Nyttårsforsettene som ingen kunne holde

Spare penger. La oss bare innse at når husleia, strømregninga og mathandlinga er gjort, så sitter man igjen med ganske lite til overs. I tillegg må man jo unne seg noen lyspunkter i en ellers grå studiehverdag. Hvilke aktiviteter kan du gjøre der du ikke bruker en krone? Er du glad i å gå tur har du kanskje gode muligheter for å spare. Men jeg nekter å føle meg som et dårlig menneske fordi gåturene blir få og sparegrisen er slank. Jeg tenker vi kan vente med sparinga til vi har fått oss jobber som gir oss litt mer å rutte med enn det Lånekassa gjør.

Kutte ned på inntak av kaffe/energidrikk. Kan vi bare... ikke. Det er ikke realistisk. Og ærlig talt, hva er problemet? Inntaket av kaffe skal være ganske høyt før det blir skadelig for kroppen din. Og hva så om jeg har brukt (alt for) mye penger på Red Bull i eksamenstida og kroppen konstant skjelver? La meg ta mine (dårlige) valg i fred. Og hvis noen prøver å shame deg for dette kan du bare bruke det mest legitime kortet du har på hånda: Jammen, jeg er student.

Sykle eller gå i stedet for å ta buss. For fysisk aktivitet er jo viktig. Det er likevel urealistisk. Vi vet alle hvordan det er å ha på fem vekkeklokker, for så å innse at vi blir forsinket til forelesning uansett. Og selv om vi bestandig klager på AtB, så er det helt greit å reise kollektivt og spare inn de ti minuttene ekstra som man bruker når man går. Vi kjører i det minste ikke egne biler, så det kunne alltids vært verre.

Være en bedre student. Jeg kan garantere at alle som har studert en stund har vært innom denne tanken. Hver eneste gang et nytt semester starter retter vi opp ryggen og sier: «Jeg skal i hvert fall ikke gå på samme smellen som sist! Nå skal jeg lese litt hver dag og gå på alle forelesningene.» Før vi etter to uker innser at den perfekte leseplanen vi brukte en halv dag på å lage allerede har gått til helvete. Vi har to valg: Ligge i fosterstilling og grine fordi vi fucka opp igjen, eller minne oss selv om at vi kom oss igjennom forrige semester også. Da må det jo være håp. Eller?

Her er noen alternativer til overkommelige nyttårsforsetter som alle bør ha:

Slutt å spise nudler. Seriøst, du kan like gjerne spise luft. Hvis vi uansett er enige om at vi ikke kommer til å spare penger, så bruk heller penger på næringsrik og god mat som garantert gjør at du føler deg bedre. Det er fullstendig innafor å unne seg en avokado i ny og ned.

Delta på en quiz. Bruk hjerneceller til noe meningsløst av og til, ikke bare skole. Sleng inn en valgfri drikke og godt selskap, så har du noe fint å se fram til og noe hyggelig å se tilbake på. Spesielt hvis du vinner.

Vær glad for det du har i stedet for å klage over det du ikke har. Et svært utfordrende punkt med undertegnedes generelle pessimisme og krisemaksimering, men sikkert mulig for andre. Det vil være tungt til tider, ja, men si i det minste en positiv ting for hver negative. Vær takknemlig for at du tar en utdanning, skaper nettverk og bor i verdens fineste by.

Ikke vær så streng med deg selv. Punktet sier seg selv. Vi trenger ikke en hel generasjon med utbrente flinke piker og gutter. Ta vare på folk rundt deg, men ikke glem deg selv oppi det hele.

Et tips jeg fikk av en god kollega som blir mer og mer verdifullt som tiden går: Gi litt mer faen.