«I can't breathe» sa George Floyd mens han ble kvalt. Dette har blitt et slagord for bevegelsen.

Samler seg på Torvet i Trondheim for å protestere mot rasisme både her og i USA

For de som møter opp er markeringene for George Floyd også en markering mot den rasismen mange opplever her i Norge.

Tekst: Benedikt Erikstad Javorovic, Torstein Olav Eriksen

Protestene i kjølvannet av drapet på George Floyd har over de siste ukene spredt seg langt utenfor Minneapolis, byen der mannen ble kvalt av politi under en arrestasjon 25. mai i år. Protester har funnet sted over hele USA, på alle kontinenter og Norges største byer. Trondheim ikke noe unntak. For de som deltar handler ikke dette bare om noe som skjedde med George Floyd, eller noe som skjer med svarte i USA, det handler om en rasisme som finnes over alt.

Molo Abrha sier både egene opplevelser og andres gjør at han deltar på protesten i Trondheim.

– Vi er her for å protestere mot at folk blir undertrykket for rasen sin, for religionen sin. Så viser vi hverandre at vi kan møte opp for hverandre og at vi bryr oss om hverandre. Det at så mange mennesker rundt om kring i verden kan samles og gjøre dette, viser hvor mange gode folk som finnes, forteller Molo Abrha.

Han er en av noen hundre som møtte opp 9. juni på Torvet i Trondheim for protesten We Can’t Breathe / Støttemarkering for George Floyd. Sånn han opplever det har man ikke den samme rå brutaliteten i Norge som man ser i USA.

– De fleste politifolk i Norge er ganske gode, men jeg opplever selv der jeg kommer fra, Kolstad, at politiet kan ta i bruk mye makt. De prøver alltid å vise at de har makt over meg.

Les også: Dette blir oppussingsprojektet til UKA-21.

Det er estimert at mellom 500 og 800 mennesker deltok på protesten 9. juni.

Representerer opplevelsene til alle minoriteter

Marshalee Jones tror at mye av endringen vi må se i Norge starter i skolene.

For de som er møtt opp her representer ikke ideen og bevegelsen Black Lives Matter kun svarte, men alle minoriteter. Marshalee Jones opplever at minoriteter i Norge ofte blir lempet sammen i en gruppe og det de definitivt har til felles er at diskriminering er alt for reelt.

– Det er litt skjult her, ikke så overtydelig som i USA, men vi som minoriteter opplever det hele tiden, sier hun.

Det som spiller seg ut på Torvet er hele tiden en blanding av det som skjer i USA og det som folk opplever her. Plakater i folkemengden finnes både på norsk og på engelsk. Fraser som «No Justice, No Peace» har blitt hørt i amerikanske protester og ropes også på Trondheim Torg i et internasjonalt antirasistisk språk.

En annen velkjent del av dette språket har blitt å knele i protest, startet i 2016 av fotballspilleren Colin Kaepernick. På Torget knelte man i nesten ni minutter, like lenge som politimannen knelte på halsen til George Floyd før han døde. I slike øyeblikk blir ni minutter en evighet. Stillheten bryter opp talere som etterspør inkludering og mangfold og rop om at «Black Lives Matter».

Les også: Kravene som stilles til danserne på toppnivået i ballett er noen av de strengeste i verden. Dette drypper også ned på amatørnivå.

I stedet for et minutts stillhet knelte demonstrantene i nesten ni minutter, like lenge som George Floyd ble kvalt.

Man må både være antirasist og aktivist

– Det finnes flere svarte menn i fengsel i USA i dag, enn det var slaver, da kan du tenke deg hva slags situasjon det er for svarte der, sier Ibo.

Han setter pris på at man i Norge kan ha en fredelig protest mot problemene både her og i utlandet.

– Jeg er en svart mann som kommer fra Zanzibar og har bodd her lenge. Jeg har opplevd rasisme, men det at vi kan samles her fra alle raser uten at det blir vold og uten at politiet slår folk med batonger, det er fantastisk og det er ikke noe alle opplever, sier han.

Betty og Ibo kommer til saken med ulike bakgrunner. Flere bærte skilt i minne om Eugene Ejike Obiora som ble kvalt og døde i 2006 etter Trondheimspolitet tok et halsgrep på ham.

Det er heller ikke bare minoriteter som har møtt opp på Torget denne dagen, mennesker av alle farger og alle aldre møter opp også for å vise solidaritet.

– Jeg er her som en hvit dame for å vise at jeg må skjerpe meg og at samfunnet må skjerpe seg. Rasisme er sykt mye mer utbredt enn jeg noen gang trodde og det vil jeg ikke være med å opprettholde, sier Betty.

Hun sier at hun i det siste også har blitt utfordret på egne innlærte fordommer, som kan være ubehagelig, men som hun mener er utrolig viktig å snakke om.

– Det er greit nok å være antirasist, men jeg har innsett at jeg også må være aktivist og være med på kampen, sier hun.

Les også: I et lite rom på folkebiblioteket forsøker disse NTNU-akademikerne å forhindre folkemord.

Å protestere under korona

Selv om mange var samlet for å protestere rasisme, var koronaviruset til stede i folks bevissthet.

Det er også spesielt å se så mange mennesker samlet igjen etter det som har skjedd de siste månedene. Etter å vært distansert i så lang tid, har dette fått folk til å igjen møte opp i store grupper. Mange er ikledd ansiktsmasker og forsøker å holde en avstand fra andre oppmøtte. Sånn Marshalee ser det er dette et spesielt øyeblikk og det hadde ikke vært mulig å bare vente noen måneder med disse protestene.

– Det viser hvor viktig denne saken er, at man er villig til å kanskje sette seg selv i fare også, sier hun.

Det samme mener Molo.

– Denne pandemien kommer til å være her en stund, men det er likevel viktig at vi samler oss og forsøker å utgjøre en forskjell, forteller han.

Når talene på Torvet avtar, går folkemassen ned i Olav Tryggvasons gate for å bli hørt. Det gir en midlertidig avbrytning i trafikken, men når drosjesjåførene tuter er det ikke for å klage. De jubler og tuter om hverandre når prosesjonen går forbi. Det er slutten på denne markeringen, men ikke slutten for demonstrasjonene eller håpene de som deltar har for endring.

Flere i trafikken viste sin støtte for protesten.
Powered by Labrador CMS