Ikke overrasket over lav valgdeltakelse

-Vi egentlig ganske fornøyd med at 5% har tatt seg bryet med å stemme, sier leder for studentparlamentet i Gjøvik Jonathan Sørfonden.

Publisert Sist oppdatert

Det var stor variasjon mellom de forskjellige fakultetene i hvor mange som stemte i valget av det nye studenttinget og de nye studentrepresentantene til NTNU-styret. Valget ble avgjort den 23.oktober og hadde en samlet deltagelse på 12,9%. Noen skylder på kvoteringsordningen for den dårlige valgoppslutningen, mens andre mener det kan ha med promoteringen å gjøre.

Fakta

Fakta om kvoteringsordningen:– To ansatte og en student fra høgskolene skulle inn i NTNU-styret. – Kvoteringsordningen fungerer slik at det først velges en vitenskapelig ansatt ut i fra den som har fått flest stemmer. – Deretter velges den teknisk-administrative ansatte med flest stemmer, men som ikke kan være fra den samme institusjonen. – Til slutt ble studenten med flest stemmer valgt og som ikke var fra en av de to høgskolene som allerede er representert.

Liten påvirkningsmulighet

Fakta

Valgoppslutningen

NTNU:

Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB): 7,78

Det humanistiske fakultet (HF): 5,41

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME): 14,01

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT): 5,93

Det medisinske fakultet (DMF): 18,51

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT): 16,44

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT): 4,77

HiST:

Fakultet for helse og sosialfag (FHS): 13,29

Fakultet for lærer og tolk (FLT): 13,52

Fakultet for teknologi (FT): 24,24

Handelshøgskolen i Trondheim (HHiT): 23,9

Institutt for informatikk og e-læring (IIE): 24,37

Høgskolen i Gjøvik (HiG):4,51

Høgskolen i Ålesund (HiÅ):15,1

Til det nye styret skulle det velges to ansatte, og én student fra de tre høgskolene som vil inngå i nye-NTNU. Disse ble valgt etter en omstridt kvoteringsordning.Først velges de to ansatte, og studentrepresentanten som ikke er fra samme høgskole som de to kvoteres deretter inn. Ettersom de to høgskoleansatte i styret ble Dag Waaler fra Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Kjersti Møller fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), ble studentrepresentanten den med flest stemmer fra Høgskolen i Ålesund (HiÅ), Dennis Bogen.

Leder Jonathan Sørfonden for studentparlamentet i Gjøvik er en av dem som er misfornøyd med denne ordningen. Han synes det er synd at det bare skulle velges én student til styret fra alle høgskolene til sammen.

-Poenget er at studentene ikke engasjerte seg i valget og ikke stemte fordi det ikke spilte noen rolle hvor mange stemmer kandidatene fikk. Hadde Gjøvik fått studentplassen i styret, hadde det vært fordi man ikke fikk ansatt, ikke fordi vår kandidat var den beste, forteller Sørfonden.

Inntrykket hans er at studentene i Gjøvik både ønsker og ser verdien i representasjon der det er mulig. Videre forteller han at de er veldig glade for å ha fått Dag Waaler som representant i NTNU-styret. På en annen side skulle de sett at de hadde muligheten for å få inn en student.

– Vi hadde mange gode interessenter, men motivasjonen dalte etterhvert som man så hvor små muligheter man hadde for å få en plass, forteller Sørfonden.

Promoteringen kan være årsaken

I Trondheim har det vært gjennomgående bra interesse for valget med unntak av noen fakulteter. Blant tallene ser vi at både fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT), Det humanistiske fakultet (HF) og fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) har hatt svært lav valgdeltagelse. Erling Landet, fakultetstillitsvalgt ved SVT, trekker frem både selve promoteringen og studiehverdagen når han skal forklare årsaken til at så mange av studentene på fakultetet ikke stemte.

-Mangelen på lesesalsplasser på Dragvoll i tillegg til at SVT har relativt lite undervisning, er trolig med på å gjøre at mange studenter ikke befinner seg på campus. Studenttinget baserer sin promotering av valget i stor grad på standvirksomhet. Det forutsetter at studentene er tilstede på campus for at promoteringen skal ha en effekt, forteller Landet.

Leder Jone Trovåg av Studenttinget er usikker på hvorfor valgdeltakelsen har vært så varierende.

-På IVT så har det definitivt med antall kandidater å gjøre. Det var dessverre ikke reelt valg når det ikke er konkurranse om plassene, og da er det naturlig at oppslutningen synker deretter. HF og SVT er på en nedadgående trend de siste valgene. Det er vanskelig å peke på hvorfor det er slik, forteller han.

For små sjanser til å bli valgt

Studentparlamentsleder ved HiST, Morten Djupdal er stolt av oppslutningen de har å vise til. Ellers i tallene kunne man se at det var høyere interesse for studenttingvalget enn for valg av NTNU-styre. Djupdal mener årsaken kan være at HiST ikke hadde anledning til å konkurrere om de to styreplassene som var reservert NTNU-studentenemed NTNU.

-Tidligere har parlamentet vært ute og sagt at valgreglementet og føringen fra Kunnskapsdepartementet gjør at det var liten sjanse for at en HiST student ville bli valgt uansett. Dette har nok gjort noe med engasjementet, forteller han.

Ettersom HiST er den største høgskolen, var det nemlig sannsynlig at en av de ansatte som stilte ville få flest stemmer, slik at studentrepresentanten nødvendigvis ikke kunne komme fra HiST. Djupdal har derfor vært svært negativ til kvoteringsordningen, og har tidligere uttalt at en HiST-student som stiller ikke vil ha reell mulighet til å vinne da HiST er den største institusjonen.

-Vi har sett at konsekvensene av valgordningen har skapt forskjeller i antall studenter som stiller ved hver institusjon. Kun én student har stilt til valg ved HiG, og kun to har stilt ved HiST. Ved den minste høgskolen, HiÅ, har derimot fem stilt. Engasjerte studenter stiller ikke til valg når sjansene er minimale, og det er synd, uttalte Djupdal tidligere til dusken.no før valget.

Vanskelig å engasjere

Oppslutningen i Ålesund har vært midt på treet med et tall på 15,1%. Leder for studentparlamentet i Ålesund, Kaja Meling Holmesland, forteller at de er fornøyde med oppslutningen, men at det er vanskelig å få folk engasjerte.

– Det er vanskelig å få folk til å bruke stemmeretten sin. Det handler stort sett om at de ikke helt vet hvorfor man skal stemme. Jeg tror også at det går mye på uvitenhet og at de ikke skjønner hva vi driver med, sier Holmesland.

Hun mener også at det er viktig at studentpolitikerne bruker ord og uttrykk den vanlige student kan forstå, og at informasjonen de gir ut er tydelig.

For noen uker siden arrangerte HiÅ kick-off med studentparlamentet. Her prøvde de ut idéen med provoserende temaer og de merket med en gang at det brakte frem mye følelser og engasjement. Holmesland poengterer at det ikke skal stå på informasjonen, men at studentene ikke ser viktigheten av å bruke stemmen sin og ikke skjønner hva de kan utrette.

– Vi må nok tenke nytt. For eksempel kan vi bruke mer fremprovoserende overskrifter, også på stand. Vi kunne spurt studentene om hva de tror vil skje når vi kommer i fusjon med NTNU, eller om de tror HiÅ vil miste studentskipanden sin, forteller hun.