Slik var Trondheim Calling
Gikk du glipp av Trondheim Calling? Her finner du stemningsbilder og alle anmeldelsene samlet på ett sted.
Tekst: Musikkredaksjonen
Torsdag
Pom Poko
«Pom Poko var rett og slett en opplevelse. Det var rå energi fra ende til annen. Jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til – men herregud så glad jeg er jeg gikk. Den støyende rocken var tidvis melodiløs, vokalen var til tider skarp og hes, og andre ganger myk og varm», skriver vår journalist om konserten. Les hele anmeldelsen her.
Sondre Lerche
«Visse barndomshelter burde forbli i barndommen. Sondre Lerche er en av disse». Vår journalist var lite fornøyd med sin gamle barndomshelt, og mener konserten ikke var verdt den timeslange gåturen hjem.
Svankropp
«Tidvis monotoni hindrer Svankropp fra det mesterlige», skriver vår musikkjournalist.
Kjartan Lauritzen
«Publikummet sliter seriøst med å ikke vrikke på det ene eller det andre. «Nyte D» kan vanskelig kalles noe annet enn genial». Kjartan Lauritzen imponerte vår journalist, og også publikummet som fylte Diskoteket torsdag kveld. Les hele anmeldelsen her.
Bloody Beach
«Bloody Beach er rett og slett for fengende. Det er følelsen jeg får etter bare noen minutter ut i konserten.» En veldig artig konsert av et veldig artig band, mener vår anmelder.
Strange Hellos
«Strange Hellos er åpenbart dansbart og underholdene, en gruppe som gir deg godfølelsen på konsert.» Les hele anmeldelsen her.
Fredag
Mats Wawa
«Det var manglende tilstedeværelse og kontakt med publikum, men det gjorde de opp for med musikken.»
Vår anmelder likte musikken, men savnet publikumskontakt.
Hanne Hukkelberg
«Den lange tiden uten utgivelser har tydelig gitt henne mye inspirasjon og nye vibber.»
Hukkelbergs nye materiale leverer varene, ifølge vår anmelder.
Cashmere Factory
«Gruppa har en enorm tilstedeværelse og karisma – en glemmer lett at man ikke er i en konserthall.»
Bandet bydde på seg selv i aller høyeste grad, mener vår anmelder.
Brutal Kuk
«God stemning, fet musikk, gamlinger som rocker løs. Alt i alt en god opplevelse!» Slik oppsummerer anmelderen konserten med Brutal Kuk, les hele anmeldelsen her.
Barren Womb
Det står bare to stykker på scena, men fy faen de veit å fylle et rom!, skriver vår anmelder om konserten med Barren Womb.
Fight the fight
Er det ikke kjedelig å dra på en konsert med et band du elsker også er det laber stemning i publikum? Hvis du hadde vært en fan av metalcore bandet Fight The Fight ville du kanskje følt det slik under fredagens konsert i Olavshallen. Bandet gir alt, men publikum lar seg ikke rive med.
Amish 82
Den myke og drømmeaktige elektropoppen som av og til grenser mot avant-garde er for så vidt kul, men på scenen føler jeg at det hele blir litt kjedelig. Mest av alt fordi Amish 82 ikke gjør så mange forsøk på å få kontakt med publikum.
Lørdag
Amanda Tenfjord
«Hun skinner mest når hun lar den store stemmen hennes fylle rommet, og jeg håper hun finner sitt særpreg i sin kommende karriere.»
Når det er sagt er det bare ikke så veldig spennende, mener vår anmelder.
Razika
Salen er helt med meg der, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd slik stemning i hele min konsertkarriere, skriver vår anmelder om Razika-konserten.
Samsaya
Jeg var egentlig litt skeptisk til dette sjangerbyttet som nærmer seg artister som Astrid S og Julie Bergan. Heldigvis har hun autoritet og råskap på sin side, og er kulere på scenen enn de fleste.
Ágy
For møtet med Ágy er et møte med en bemerkelsesverdig sterk stemme. Med en solid vokal som byr på motstand, samtidig som den er feminin, minner hun mest om en krysning mellom Alanis Morissette og vokalisten i Sixpence None the Richer, skriver vår anmelder om konserten med Ágy.
Elsa&Emilie
Ved første øyekast ser de ut som to anonyme jenter i slutten av tenårene, men den neste halvtimen avkrefter dette. Det slår meg hvor selvsikre de er på scenen.
Death By Unga Bunga
Det sier seg nesten selv at det nærmest koker over i salen på Rockheim, foran scenen har en håndfull mannfolk allerede begynt å kle av seg og kaste svette t-skjorter på scenen. Bakover i publikum glises det bredt, Death By Unga Bunga klarer å overbevise de fleste.
Emma & The Diamond Hearts
Jeg var vel kanskje litt forutinntatt da jeg kom på Emma & The Diamond Hearts. Ut ifra beskrivelsen forventa jeg egentlig ikke så mye spennende, men det jeg fikk gjorde meg fornøyd.
Pom Poko
Pom Poko var rett og slett en opplevelse. Det var rå energi fra ende til annen.
Mikhael Paskalev
Låtene hans som til vanlig knirker gjennom hodetelefoner med akustiske vibber braker nå øredøvende gjennom salen. Det er skikkelig trykk i hele bandet, og det er rett og slett gøy å se på.
Bokassa
Selv om det er blytungt er Bokassa artig musikk, og en påminnelse om at musikk i de tyngste sjangere ikke bare trenger å være mørk og trist. På konsert kommer dette bra frem, det glises over hele publikum og alle ser ut til å more seg.
Herman Wildhagen
Hos samtlige av bandmedlemmene merkes en nerve som synes like godt i innlevelsen som i det musikalske resultatet. Særlig blottlegges den i låta «Miles»; en digg sang i valsetakt som det er vanskelig ikke å bevege seg til.
