Unge engasjerer seg mot matkasting

«Aksjon mot matkasting» samlet byborgere på torget i Trondheim på onsdag. Som resultat av at én person i gjennomsnitt kaster 46 kilo mat i året, utkonkurrerer forbrukere både industrien og butikkene når det gjelder matsvinn. Det ville unge, engasjerte folkehøgskoleelever gjøre noe med.

– Det er helt utrolig hvor store områder som brukes til å produsere maten vår, og så blir en tredel av det kastet. Vi fikk helt sjokk da vi startet å jobbe med dette.

Les også: Restmat blir festmat

Les også: Billig kantinemat reduserer matsvinn

For billig mat og manglende kunnskap

Selma Bratberg og Rebecca Biong er elever ved Sund Folkehøgskole i Inderøy. Gjennom faget «aksjonsforskning», et prosjekt i samarbeid mellom Framtiden i Våre Hender og folkehøgskolen, har de lært hvor sammensatt problemet matkasting er. Selv om beregninger fra Framtiden i Våre Hender viser at den norske uvanen årlig fører til like store klimagassutslipp som 240.000 biler, og at «søppelet» inneholder nok kalorier til å mette 600.000 mennesker, fortsetter vi å kaste mat. Hvorfor? Appellant under markeringen, vara til fylkestinget Mette Bjørnsdatter Hafskjold for Miljøpartiet de Grønne (MDG), vet svaret.

– Det er to hovedårsaker. Det ene er at maten er blitt for billig. Mens en norsk familie på 60-tallet brukte 40 prosent av budsjettet sitt på mat og drikke, bruker nå en norsk familie bare 11,8 prosent av inntekten sin på mat. Den andre årsaken er mangel på kunnskap om mat, som for eksempel forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag».

Best før betyr ikke farlig etter

Å fjerne datostemplingen «best før» er noe av det politkerne kan gjøre i kampen mot matsvinn, mener Hafskjold. På landsmøtet til MDG Sør-Trøndelag ble det vedtatt flere konkrete tiltak etter initiativ fra Grønn Ungdom. En lov som forbyr de store matvarekjedene å kaste fortsatt brukbar mat, og krav til butikker om å innføre avtaler med veldedige organisasjoner, er noen av forslagene. I situasjoner der det ikke er behov for donasjoner skal svinn gå til dyrefôr og biogass. Målet er at alle ressursene skal bli brukt.

Rebecca Biong viser til at Frankrike allerede har en lov som forbyr butikker å kaste mat.

– I Frankrike har ikke butikkene lov til å kaste mat i det hele tatt, de er nødt til å donere det bort. Det kunne også vært en løsning i Norge.

Mangler system

Samtidig som torget bugnet av mat som var reddet fra søpla, gikk alt som normalt inne på Rema 1000 Torvet. Daglig leder Sturla Arne Kregnes forteller at de allerede har et samarbeid med Bjørn Eklo, kjent for å dele ut oversskuddsmat til trengende i en årrekke. Det viktigste i følge Kregnes er likevel å bestille matvarer av god kvalitet, i riktige mengder.

– Når fullt brukbar mat går til spille er det jo penger rett ut vinduet for oss også. Vi arbeider hardt for å ikke bestille for mye.

Kregnes virker fornøyd med ordningen Rema 1000 Torvet har i dag, og sier de kaster minimalt. Samtidig understreker Hafskjold i MDG at det mangler et godt system for å lette arbeidet for ildsjeler og organisasjoner som daglig jobber med å redde mat. Bare i Trondheim fins det 16 frysere fordelt ulike steder i byen.

Matsentral i løpet av året

– Fordelingen av overskuddsmat krever enormt med tid og ressurser. Før jul fikk MDG inn i budsjettet for 2016 at det skal opprettes en matsentral i Trondheim. Med en matsentral kan vi redde og gi bort enda mer mat, og sentralen kan være et samlingspunkt for de som trenger det, sier Hafskjold.

Initiativtakerne bak aksjonen mot matkasting sier at de er mange unge mennesker som bryr seg, og håper at de kan påvirke på flere plan.
– Her står vi i dag, og torget er fullt av folk som spiser mat som ellers ville havnet i søppelkassa, sier Selma Bratberg.