandet, bare litt safere

På spørsmål om hva de synes er det beste ved vervet trekker de på smilebåndet.

– Det kuleste er når folk setter pris på det. Når du ser at du klarer å virkelig få opp stemningen i Storsalen, sammen med artisten på scenen. Det er veldig givende. Det gir en mestringsfølelse som jeg aldri har fått noe annet sted, forteller Løwer.

Som lysteknisk gjeng er det de selv som bestemmer hvordan lyssettingen på scenen skal se ut.

– Det er som å spille i bandet, bare litt safere. Det morsomste er i det øyeblikket trommisen i Knaus-bandet innser at det kommer strobe-blink i takt med trommeslagene og blir helt sykt gira!

– Vi liker å tro at Regi former mennesker, mer enn mennesker former Regi.

Poppe gestikulerer og løfter armene i været, akkurat som trommisen ville gjort.

– En ting til som er gøy: Under Samfundsmøtene, når de spiller «Stars and Stripes» på starten av hvert festmøte, er det vi som skyter med kanon. Da lader vi med gamle makulerte kopier av Under Dusken, avslører Løwer.

Det nærmer seg kjøring av kveldens storsal-arrangement. Til tross for at alle tre har satt av tid til til å snakke om vervet, er det bare Meinich som skal jobbe under arrangementet. Samtalen dreier inn på om de som skal stå på scenen vil ha en såkalt «one-spot», hvorpå både Løwer og Poppe bestemmer seg for å bli igjen for å jobbe resten av kvelden allikevel.

Klokka har blitt ni. Oppe fra luka i taket på Storsalen hører man salen fylles opp av tilskuere. Løwer og Poppe gjør de siste forberedelsene på spottene, mens de har Meinich på øret nede fra gulvet. Som husets lystekniske gjeng får de frivillige med seg mange show og konserter i løpet av vervtiden. For selv om man er på jobb, går den jo ut på å følge med på det som skjer på scenen. Når klokken slår halv slukner summingen fra salen, fulgt av applaus. Spottene slås på, og showet er i gang.