Slik leser Sit hvordan du vil trene

Tekst: Andreas Alstad, Audun Fegran Kopperud

I en tid hvor stadig nye treningstrender vokser fram, kan det være utfordrende for en organisasjon som Sit å tilpasse seg. Når det nå er en tendens til mindre lagidrett og mer individuelt rettet trening for studentene, forteller velferdsdirektør Espen Munkvik at de gjør det de kan for å bruke ressursene sine på best måte.

– På Portalen og Moholt har vi ikke areal som er egnet for grupper eller lag. Der kan man drive med spinning, vektløfting, og løping på mølla, poengterer Munkvik.

I 2021 skal i utgangspunktet Sits nye flaggskip stå ferdig i Elgesetergate 10, selv om forslaget til statsbudsjett som ble offentliggjort forrige uke, stikker kjepper i hjulene for disse planene.

Bygget i Elgesetergate 10 skal bli et moderne flerbruksanlegg som i tillegg skal huse helse- og sosialfagutdanningene på NTNU. I den anledning forsøker Sit gjennom studentpolitikere å fange opp hva studentene vil ha, slik at arealene i nye Elgesetergate 10 blir brukt på best mulig måte.

– I Velferdstinget har de en egen idrettsansvarlig studentpolitiker, som har en gruppe frivillige studenter rundt seg. De bruker vi som sparringspartnere med tanke på trender. I tillegg samarbeider vi med NTNUI og de andre studentidrettslagene, og hører hva de tenker rundt nye former for aktivitet.

I tillegg til samarbeid lokalt og nasjonalt, forteller Munkvik at Sit er med på fagfora for nye trender innen bransjen. Velferdsdirektøren innrømmer dog at det er utfordrende å henge med.

– Det er åpenbart vanskelig å treffe på alle trender. Man må se det ganske mange år i forveien for at man skal treffe på hot yoga-trening. Da må man nesten bygge seg et badstuerom.

Bygd opp rundt NTNUI

Da idrettsavdelingen til samskipnaden ble dannet i 1996, var det på bakgrunn av et ønske om å ha et samlet idrettstilbud for alle studenter i Trondheim. HiST var nettopp opprettet, men idrettsbygget på Gløshaugen ble først og fremst brukt av Gløshaugenstudenter fra det ble bygd av gamle NTH i 1966.

– Målet er å stimulere studentens trenigsaktivitet.

Strategien vår er å støtte opp under studentdreven idrett. Vi prøver å være tettest mulig på studentidrettslagene, utdyper velferdsdirektøren.

Den største utfordringen Sit har, er å få gjennomsnittsstudenten til å bevege seg mer. De som har drevet med idrett før de begynte å studere, vil ofte fortsette med det også i studentlivet. Enten ved å melde seg inn i et idrettslag, eller begynne på studio.

– Det vanskelige er å engasjere de som sluttet med idrett da de var 14 og ikke har fått pulsen over 120 siden. Vi lurer på hvordan vi kan få tak i de og hva slags utstyr de vil ha. NTNUI Rumpeldunk er et supert initiativ, der mange kan bli engasjert av noe helt nytt, og hvor alle stiller på bar bakke, forteller Munkvik engasjert.

Idrettslagene har tradisjonelt en viktig posisjon i Norge med tanke på å få folk i aktivitet. Trenden på nasjonalt nivå er dog at færre driver med lagidrett. Måtene man trener på individuelt, skifter også hyppig.

– Så lenge det er takhøyde og bjelker i taket, kan man borre inn og bytte etter hvert. Mye av de individuelle treningsapparatene er på hjul, så de kan man trille inn og ut. Fleksible areal der man kan henge opp slynger og fylle inn nye apparater, blir viktig framover.

Mekanismene bak treningsavgiften

Fram til 2011 holdt treningsavgiften seg rundt 600 kroner i året. Etter Sit begynte å leie privat hos Portalen, økte prisen gradvis fram til den stabiliserte seg på 1 700 kroner i 2015. I matrisene for prosjektet Elgesetergate 10, opererer Sit med at treningsavgiften mest sannsynlig vil stige.

– Nå skal man etter planen erstatte Portalen med Elgesetergate 10 som dere leier av NTNU. Studenter vil kanskje lure på hvorfor prisen går opp, når man kutter Portalen og går til NTNU igjen?

– Det er ikke avtale om fristasjon i Elgesetergate 10. Intensjonen vår er å holde prisen lavest mulig, men vi er avhengig av å ha et kvalitetsmessig bra tilbud. Vi snakker jevnlig med NTNU om hva slags areal det er på fristasjonene. Vi er avhengig av at NTNU synes tilbudet er bra, for at de skal betale leien. NTNU er igjen under press fra utdanningsdepartement, forklarer Munkvik.

Det kommende idrettsarealet i Elgestergate 10 er mellom 4 500 og 5 000 kvadratmeter. Det er mer enn dobbelt så stort som Portalen. Areal er det man betaler for, derfor er haller og saler noe som presser på treningsavgiften.

– Grunnen til det er at de legger beslag på veldig stort areal og volum. Det er kvadratmeter og fort tre etasjer som trengs for en hall. Skulle vi tenkt kun økonomi, ville vi prioritert å flytte apparater inn i disse arealene. Det hadde tatt liv av idrettslagene, så det er ikke aktuelt. Hvis man skal tjene penger på det, som de kommersielle gjør, satser man på de individuelle trendene.

NTNUs initiativ

Sit har gitt Velferdstinget ansvaret for å jobbe med å gjøre Elgesetergate 10 til fristasjon. Kjedereaksjonen starter med NTNU. Høyere leiepris for Sit, gir utslag i høyere treningsavgift for studentene. Leder Thomas Eriksen for Velferdstinget forklarer en komplisert situasjon.

– Elgesetergate 10 er et prosjekt som ble startet ved HiST. Det hadde vært kjempeflott med en avtale om fristasjon, men det som ligger til grunn er en avtale mellom HiST og Sit. I den avtalen ble det ikke spesifisert at idrettsarealene skulle være fristasjon. Velferdstinget snakker om fristasjon i alle fora vi har mulighet, men initiativet må komme fra NTNU.

Eriksen forteller at det koster NTNU mye å gi fristasjon, og handler om deres prioriteringer. Sit har også mulighet til å påvirke treningsavgiften, ved hvordan de bruker semesteravgiften. Det handler bare om prioriteringer.

Ser man bort fra leieprisen, har Sit mange andre kostnader ved å drive et treningstilbud. Sit deler inn i personalkostnader og utstyrskostnader. Resepsjonister, treningsveiledere, gruppetimeledere, og vakthold får betalt, i tillegg til de som setter opp turnus for nevnte roller.

– Vi har et resultatkrav på to prosent. Vi sparer penger til fremtidig innkjøp av utstyr. Når man åpner et nytt senter, kjøper man alt nytt der. Alt utstyr som står i sentrene er betalt av Sit. Der man får en tredemølle på XXL for mellom ti og tyve tusen, koster en sentermølle fort opp mot hundre tusen. En sentermølle må tåle mye mer belastning, utdyper velferdsdirektøren.

Munkvik forklarer at de møllene som går mest på Sit sine sentre, går stort sett fra åtte om morgenen til åtte på kvelden. Det gir fort lignende turtall som en personbil i løpet av et år.

– Når man begynner å telle opp antall møller på sentrene og at levetiden er på drøye fem år, kan man tenke regningen i de bølgene når mange må byttes ut samtidig.

– Man skal bli møtt av folk

– Flere av billigkjedene blir helautomatisert. Mindre resepsjoner og derav mindre personalkostnader. Er det aktuelt for Sit å nedbemanne noe?

– Vi har tatt et valg om at det er viktig at man treffer folk. Det rapporteres om større ensomhet og psykiske lidelser blant studenter. Vi tenker at det er bra at man blir møtt av noen. Det er et valg vi har tatt at det er et menneske som sier «Hei» og som man kan spørre om man lurer på noe, og ikke en algoritme som sier når neste time er.

Munkvik mener det er en verdi i seg selv at det er personer som beveger seg i treningsarealene, og at man kan spørre om hvordan man bruker en maskin, løfter vekter eller hva det skulle være for noe.

– Det handler litt om den kvaliteten vi mener studenter fortjener, avslutter Velferdsdirektøren.