Sit vil ha 4000 studentboliger til Gløshaugen
Sit ser til amerikanske universiteter, og vil bygge studentboliger på og ved Gløshaugen. Flere av disse kan være i Sentralbygget.
– Vi har spilt inn til NTNU at vi ser for oss en betydelig økning i studentboliger framover. Slik veksten av studentmassen ser ut til å bli, ser vi for oss opp mot 4000 nye studentboliger innen 2030. Vi håper å få til en vesentlig del nær campus eller sentrum, sier Sit-direktør Audhild Kvam til Universitetsavisa.
De 4000 nye boligene inkluderer erstatning for 430 studentboliger som ligger på Steinan i dag. Når Dragvoll flyttes, vil disse studentboligene ikke lenger være like attraktive og vurderes derfor å avvikles. Hvilke tomter som eventuelt skal bygges på er ikke planlagt i detalj.
I følge Universitetsavisa er det i Sentralbygget at studentboligene kan havne. Sit gjorde i fjor et mulighetsstudium som viste at det er mulig å bygge om dagens kontorer til hybler med bad. Boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås i Sit fortalte at hvert av byggene kan ha plass til 150-170 studenter. Kontorene fra 4. til 13. etasje kan derfor komme til å huse 320 studenter, og i tillegg vil Sit vurdere å bygge på en 14. etasje.
– Det er sentralbyggene som er konkretisert, men det finnes andre alternativer, sier Kvam til UA.
Skeptisk til studentboliger på campus
Utvalget for faglig lokalisering er skeptiske til plassering av studentboliger på Gløshaugen. I rapporten om løsninger for hvor fagmiljøene kan plasseres ved samling av NTNUs campus, står det:
«Utvalget ser det som lite hensiktsmessig å etablere studentboliger på Gløshaugen. Det arealet som er til disposisjon i campusprosjektet må trolig brukes til å dekke fagmiljøenes behov, som må ha høyeste prioritet. Utvalget er dessuten i tvil om det i utgangspunktet er fornuftig å blande studentboliger og faglig virksomhet på et så kompakt campusområde som Gløshaugen vil bli.»
– Det er fordi det er så stor attraktivitet for fagmiljøene å være på Gløshaugen-platået, at vi prioriterer faglig aktivitet og studentaktivitet knyttet til læring, sier leder av utvalget, Berit Kjeldstad, til UA.
Et levende campus
Studentboligene vil komme utenfor arealrammene for 92 000 kvadratmeter nybygg og 45 000 kvadratmeter ombygging. Kvam sier en arealløsning er fortetting og bygging i høyden. Kjeldstad og rektor Gunnar Bovim er positive til fortetting som middel for å løse problemet.
– Jeg har tro på at vi kan få til dette og samtidig sikre at det blir nok arealer til de faglige miljøene. Vi får totalt sett en bedre campus for alle om vi får studentboliger på campus. De universitetene i andre land som får forskning, næringsliv og studentliv til å fungere sammen har bomuligheter på eller i nærheten av campus. Vi har blant annet sett på løsninger for dette i Milano, og i USA er det veldig vanlig med boliger på campus, for eksempel ved MiT, sier Kvam til UA.
