Thundercat – Drunk

Bass-virtuos og vokalist Thundercat har de siste årene gjort seg kjent gjennom samarbeid med blant annet Kendrick Lamar, jazzsaksofonist Kamasi Washington, og elektronikaprodusent Flying lotus. De opptre alle på Drunk, sammen med andre store navn som Wiz Khalifa og Pharrell Williams. Flying lotus har også produsert albumet, og har lagt sitt særegne og eklektiske preg på plata, noe som bidrar til å sveise sammen det varierte låtmaterialet til en helhetlig lytteopplevelse, hvor det alltid er noe nytt å finne.

Jeg digger denne plata, og synes Thundercat har gjort mye for å forbedre seg musikalsk og vise mer av seg selv gjennom å flette inn sin merkelige og nerdete humor i et mer variert låtmateriale, hvor han blander neo-soulen han har jobbet med de siste årene med jazzfusion à la 70- og 80-tallet. Dessverre har han siden sin forrige full-lengder Apocalypse ikke gjort mye med de problemene som hindrer musikken hans i å bli skikkelig god.

Låtene på Drunk og de tidligere platene hans er som regel mellom to og tre minutter lange, og slutter gjerne veldig brått, om de ikke fader ut, som får alt til å høres halvferdig ut. Litt som om du skulle skrevet en hel bacheloroppgave uka før innlevering. Låtene fortjener rett og slett mer variasjon og bearbeiding. Jeg skulle også gjerne hørt mer improvisasjon siden Thundercat og de han har med seg har et utrolig godt samspill, og har vist utallige ganger tidligere hvor kapable de er. Det virker som om låtene er intensjonelt korte for å unngå alt det. Heldigvis har produksjonen fra Flying Lotus reddet mange av låtene fra å bli kjedelige.

Noe av det jeg liker best med Drunk er imidlertid Thundercats humor, som gjennomsyrer plata og gjør den nerdete, litt rar, og til tider ganske cheesy. Det beste eksempelet er kanskje «A fan’s mail» som er den andre låten han har dedisert til katten sin Turbo tron over 9000 baby Jesus Sally, der han synger om at alle egentlig vil være katt. Men, han synger også om tyngre temaer. På låten «Jameel’s space ride» nevner han en frykt for politiet: «Will they attack, would it be `cause I’m black?», og forteller så at han vil sykle ut til stjernene. Det er mye å ta tak i på denne plata altså.

Alt i alt liker jeg Drunk veldig godt, på tross av Thundercats begrensninger som låtskriver, og bruk av kleine synther som ofte går på grensen av det jeg kan takle. Låtene er skikkelig funky og fengende, og tekstene sier mye om Thundercats personlighet. Jeg anbefaler å sjekke ut låtene «Captain stupido», «Walk on by» og «Tokyo».